DAGBOK INKA TRAIL 3. - 19. OKTOBER 2014 (ANNAS GRUPPE)

 

 

FREDAG 17. OKTOBER


Junglen, den kjempestore grønne jungle fyldt med hemmeligheter og merkverdige skapninger.
Her har vi været i tre dager. 40 grader og luften er fugtig for at sige det mildt.
For at komme til lodgen hvor vi bodde sejler man først i båt i 45 min, så går man på en sti i 45 min og så blir man padlet i en mega stor kano i 45 min. Med andre ord, vi er langt inne i Junglen da vi endelig kommer frem. Lodgen ligger ved en svær sø og her går mange af turene til.
Der blev set black cayman - en slags krokodille, masse forskjellige aper, papegøyer i alle regnbuens farger, diverse andre funky fugle, skilpadder på land og i vand, sommerfugle, sommerfugle og sommerfugle, og så så vi en maursluker (eller hvad man kalder den på norsk, den der spiser maur) !!!
Som Jarle har fortalt har jeg desværre været angrepet av en kjedelig slapphet de siste dagene, dette har på beklageligvis lagt en demper på opdateringerne. Så er det sagt.
I morgen skal siste dag nytes her i Lima. En dag hvor alle er frit stillede til at gøre akkurat som de lyster, ingen ting er fast på programmet.
Sidst på ettermiddagen reiser vi i samlet flokk til lufthavnen og vender de solbrendte neser mod det kolde nord :)
- Anna

 




(Foto: Elisabeth Eide)

 





(Foto: Anna Andrea Gerken)

 

 

ONSDAG 15. OKTOBER


Da får i endelig en liten lyd, lenge siden sist :)
Siden sist har vi både gått hele Inca Trail og været på tur i Junglen. To vidt forskjellige verdener kan man vist godt sige! Inka Trail gikk lige som vi kunne ønske os. Vi var kjempetøffe alle mann og kvinner og tog hele turen med storm! Vejret var præcis som vi kun havde kunne drømme om. Varmt og solrikt når vi gik ret frem og nedover, og lettere overskyet når det gik oppover. Første dag på turen er litt som en oppvarmingsdag. Lidt op og ned og ret frem, gennem bittesmå landsbyer med grise, heste og høns og unger. Anden dag går det op op op og til sist ned. Vi passerte et fjellpass på ca 4200 moh og da skal jeg hilse og sige, at skyer og gerne litt kjølig vejr står høyt på ønskelisten. Op kom vi alle i hvert vort tempo, og vi var godt stolte av hinanden :) Bagefter var det nedover og vi fik en smaksprøve på de beryktede inka trapper. De er bygget i stein, og med utrulig varierende høyde kan det være en utfordring at tilpasse skritene sine deretter. Det var en yderst behagelig følelse at komme frem til campen, hvor varmt vaskevann og en fantastisk lunsj ventede os. Tredje dagen er den mest varierte dagen på turen, den er simpelthen så fin! Op og ned og ret frem, på trapper og på stier, med uendelig utsikt over fjellene og gjennom jungleagtig skog.
Denne dagen havde vi og knall sikt og med de mange ruiner vi passerte underveis var det vanskeligt ikke at ha kameraet fremme hele tiden. Ret før campen var vi nogle som var så "heldige" at se fugleedderkop.... Mens andre faktisk var heldige på ekte og så en liten bjørneunge :) man er godt spændt når man går til ro for natten denne kveld, da er der nemlig ikke mange timer til at man endelig får se det man kanskje har glædet sig mest til at se, nemlig Machu Picchu.
Op alt for tidligt, sådan er det bare. Så står man i kø for at komme forbi tjekpoint, før den søvntunge kroppen får gått litt varme i sig og kommer i gang.
Sol fik vi, og jeg har aldrig set Machu Picchu posere så fint før!
Og det måtte vi også, posere det bedste vi kunne, med vakre Machu Picchu i baggrunden.
- Anna

 







(Foto: Anna Andrea Gerken)

 

 

FREDAG 10. OKTOBER


Nu Skjer det, Inca trail starter idag. Vi skal gå og gå og gå, op og ned, gjennom skog og fjell. Selvom der er ganske så stille rundt frokost bordet her kl 05, er man ikke i tvil om at alle glæder sig. Det skal blive så godt at få lidt gang i kroppen og så er det jo ingen hemmelighet at denne tur er vanvittig fin :) Vi er uten internet de neste dagene, bare så i ved det!
Alle hilser masse hjem.
-Anna

 

No startar dei på sjølve Inka Trail, som tar fire dagar å gå. Eg reknar ikkje med å høyre frå dei før dei kjem tilbake til Cuscu tysdag kveld (evt. onsdag i Norge). Sjekk innom her då for å høyra korleis vandringa langs Inka Trail har vore, og ikkje minst besøket i Machu Picchu!
- Jarle

 

 

 

TORSDAG 9. OKTOBER


En kjøretur fra 7 morgen til 5 på ettermiddagen høres kanskje lidt kjedelig ut. Men, det var den bestemt ikke i vårt tilfelle. Vi har kjørt over Perus største høyfjellsplatou, gjennom et goldt og rått landskap. Huse bygget av leire, med gamle teglsten eller strå på taket. Ofte trur man ikke at der bur folk i de husene man ser, for de ligner mer på ruiner end på boliger. Men, når der kommer en gammel kone ut med kosten i hånden eller gardstunet er fylt med unger som leker, da skjønner man at det er noens hjem! De er fattige her og bebyggelsen er spredt, men man ser kontinuerlig tegn på liv. En flokk kuer vogtes af en mann med en pinde, en kone kommer cyklede i siden av veien med skørtet rundt knærne. En flokk små barn i uniform kan kun være på vei til skule, selvom man nesten ikke kan skimte et hus i det fjerne. Større flokke av ku og alpacca vogtes av noget der må være hele familier, og ofte ser vi (hvad der ser ut til at være) gamle koner, foroverbøjede, bærende på et tungt lass i de farvestrålende tøjstykker som brukes til dette, på vei et eller annet sted hen. En hverdag er i full gang.
Vi kjører gjennom små landsbyer og gør holdt engang i blandt for at tømme blæren og kjøpe mere drikke. En landsby som er ganske utilfredse med valgets resultat (der var regions valg i Peru i søndags), har blokkeret veien vi skal, og vi må vente til politiet får orden på opptøyene. Vi stiger fortsat sakte oppover, til vi når Raya på 4.335 moh, et fjellpass med en fin fin utsikt til de høye fjelle rundt. Her er der selv sakt også mulighet for at kjøpe litt lokale varer.
Her er regions skillet mellem Puno og Cusco, så fra nu av kjører vi nedover mot Cusco, incaernes gamle hovedstad. Vi besøker Raqchi, et fascinerende område med ruiner fra Inca tiden. Hvor dette før i tiden var et sted man dro til for at sanke steiner til diverse nybygninger, er det nå blitt et sted som de lokale er stolte av og tar vare på. Der er komt en skule, hvor de lokale lærer bla. Engelsk, således at de kan guide folk rundt og der jobbes iherdig med restaurering.
Da vi kommer inn i Cusco regionen, går der ikke lang tid før man legger merke til skiftet, både i klimaet og i bebyggelsen. Nesten alle huse har blikktak (kjempe kjekt at ha, da de holder "evig" og de er et statussymbol, det er det man vil ha:) Dalende er frodige, gresset er grønt og hvor der er mulighet dyrkes jorden med diverse afgrøter. Her avles en stor del av de små søte coy (marsvin) som må lade livet for at ende på tallerkenen, enten til en skremt turist der trodde han var tøff, eller til en fornøyd lokal der skal ha en festret.
Her til middag fik Bjørn og Lise faktisk coy, dog lettere "kamuflert", men de så ut til at nyte det!
Ja, vi er fremme i Cusco. Det har vært en lang dag, men en deilig dag. Tankerne kan rigtigt svev frit, når man reiser sådan som vi har gjort idag.
I morgen venter en dag pakket med oplevelser i denne vakre by.
Nu vil vi sove godt, ha det :)
- Anna

 




(Foto: Anna Andrea Gerken)

 

 

ONSDAG 8. OKTOBER


Uros øerne.
Idag har vi besøkt Uros øyerne, et flytende øysamfunn som ligger i Titikakasøen.
Turen til havnen hvor båten vår ventede, foregik på kongelig vis i tuk tuk cykel taxier. Make til små seige manneben finnes intet andet sted, der skal virkelig tråkkes i pedalerne!
I havnen var der staselig parade, militær parade, en feiring/symbol på løsrivelsen fra Chile. I lange rekker stod de soldatene, med gevær over skuldrene og tungen lige i munnen. Ombord på båten fortalte vores lokale guide Jorge, alt hvad vi måtte ønske at vide om søen og Uros. Vi besøkte en øy med dens innbyggere. Der bor ca 5 familier på hver øy, ikke flere, da blir det bare krangling siger vores vært :) Vi får på pædagogisk vis billedligt fortalt hvordan en sådan øy skapes. Det tager et heilt år, før den er klar til beboere, og der ligger mye arbeide bak. Alt er bygget av totorasiv, et tykt grønt siv som vokser her. Huse, senge, båte, suvenirs, brændsel, og den fungere også som mat! Disse høstes med en form for le, et langt skaft med en super skarp lille kniv i enden.
Vi fik komme inn i husene og flere fik en liten prat samt en god handel med de lokale. Kvinnene lager handverk, primært i form av brodering av tepper og pute træk. Mennene står for alt lavet av siv. Likeledes er det kvinnerne som lager mat og hovedsageligt passer unger, mens mennene er ute og fisker. Turisme spiller en rolle i økonomien her, men det gør handel samt bytting av varer sig imellom og.
I morgen går turen mot Cusco, en fantastisk by som vi alle gleder os til at opleve.
Den lange busstur dit starter tidligt, så nu vil vi sove.
- Anna

 






(Foto: Anna Andrea Gerken)

 

 

TYSDAG 7. OKTOBER


Da er vi her, høyt oppe, i utkanten af perus største høyfjells platou. Puno blir også kaldt "Capital folklórica del Perú". Dette er højsædet for artistisk og kulturell utfoldelse, byen for musik og dans. Generelt betyr musik og dans mye for det peruvianske folket, men her i Puno tar de heilt av!!!
Hvert år i februar er en kjempe fest, for at feire "Virgin de la Candelaria". Her danses der i gaderne, under store opptog og der er regionale dansekonkurranser. Det er det største danse/musik event i hele Peru og blandt de tre største i hele Sør-Amerika! På lik linie med carneval i Rio de Janeiro, og det siger jo ikke så lidt :) Byen her er så veldig annerledes end hvad vi hittil har set. Det er på en måte litt som om vi er komt midt inn i hjertet av Peru. Kulturen stråler os i møte, på en heilt fantastisk ekte vis. Og kanskje det er det som gjør det, at det hele føles så fint her, at det som vi ser, er ekte! De går fortsat i traditionelle klær, ikke pga turister, men fordi det er sådan de er. Folk her til fjells er sjikkelig lavstammede, små og gerne litt brede i det. Damenes traditionelle vide skørter, hjelper også godt til med at få denne herlige lettere runde figur.
Ihh hvor er der så utrulig meget at fortelle, at det blir vanskeligt at stoppe....
Nå, men her er vi ihvertfald, i Puno. Vi har spist mat og gått litt rundt og fått en fornemmelse av byen. Jentene har kjent litt på shoppingfeberen, som er et ganske kendt fenomen her i Peru. Den begynner gerne i Puno og kan vare i flere dage, men er ufarlig :) Alle 11 går vi sakte sakte, hviler så mye vi kan og drikker mere vand end vi egentlig kan. Alle er i særdeles fin form og koser sig. Dog blir det en tidlig kveld på alle mand og kvinner. Vi skal nemlig samle krefter til morgendagens strabaser, som består i at nyte en deilig dag på Titikakasøen.
- Anna

 




(Foto: Anna Andrea Gerken)

 

 

MÅNDAG 6. OKTOBER


Efter en actionfylt promenade i den Lima'ske kvelds trafik, er vi kommet trygt, både fra og tilbake til hotellet! Middagen er blitt indtatt, på en veldig koselig liten restaurant her i Lima. En restaurant som er blandt favorittene til de lokale og det skjønner vi godt. Fantastisk mat og atmosfære, i godt selvskap, ja da blir det ikke mye bedre :) Bjørn, Atle, Sigrunn og Harold startende dagen med en magisk flyvetur over Nasza linierne. Alle andre nød en laaaaang frokost, deretter solen. Hotellet vi har boet på i Paracas er så utrulig fint, og det er vanskeligt at pakke sekken og komme sig videre. Men.... Når man veit at hver dag byr på nye fantastiske oplevelser, ja da er det jo som at gå fra et paradis til et annet, og det er jo ganske greit :) I morgen blir en litt speciel dag. Vi flyr fra 100 moh, til Juliaca, deretter med bus til Puno som ligger på ca 3.830 moh. Det er noget som kanskje får pusten fra de fleste. Delvis pga den tynnere luft, men helt sikkert også fordi det er litt av et syn der venter os. Når Titikaka søen plutselig syner frem blandt fjellene, ja da må man lige blinke en ekstra gang for at tro at det man ser er sandt!
Det er på en måte som om en ny etappe av turen begynner i morgen.
Bring it on, siger vi. Og god nat til jer herfra Lima.
- Anna

 







(Foto: Anna Andrea Gerken)

 

 

SØNDAG 5. OKTOBER


Vi har vandret rundt i Lima, set skulpturen "El Beso"-en hyllest til kjærligheten, i kjærlighets parken i Miraflores. Vi har besøkt San Francisco klosteret (14 munke bur der her) og gået rundt dypt dernede i katakomberne, omgivet af tusindvis av menneskeknokler og kranier! Ganske spesielt, og ikke et sted for folk med tendens til klaustrofobi... Vi har set diverse gamle utsmykninger; malerier, vægmosaik og smukt utskårne træverk.
Og så har vi kørt sørover til Paracas. Denne kjøretur setter noget igang innen i. En virkelighet som mange kanskje ikke har hatt så tet inne på livet før, bliver plutselig veldig synlig. Veien går gennem ørken landskapet, som finnes langs hele den peruvianske kyst. Ufruktbart og særdeles ubeboeligt virker det til at være, men dette er helt feil! Her er faktisk fylt med liv. Små landsbyer, frukt plantasjer med mandariner, appelsiner og druer, små samfunn som er i stadig utvikling. Der skjer mye her, industrien blomstrer og folk kommer hertil fra bjergene, i håpet om et bedre liv.
Igår var vi på båt tur til Ballestas Islands. Et rikt fugleliv, skaper trafik kaos på himmelen over os. Store pelikaner og allverdens sjøfugle holder til her. Op mot 300.000 fugle er her på øerne. Tallet har vært mye større, men grundet ændringer i hav og fiskebestande er bestanden fallet noget. Hvert 7 år høstes guano, fugledrit fra klippene. Da bur her ca 400 folk i ca 3 måneder. De samler drit fra morgen til kveld, drit som eksporteres til hele verden, som fertiliseringsmiddel til marker og jorde.
Sjøløver og sæler hilser os fra klippene, hvor de gryntende bakser sig til rette for at nyte solen og fordøje frokosten. Her lukter fisk og drit men utrulig fascinerende, det er det :) Ettermiddagen bød på byggy ride, ekstreme edition. Vanvittig morsomt er det, at suse i full fart gjennom dette landskap af sandbjerge. Sandboarding, med vinden i håret og sandet fygende efter, det er skikkelig gøy. En fantastisk solnedgang, hvor hele verden smelter sammen, og bjergene synes uendelige. Ørkenen er et fantastisk sted. Fyldt med sand overalt, tilbake til hotellet og nyte en sidste kveld i dette paradis.
Vi har hat så travelt med at ha det gøy og opleve, at denne Opdatering kom litt seint, beklager :) Alle har det kjempebra, og hilser hjem til familie og venner.
- Anna

 

 

FREDAG 3. OKTOBER


Der måtte springes, men heldigvis var de så spreke, at de rakk flyet i fra Amsterdam!
Lima, Perus kjempestore hovedstad, med nesten ti millioner innbyggere, tenk jer det! Larmende, luktende (på godt og ondt) skremmende og samtidig tiltrekkende, fargerike, mangfoldige, levende Lima. I morgen skal vi se litt nermere på det hele. En spændende sightseeing efterfulgt av en meget speciel kjøretur, venter os nemlig efter en tiltrengt nattesøvn.
Eventyret kan begynde :)
- Anna

 

 

KLAR FOR AVREISE


Denne hausten var interessa for Inka Trail så stor at eg måtte dele deltakarane opp i to grupper. Ei leda av Anna Gerken og den andre leda av Brynjulv Eide .

 

Anna si gruppe består av Lise, Marit, Harald, Bjørn Terje, Sigrunn, Harold, Tove, Jan-Eirik, Inger Lise, Knut, Maria, Gaute og Atle.

 

På denne turen skal dei oppleva så mykje forskjellig at eg oppfordrar alle å ta ein kikk på det detaljerte dagsprogrammet for å halda tritt med gjengen etter kvart som turen skrider fram. Dei skal gå Inka Trail, besøka Machu Picchu, bu i jungelen, på båttur til dei flytande øyane på Titicacasjøen og mykje meir.

 

Følg med på denne sida framover - me oppdaterer med få dagars mellomrom.

 

Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka

 

Bilete frå tidlegare turar (Foto: Anna-Marie Haugen og Jarle Trå)