Dagbok Inka Trail 25. jul - 10. aug 2010

 

MANDAG 9. AUGUST


I dag returnerte gjengen til Noreg, sikkert litt slitne etter ein lang flytur, men garantert også fulle av inntrykk frå eit land, ein natur, ein kultur og ein gjestfriheit som ein aldri vil gløyme. Takk til Anna-Marie som på ein utmerka måte igjen har losa eventyrlystne nordmenn gjennom det store Peru-eventyret.

 

Siste oppdatering frå Anna-Marie:

 

Hasta la vista amigos!

I går kveld sa jeg farvel til gruppa på flyplassen i Lima - og de er nå sikkert vel hjemme igjen. Jeg sitter nå på et flyplasshotell i Los Angeles, og savner dem nesten litt ;-) Man blir utrolig sammensveiset og godt kjent i løpet av en tur som denne, nesten som en liten familie!

De siste dagene har også vært spekket med opplevelser. Jungelen var som alltid en stor opplevelse! Vi har reist langt elva Tambopata i regionen Madre de Dios (det betyr “Guds mor“), og bodd i en fantastisk flott jungellodge blant trærne. Vi har sett caymaner og tarantella, og fisket piraya… Og likevel sover alle som babyer i jungelen! Jeg vet ikke om det er sånn for alle, men jeg føler det som om jeg kommer hjem når jeg kommer til jungelen (hmm, det er kanskje det primitive i meg..). Uansett: alle har alltid lyst til å være der litt lenger!

Til slutt var det tilbake til betongjungelen: Lima. Vi spiste oss gjennom en gastronomisk rundreise i Peru på restaurant, og fikk servert et forrykende danseshow til desserten! Dansene og draktene er like fargerike og varierte som Peru selv - med innflytelse både fra Europa og Afrika og hvem vet hvor!

I går, før avreise, avsluttet vi med en sightseeing i hovedstaden. Kjærlighetsparken bød på utsikt ut over Stillehavet, da den berømte Limenske tåken lettet på sløret.

“I byer bygger man ikke monumenter for de elskende”, kunne vi lese der. Men i Lima har de faktisk gjort det, og den lille og romantiske parken er fremdeles populær blant Limas forelskede. Vi har fått en innføring i Limas forhistorie, tiden før Inkakulturen, fram til spanjolenes ankomst i 1532 og til i dag. Og vi har sett etterlevningene av mange forhistoriske limenere; i katakombene under Fransiskanerklosteret!.. Vi hadde en engasjert og humoristisk guide som satte en flott punktum for oppholdet vårt i Peru.

Kjære Bente, Jorunn, Rolf, Kari og Adrian: tusen takk for fine opplevelser sammen, jeg håper å se dere igjen en dag! Hasta la proxima vez! (Til neste gang!)

 

(Alle foto: Anna-Marie Haugen)

 




TORSDAG 5. AUGUST


Det var litt rart å komme tilbake til sivilisasjonen, folkemengden og støyen i dag, etter fire flotte dager i fjellet. "Det har gått så alt for fort", var reaksjonen fra Gøril da vi var fremme ved Machu Picchu i dag tidlig. Og de andre sa seg enige - de kunne godt ha tenkt seg flere dager med vandring i fjellet.

For visst er det vakkert i fjellet. De fire dagene langs Inkatrail byr på variert terreng, klima og opplevelser. Og når man har med seg et team som oppvarter, setter opp telt, og koker femstjerners treretter flere ganger om dagen: "Ja, jeg kunne gått herfra til Ildlandet jeg nå", var Rolfs oppsummering.

Det var en anelse skuffelse blant gruppa da Machu Picchu lå skjult i skyene under oss når vi kom fram til første utkikkspunkt tidlig i morges. Men når det beundringsverdige anlegget litt etter litt åpenbarte seg, kledelig innhyllet i skodde på den rette, mystiske måten - ble alt glemt. Vi fikk en flott avslutning på Inkatrail!

Nå har vi feiret med middag i Cusco, og tatt farvel med Gøril og Synnøve igjen - de to skal reise videre på egen hånd. Og mens jeg skriver dette driver resten av gruppa sikkert med nok en ompakking - denne gang for varmt og fuktig klima.. I morgen reiser vi til jungelen! Der skal vi tilbringe et par døgn før vi avslutter turen i Lima.

Hasta la vista amigos!


ONSDAG 4. AUGUST

SMS frå Anna i Machu Picchu (ja, det er faktisk mobildekning i Machu Picchu...):
En glad gjeng kom i dag vel fram til Machu Picchu etter en flott tur i Andesfjellene. Bilder kommer når vi er vel framme i Cusco igjen.

 

SØNDAG 1. AUGUST


I verdens navle

 

I gaar ettermiddag kom vi fram til Inkahovedstaden Cusco (fra Qosqo, som betyr "verdens navle" paa quechua), etter en lang, men vakker og interessant busstur over Perus hoeysletter. Og vel framme moette vi Goeril og Synnoeve, som hadde kommet fra Ecuador for aa bli med oss paa Inkatrail!

 

I dag har vi begynt aa fordype oss i Inkahistorien. Det er fantastisk imponerende aa se hva de klarte aa bygge og utrette paa noen faa hundre aar! Tenk deg aa flytte steiner som veier over 200 tonn, naar naermeste steinbrudd ligger 4 km unna (i oppoverbakke)!

 

Naa holder vi paa aa pakke og gjoere oss klare til en av turens absolutte hoeydepunkter: Inkatrail! I morgen tidlig, tidlig, drar vi avgaarde for aa begynne paa den 42 km lange turen mot Machu Picchu. Vi gleder oss veldig!

 

Vi lar hoere fra oss naar vi har mobilforhold eller internett-tilgang igjen! Det kan kanskje bli 4 dager til ;-)

 

Masse hilsener fra oss i Peru!

 


 

FREDAG 30. JULI


Kamisaraki (hei på aymara)!

I går ettermiddag kom vi opp til Puno ved Titicacasjøen på 3.800 m.o.h. Akklimatiseringen til høyden og Inkatrail er dermed godt i gang, og det går fint så langt. Hodepine og litt andpustenhet hører med når man stiger så raskt opp over havnivå, alt er helt normalt!

I dag har vi gått i Thor Heyerdahls fotspor og besøkt de gyngende Uros-øyene (de flytende øyene) ute på Titicacasjøen. Vi har også hatt en tur i en sivbåt á la KonTiki og Ra.

For ca 400 år siden bodde Urosfolket ved Titicacabredden. Men det var mye ufred og krig der, mellom to andre store stammer. For å komme unna og få fred, rømte Urosfolket ut på Titicacasjøen i sivbåter som de bygde små hytter på. Disse ble etter hvert utviklet til flytende øyer. Og slik bor Uros-etterkommerne den dag i dag (selv om det ikke lenger finnes fullblods Uro-indianere, i dag er de halvt Uro/halvt Aymara).

Hver øy huser ca 5-6 familier i små sivhytter. En øy tar ca 1 år å bygge med Totora-sivet de høster i innsjøen. Øyene er forankret i bunn, med ca 7 anker, for ikke å drive avsted (de ligger på maks 30 meters dybde). Der lever de i dag hovedsaklig av turisme - det vil si inntektene de får fra våre besøk og fra det de tjener på å selge oss håndverk. Altså er Uros-øyene i dag ganske turistifisert, men det er allikevel en helt spesiell opplevelse! Og det blir mye fliring, både på dem og oss, når de drar damene med inn i hyttene sine og kler på dem sin tradisjonelle damedrakt ;-)

Nydelig vær hadde vi også der ute, en flott dag på Titicacasjøen!

I morgen tidlig setter vi oss på bussen til Cusco, der vi skal ha en gruppeforøkelse. da treffer vi nemlig Gøril og Synnøve, som skal være med oss på Inkatrail!

 



 

ONSDAG 28. JULI


For den som har latt seg skremme av Alfred Hitchcocks "Fuglane" er kanskje ikke Ballestas-øyene det rette stedet, men for resten av oss er det en flott opplevelse! Det mildt sagt kryr av fugler over alt: i lufta, på berget og i sjøen! Enkelte steder er Perus "mini-Galapagos" nesten som dekket av et sort teppe..., av fugler! Skarv, pelikaner, suler, terner og pingviner. Og i vannet leker sjøløvene. Hvis du ikke lar guanolukten sette en demper på opplevelsen, er det lite annet som kan det. Guano (fuglebæsj) ble en stor eksportvare for Peru på 20-tallet, og hvert 5. år "høstes" fremdeles store mengder guano fra Ballestas-øyene for å sendes ut på verdensmarkedet.

Vi hadde i alle fall en fin tur på sjøen! Og hva passer vel da bedre enn å avslutte med sjømat? Vi har nå spist oss inn i et lite stykke himmel på en av Limas beste sjømatrestauranter, der de store bølgene fra Stillehavet slår inn under gulvet. Maten var fantastisk, og nå er vi gode og mette for dagen - både på mat og opplevelser!

I morgen reiser vi opp i høyden. Nærmere bestemt er det Titicacasjøen som står for tur.

 

TIRSDAG 27. JULI

Hola!

Nå har alle sammen flydd med småfly (plass til 4 personer) over de berømte Nazcalinjene i orkenen.

Dette er et område med over 300 gigantiske geoglyfer - gjenkjennbare figurer i bakken: som kolibri, hval, apekatt, hund, edderkopp m.m., samt tringler og geometriske figurer og linjer. Den største er over 300 meter i utstrekning, og figurene kan kun ses fra luften! Hvem laget disse, og HVORFOR?

Det siste er det store spørsmålet. De er sannsynligvis laget av Nazcasivilisasjonen (hvis man ikke heller til Erik Von Danikens teori som tilsier at de er laget av UFOer), og noen av dem er kanskje rundt 2000 år gamle. Teoriene er mange rundt deres tilblivelse. Ingen er sikre. Men det mest vanlige er å tro at de kanskje er beskjeder til gudene, bønner om å få sendt vann fra himmelen. Ikke usannsynlig når man tenker på at det aldri regner her, og at vanntilgangen derfor ofte var og er utilstrekkelig (de får vannet sitt fra elver som kommer fra fjellene). Den tyske matematikeren Maria Reiche viet livet sitt til studier av disse linjene - og hennes teori er at geoglyfene danner en gigantisk astrologisk kalender. Vel, uansett hvem og hvorfor, HVORDAN er et annet mysterium ;-)

På ettermiddagen ble det fart og spenning i sanddynene etter et lite besøk i den romantiske oasen Huacachina. Vi leide en stor sandbuggy med sjåfør som tok oss ut i orkenen "Mad Max-style". Så stoppet vi opp på toppen av en stor sanddyne og fikk utdelt sandboard. Adrian ned i bra snowboardstil først. Så Anna-Marie susende på magen. På toppen av neste, og en enda høyere sanddyne, hadde Bente ombestemt seg - hun ville også prøve! Hun suste avgårde i uant fart, hvinte frydefullt og utbrøt straks hun stanset: "Dette var snadder"! Alle gliste bredt da dagen ble avsluttet med solnedgang over de vakre sandformasjonene. Ørkenen er et merkelig, og fortryllende sted!

Vi har det bare lekkert!

Anna-Marie



SØNDAG 25. JULI

Ya estamos en el Peru!
Nå er vi endelig samlet i Peru!
Anna-Marie og Tito hentet en blid gjeng på fem på den internasjonale flyplassen i dag: Adrian, Kari, Jorunn, Rolf og Bente. Trøtte, men spente!
Lima er en gigantisk metropol. Ca 9 millioner mennesker bor her, nesten en tredel av Perus befolkning på omlag 27 millioner. "I dag er det lørdag, og trafikken er ikke så tett som midt i uka", var kommentaren fra Tito, som fikk gruppa til å lette på øyenbrynene og le... Trafikken er enorm allikevel!
Vi har nå hatt informasjonsmøte og middag. Og selv om det er lørdag blir det ingen dansenatt på byen, etter 1 1/2 døgns reising er alle nå vel i seng for å innhente litt velfortjent søvn. Det er drømmeland som står først på programmet ;-)
I morgen tidlig tas vi med buss sørover langs kystørkenen (her regner det mindre enn 8 mm i året), til Ica. Der venter ørkeneventyr, flytur over Nazcalinjene og sol og varme! Vi gleder oss!
Saludos
Anna-Marie

 

FREDAG 23. JULI

Anna-Marie har no forlatt seglbåten på Fiji-øyene, og er på plass i Lima. Om litt over eit døgn ankommer den vesle gruppa frå Noreg som skal vera med på denne sommarturen til Peru. Følg med her for oppdateringar undervegs.