DAGBOK INKA TRAIL 1. - 17. OKTOBER 2011

Sjå bilder frå turen nederst på sida.

SØNDAG 16. OKTOBER

Queridos amigos!

Vi har hatt et vidunderlig jungeleventyr! Varmen og luftfuktigheten var til tider overveldende, men det var ogsaa opplevelsene!

Vi ble fraktet oppover paa elva Madre de Dios i motorisert elvekano, til en helt ny og flott jungellodge paa torsdag. Der begynte utforskingen av elva og skogen straks. Paa elvetur i moerket saa vi caymaner langs elvebredda. Og saa var vi seaa heldige at vi fikk et naermoete med en capibara (elvesvinet er verdens stoerste gnager, et vanligvis svaert saa sky dyr) med barn: en liten baby og en litt stoerre storebror. Paa vandring i skogen saa vi broeleapene som hadde vekt oss med sine merkelige ul om morgenen, vi saa store arapapegoeyer, firfisler og fantastisk vakre sommerfugler. Paa padling i en lagune saa vi mange flotte fugler, blant annet den merkelige Hoatzin (ogsaa kalt stinky bird), som tilbringer hele sitt liv i traerne rett ovenfor vannkanten - den er ikke saa god til aa flyge, men veldig god til aa klatre fordi den har en ekstra klo paa foettene. Det morsomte var allikevel at vi saa en hel flokk med de utrydningstruede og strengt beskyttede kjempeoterne som vanligvis holder seg godt skjult i lagunen. Og paa nattevandring i skogen ble dukket mange spennende skapninger opp: tarantellaen kikket opp av hullet sitt, en skorpion vandret over stien og en roed slange buktet seg vekk fra oss mens natteapen satt stille langt oppe i treet sitt.Vi har vaert kjempeheldige med opplevelsene i jungelen - og gruppa er enige om at det maa vaere fugleskitten paa Ballestasoeyene som gjorde susen!

Naa er det sightseeing i Lima som staar for tur - foer jeg tar med gruppa ut til flyplassen og de begynner paa reisen hjemover. Jeg tror og vet at de har masse minner og fulle minnekort med hjem. Det blir nok flere bilder og fortellinger naar dere treffes.

Jeg vil takke alle sammen for en kjempeflott tur - dere har vaert et utrolig hyggelig bekjentskap! Muchas gracias - tusen takk! Og saa avslutter jeg som de gjoer paa quechua. Paa quechua sier man nemlig ikke adjoe, man sier paa gjensyn - vi ses igjen:

Tupananchiskama!

ONSDAG 12. OKTOBER

Vi har hatt en flott tur!

Man kan fort bli litt forvirret naar det er snakk om InkaTrail, for det finnes faktisk ikke bare én InkaTrail.. For aa binde sammen sitt enorme imperium, Tahuantinsuyu, bygde inkaene nesten 40.000 km med stier og veier - fra Quito i Ecuador, til Santiago i Chile og oest til Mendoza i Argentina. Disse stiene ble blant annet brukt av de saakalte Chaskis, budbringere som loep med beskjeder til og fra Cuzco og imperiets herskere.

Den Inkatrail vi har gaatt er dog den "offisielle" Inkatrail, naermere bestemt den 4 dagers lange turen fra Km 82 (som heter saa fordi stedet er 82 km fra Cuzco, verdens navle, og dermed km 0) til Machu Picchu. Turen er totalt 39 km lang og tar oss gjennom groenne daler, opp og ned veeeldig lange bakker, over fjellpass paa 4.200 m.o.h., forbi fantastiske kulturminner og vakker natur - for til slutt aa ende opp ved et av verdens syv underverk: Machu Picchu. Etter tre netter i telt og nesten 4 dager til fots kom vi i dag frem dit. Vi vaaknet grytidlig i dag for aa begynne aa gaa i regn, men borte var alt graavaersmismot - som taakedottene som fordampet rundt fjellet - naar regnet stoppet og vi sto paa toppen av "Sun gate". Machu Picchu laa for vaare foetter!

Vi har hatt en kjempeflott tur. Naa er alle nydusjet og snart klare for enda flere opplevelser. I morgen tidlig reiser vi til jungelen!

- Anna-Marie

SØNDAG 9. OKTOBER

I dag startar dei å gå Inka Trail fram til Machu Picchu, kanskje høgdepunktet på Peru-turen. I 4 dagar skal dei traske gjennom fantastisk og dramatisk natur i Andes-fjella. Det er ingen mobildekning i dette området, så eg reknar med å få neste oppdatering frå Anna-Marie på torsdag.
Her kan du lese fleire detaljar om kvar dagsetappe på verdens mest berømte sti - Inka Trail.
- Jarle

LØRDAG 8. OKTOBER

Allillanchu!

Ordet ovenfor uttales ajijantsjo, og er quechua for "Hei, hvordan gaar det?". Vi maa laere oss litt quechua, inkaenes spraak, naa som vi er i Inkaenes rike.

Vi har fulgt inkaenes fotspor i flere dager naa, og skal fortsette med det helt fram til Machu Picchu - inkaenes glemte by.

Legenden sier at den foerste inkaen, Manco Capac, steg opp av Titicacasjoen sammen med sin soester/kone Mama Ocllo. Solguden Inti saa at det var ufred mellom menneskene paa jorda, og sendte derfor disse to av sine barn til jorda for aa sivilisere menneskeheten. Manco Capac fikk en gylden stav i haanden, og beskjed om at de skulle gaa til de fant det stedet hvor staven kunne stikkes ned i jorda. Der ville jorda vaere fruktbar og der skulle de grunnlegge sitt rike. Manco Capac og Mama Ocllo gikk nesten 400 km, til de kom til det stedet hvor staven sank i jorda. De kalte stedet Qosqo (i dag Cusco), og det betyr verdens navle. Hit har ogsaa vi kommet naa, men vi tok buss vi da.

Inka er engentlig tittelen paa kongen i Inkariket. Hans undersaatter var Quechuaindianere, og mange ulike stammer som han erobret. Inkaene regjerte i 300 aar foer spanjolene kom. Deres storhetstid begynte under Inka Pachacútec som regjerte fra 1438. Inkaene la under seg store deler av dagens Colombia, Ecuador, Peru, Bolivia, Chile og Argentina - et terrotorium paa mer enn 3 millioner kvadratkilometer. Men alle store sivilisasjoner har en gang falt. Inkariket begynte slo alvorlige sprekker da halvbroedrene Atahualpa og Huascár begynte aa sloss om riket og tittelen. Det broet ut krig mellom dem, og midt oppi dette ankom spanjolene. De kom til et rike som allerede var i opploesning. I 1532 grunnla Fransisco Pizarro Lima, den nye hovedstaden i visekongedoemmet Peru.

Men fremdeles er sporene etter Inkaenes storhet mange og svaert synlige, til tross for at spanjolene gjorde sitt beste for aa oedelegge det meste av deres hellige byggverk med mere. Under alle jordskjelv som har rammet Peru opp gjennom aarhundrene har inkaenes murer staatt stoett. Vi har i dag hatt en sightseeing i Cusco og beundret noe av deres fantastiske konstruksjonsarbeid. Og i morra tidlig skal vi begynne aa gaa den saakalte Inkatrail (egentligen liten bit av en av tusenvis av Inkastier) mot byen spanjolene aldri fant: Machu Picchu. Fjellet venter paa oss, og vi gleder oss til aa begynne aa gaa!

Allillanmi (Quechua for "Jeg har det bra") - paa vegne av alle sammen!

- Anna-Marie

FREDAG 7. OKTOBER

Kamisaraki (hei paa aymara)!

I gaar kom vi fram til Puno ved Titicacasjoen, 3.830 m.o.h. Det ble en rolig foerste kveld, med lett mat og akklimatisering til hoeyden. Det var godt aa ligge i senga med en varm dyne naar himmelgudene viste muskler saa det gnistret og haglet samlet seg i gatene.

Men i dag vaaknet vi til en straalende vakker dag igjen. Vi har vaert paa baattur igjen ogsaa - denne gangen i Thor Heyerdahls fotspor: ut til de flytende Uros-oeyene paa Titicacasjoen. Det er et fascinerende samfunn der ute. Mange smaa sivoeyer samlet paa et omraade. Hver oey med opptil 8 familier og sin egen leder. Det gynger under deg naar du gaar. Og vannet skvulper langs kantene. Oppaa disse oeyene bygger de sivhytter som de sover i. Snakk om vannseng!

Urosfolket begynte muligens opprinnelig aa leve i smaa hytter paa sivbaater for aa komme seg unna uroligheter paa fastlandet. Etterhvert bygget de oeyer av det samme sivet. De levde av fiske, sanking og jakt. Det gjoer de i dag ogsaa, men med turismen som hovedinntekt. Og i dag er det litt mer moderne der ute. De smaa hyttene har solcellepaneler og TV. Men innvendig er det veldig enkelt, en seng og kanskje en kommode. Og i et hjoerne ligger klaer, haandverk og fisk om hverandre - fortalte Reidun etter et besoek inn ;-.)

Vel paa land igjen moette vi ei gammel dame med lange, flotte fletter og en bylt med gensere, luer og vanter paa ryggen. Hun smilte stort naar den norske flokken gikk videre - vareutvalget hennes hadde faatt et kraftig innhugg, og naa er de fleste vel rustet mot kulda i hoeylandet :-)

Naa er det siesta og pakking til i morra. I kveld skal vi ut og spise tradisjonell mat og se et folkloristisk danseshow. Det passer utmerket, siden vi befinner oss i folklorens "hovedstad" (det er det Puno kalles her i hoeylandet). Vi hoeres!

- Anna-Marie

ONSDAG 5. OKTOBER

Den heldigste gruppa i verden!

I dag har vi vaert paa sjoen en tur. Ikke hvilken som helst sjoe, vi har tatt en tur ut i Stillehavet - naermere bestemt har vi vaert paa baattur ut til Ballestasoeyene i Paracas. Der var vi ikke alene!

I lufta over oss floey tusenvis av fugler. Lavt, hoeyt, i formasjoner, paa rekke og rad, noen stupte elegant ned i sjoen ogsaa. Havet utenfor Peru er ganske kaldt for disse breddegrader (i dag ca 15 grader), takket vaere Humboldtstroemmen som ikke bare foerer kaldt vann nordover langs kysten, men ogsaa masse naering. Takket vaere Humboldtstroemmen er havet her rikt paa fisk, og fiskeri har vaert og er en av Perus viktigste inntektskilder. Men det er selvfoelgelig flere enn menneskene som har oppdaget rikdommen i havet her. Og derfor myldrer det av fugler paa og rundt Ballestasoyene. Mer enn 200 arter, noen av dem trekkfugler, andre holder til her alltid. I store antall! Havsuler, flere typer skarv, terner, maaker, pelikaner og pingviner. Oyene ser nesten sorte til du skjoenner at det ikke er oeya, men skarv i hopetall som gir fargen.

Saa mye fugler er det der ute at hoesting og eksport av guano (fugleskitt er naturlig supergjoedsel) er big business. Men naa hoestes guanoen bare med mange aars mellomrom, saa vi har aldri sett at det foregaar. Foer i dag.. Naa var det guanohoesting, og menn samlet, renset, og pakket guano i 50-kgs sekker som ble lastet ombord i skip som ventet. Det var interessant aa oppleve.

Det sies foroevrig at det aa bli truffet av fugleskitt der ute betyr lykke, for det skjer nesten aldri til tross for at lufta yrer av fulger over hodene vaare. Jeg mener, ikke foer i dag.. For i dag var visst vaar lykkedag paa alle maater, og det var mange som fikk med seg en guanosouvenir hjem! ;-)

Besoeket paa Ballestasoyene er fascinerende! Og sjoeloevene som poserer baade til vanns og til lands setter ingen demper paa stemningen. Ogsaa de i store flokker, og saaaaa soete da vet dere!

Vi har det lekkert! I morgen drar vi til Titicacasjoen, hvor nye og spennende opplevelser venter.

- Anna-Marie

TIRSDAG 4. OKTOBER

I 1939 floey piloten Paul Kosok tilfeldigvis over det toerre oerkenomraadet Nazca i Peru. Paa pampaen under flyet hans oppdaget han plutselig moenstre i bakken. Linjer, figurer, geometriske moenstre... Det skulle vise seg at det var nesten 300 ulike figurer i sanden, alle gigantiske, noen opptil 300 meter i lengde. Blant dem var en kolibri, edderkopp, ape og en 490 meter lang pil som peker mot Stillehavet. Alle kun synlige fra oven.

Figurene er laget ved at moerk stein er ryddet vekk fra overflaten, slik at den lysere berggrunnen og sanden under kommer til syne. Men hvem flyttet steinene, og hvorfor? Dette er spoersmaal som siden har trollbundet mange. Og noen har ogsaa kommet fram til egne teorier. Den tyske matematikeren Maria Reiche viet hele sitt liv til studier av geoglyfene, som de kalles, i Nazca. Hun mente at figurene tilsvarer stjernebilder og derfor utgjoer en astronomisk kalender. Erich von Danikens teori er ogsaa kjent, og kontroversiell: Disse linjene kan vaere laget av utenomjordiske, og derfor er de bare synlige fra luften.

Andre mener mer noekternt at det maa ha vaert Nazcafolket som laget disse figurene og linjene. Folket i det precolombianske Peru tilbad naturguder. Sola, maanen, fjellene og saa videre var gudemakter som regjerte over menneskenes liv paa jorda. Oerkenomraadet i Nazca er et av de toerreste stedene paa jorda - det regner aldri. Men menneskene observerte at skyer samlet seg over Andesfjellene lenger inn i landet, og at regnet falt der. Derfra kom det elver ned til folket i Nazcaoerkenen. Fjellene skapte regn, altsaa var de guder. Kanskje er figurene deres boenn til gudene (fjellene) om mere regn? Gigantiske boenner - synlig kun fra oven?

Men hvordan de kunne gjoere dette, skape slike perfekte og intrikate moenster i slike usannsynlige dimensjoner.. Det er et annet spoersmaal. Det hoerer ogsa med til historien at Nazcafolket var dyktige haandverkere, de skapte baade flotte tekstiler og keramikk - som var dekorert med moenster. Men ikke de samme som i Nazcaoerkenen. Figurene i Nazcaoerkenen er unike, de finnes kun der.

Og i gaar dro mer enn halvparten av gruppa opp i lufta med smaafly - i gaar var det deres tur til aa forundres over dette fantastiske omraadet. De kom svaert fornoeyde ned igjen! Men har de svarene paa spoersmaalene rundt Nazcalinjene? Dere faar spoerre dem naar de kommer hjem!

- Anna-Marie

SØNDAG 2. OKTOBER

Hola amigos (hei venner)!

I gaar ankom vi alle trygt Peru etter den lange flyreisen. Vi skrudde da klokka 7 timer tilbake og innstilte oss paa peruansk tid og eventyr. Den foerste natta i verdensmetropolen Lima ble tilbragt mi god soevn under dyna, til tross for at det var loerdagskveld - godt aa sove etter 1 doegn paa reise!

I dag har vi kjoert buss til Ica, som ligger lenger soer i Perus kystoerken. Og her er det virklig oerken - naar vi tar turen ut av vaart paradisiske hotellanlegg vel og merke.

Vi kastet oss like godt i orkenoppdagelsen med en gang, og det med fart og spenning! Fra oasen Huacachina (en ekte oase faktisk, med lagune i midten) ble vi tatt med ut blant sanddynene av 3 saakalte sandbuggys. Dette er aapne biler bygd for fart, som suser opp og ned langs sanddynene mens sommerfuglene flyr i magene vaare! Utrolig artig. Og naar vi da faar sette utfor toppen av sanddynen, paa magen paa et brett, med hodet foerst, da er dagens adrenalinkick i boks.

Men oerkenen er ikke bare fart og spenning selvfoelgelig. Den er ogsaa et fantastisk vakkert og rofylt sted. Det er fascinerende at sand kan vaere saa flott. Og det er fascinerende hvor mye sand man har klart aa faa med seg hjem etterpaa.

Mange har dessuten blitt overrasket over hvor fruktbart Perus oerkenlandskap er. Takket vaere Andesfjellene litt lenger inn har Perus golde kyststripe faktisk god tilgang paa vann, og baade overjordiske og underjordiske elver forskyner landskapet og bringer liv til orkenen. Mye av Perus frukt- og groennsaksproduksjon foregaar nettopp her ved kysten, i sanden. Her dyrkes for eksempel den aspargesen vi kjoeper paa butikken hjemme, og faktisk druer - som gaar til en liten, men god vinproduksjon. Det vil si: Mye av druene gaar ogsaa til produksjon av Perus nasjonalbrennevin: Pisco (en klar druebrandy), som produseres i denne regionen.

Peru er et fantastisk diverst land. Landet er hovedsaklig delt i tre deler: Den smale stripen av kystoerken i vest, den frodige regnskogen i oest, og Andesfjellene som gaar midt mellom. I tillegg kan vi fortelle dere at vi i verden har 32 forskjellige klima, og i Peru finnes 28 av disse. Vi er saa heldige at vi paa denne turen skal faa med oss alle de tre delene av Peru, og mange av disse klimasonene. Foelg med oss paa turen videre i dette fargerike landet!

Naa tar vi straks natt, foer vi moeter en ny solfylt og varm dag i morgen!

- Anna-Marie

TORSDAG 29. SEPTENBER

På lørdag, den første dagen i oktober, setter ein kjempestor gjeng seg på flyet i Amsterdam. Dei landar i Lima i Peru heile 12,5 timar seinare... Atlanterhavet er stort!
Anna-Marie er klar til å gi nok ein gjeng reiseglade nordmenn ein opplevelse dei aldri kjem til å gløyme. Dei neste 16 dagane skal dei oppleva dette fantastiske landet med dei voldsomme kontrastane. Dei skal gå Inka Trail fram til Macho Picchu og dei skal ned i verdas største jungel. Dei skal også gå på dei flytande øyane på Titicaca-sjøen og dei skal ut i ørkenen i Nazca. Dei fantastiske Ballestos-øyane står også på programmet. Mange forskjellige opplevelsar på ein tur altså, og det er akkurat det som kjenneteiknar Peru - kontrastar!
- Jarle

Foto: Anna-Marie Haugen og Rita Holdhus