• Kilimanjaro
  • Inka Trail
  • Newtontoppen
INFORMASJON ANGÅANDE KORONAVIRUSET
NYE TURAR I 2021:  AUSANGATE / RAINBOW MOUNTAIN / MACHU PICCHU  OG  MERA PEAK
SVALBARD:  NEWTONTOPPEN SKIEKSPEDISJON  ER SATT OPP I APRIL/MAI 2021
KILIMANJARO

KILIMANJARO

Me går Machame-ruta, den flottaste ruta på fjellet.

Les meir

ACONCAGUA

ACONCAGUA

Aconcagua er det høgaste fjellet i Sør-Amerika.

Les meir

MERA PEAK

MERA PEAK

Ny tur til det høgaste trekking-fjellet i Nepal!

Les meir

INKA TRAIL

INKA TRAIL

Denne turen er verkeleg Sør-Amerika i eit nøtteskall.

Les meir

ELBRUS

ELBRUS

Elbrus er Europas høgaste fjell.

Les meir

ATLASFJELLA

ATLASFJELLA

Atlasfjella i Marokko er alpine, eksotiske og varierte.

Les meir

EVEREST BC / LOBUCHE EAST

EVEREST BC / LOBUCHE EAST

På denne turen kan du pirka verdas aller høgaste fjell på leggen.

Les meir

SVALBARD SKITUR

SVALBARD SKITUR

Svalbard er kanskje eit av dei flottaste arktiske naturområda i verda.

Les meir

NEWTONTOPPEN SKIEKSPEDISJON

NEWTONTOPPEN SKIEKSPEDISJON

Ein litt lenger og tøffare tur enn Svalbard skitur.

Les meir

MOUNT KENYA

MOUNT KENYA

Bli med til Mount Kenya-massivet i Afrika!

Les meir

SVALBARD FOTTUR

SVALBARD FOTTUR

Svalbard eksploderer i ein intens og kort sommar nokre få veker i august.

Les meir

MSAMARIA

MSAMARIA

Hjelp barna på Msamaria Center for Street Children ved foten av Kilimanjaro.

Les meir

 

DAGBOK KILIMANJARO 19. FEBRUAR 2020

 

28. FEBRUAR

Etter å ha fått pakket ned illeluktende turtøy og funnet frem shortsen, forlot vi hotellet tidlig torsdag morgen i 2 komfortable safaribiler. Karene som førte dem, viste seg raskt å være både svært hyggelige, kunnskapsrike og sjåfører vi nordmenn kan like - for tross at de holdt seg til fartsgrensen de 4 timene vi kjørte til Tarangire National Park, ble vi passert av det meste, tilogmed rutebusser - i yttersving!

På veien lærte vi mye om områdene vi kjørte gjennom, og særlig om masaiene, som vi så i økende grad når vi nærmet oss Tarangire. Etter ankomst parken, spiste vi lunsjboks før safarien kunne starte. Taket på bilene ble heisa slik at vi kunne stå, og ikke bare ga det god sikt - det var også deilig avkjølende i afrikansk solsteik! Det tok ikke lang tid før de første impalaene dukket opp - og med dem informasjon om hvordan de holder harem, og at de andre «gutta» i flokken vi kunne se, snart ville bli jaget av sjefsbukken. Karer uten harem danner sin egen flokk, ble vi fortalt - smarte gutter!

Vi så masse flotte giraffer på nært hold, elefanter, tøffe villsvin med enda tøffere unger, store struts, gribber og flokker med poserende - eh, BJARTE - jeg husker aldri hva baboon er på norsk... 😂😂😂 Etter en lang dag på safari, kjørte vi snaue 2 timer til Farm of dreams Lodges, hvor vi ble møtt av en Hakuna matata-syngende betjening, deilig varme kluter å tørke bort safari støv&svette med, og sedvanlig deilig juice. Vi ble ført til hver vår lille runde hytte - FOR en luksus!! Etter en deilig dusj (noen av oss rakk endogtil et bad i bassenget!), var det tid for latterfylt middag sammen, før vi tok kvelden - masse opplevelser gir tidlig trøtte turdeltagere!

Morgenen etter kjørte vi 20 minutter til Ngorongoro-krateret for ny safari, og ankomsten til kraterkanten ble vel mye for enkelte (Laila) - for maken til uvirkelig vakker utsikt?!! Allerede på kraterkanten ble vi møtt av de første vannbøflene og en elefant - og etter å ha kjørt ned i krateret, er vi mektig imponert over at dyr på mange tonn orker å klatre opp og ned der - kanskje du burde hyre slike som bærere på en tur, Jarle?

Nede i krateret er det et myldrende dyreliv, med gaseller av flere slag, masse gnu, villsvin, store flokker med sebraer, bøfler, elefanter, løver, flodhester, nesehorn - og hyener. Dyrene er tydelig trygge på safaribiler, og det var en stor opplevelse å være bare et par meter unna de fleste av dyrene. Lunsjen ble inntatt ved et lite vann fullt av flodhest, med relativt tydelige anbefalinger om å spise inne i bilen - noe vi raskt så årsaken til, da små hauker stupdykka til seg et amerikansk pars lunsj! Etter den sene lunsjen kjente vi på at opplevelseslageret var fullt igjen, og vi avsluttet dagen med en spektakulær kjøretur opp til kraterkanten - kjekt med sterke firehjulstrekkere!!

Ved ankomst hotellet var velkomsten like hjertelig som dagen før, og de fleste benyttet tiden før middag til å slange seg ved bassenget. Ingen følte behov for å delta i det spektakulære showet før middag med dans og akrobatikk...vi har hatt nok fysiske utskeielser for en ferie! 😉

- Laila

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 38

0228 38

0228 38

 

26. FEBRUAR

Etter å ha kommet til Kosovo camp kl 14 (og kjempefornøyde med å ikke skulle ligge i Barafu, både pga mange sparte høydemeter på toppstøtet og pga følelsen av å gå gjennom et toalett), fikk vi i oss ganske godt med mat og ble sendt i seng med beskjed om å hvile godt. Noen fikk sovet - andre var for spente til det. Kl 02 var det uansett på tide å stå opp for frokost - og de fleste klarte faktisk å få i seg litt, tross en spent gjeng rundt bordet.

På denne turen hadde alle tilbud om hver sin bærer, og det var til fantastisk hjelp. På vei oppover i mørket bød Bryson, Djumbe, Hamis, Kalvin og de andre guidene på sang i godt klatretempo, noe som gjorde nattevandringen mye enklere. Når man i tillegg får ryggmassasje ved alle drikkestopp, gjør det tipsingen etterpå enkel! Etterhvert fikk vi se en nydelig soloppgang over Mauwensi, og selv om terrenget ble brattere og brattere, virket det merkelig nok lettere å gå i dagslys.

De siste høydemeterne opp til Stella Point var tunge, men heldigvis var guidene spreke nok til å få igang jubelen over at første mål var nådd! Helle snudde på Stella, mens de andre fortsatte til Uhuru Peak, og klokka 0950 var vi på Afrikas tak! Jubelen etter så mange timer i bratt terreng på over 5000 moh ble naturlig nok litt begrensa, men masse store smil og behørig dokumentasjon ble det!

Nedreisa ble en mye raskere og enklere affære enn først tenkt, grunna løsmasser i morener som vi kunne "surfe" ned på - for de raskeste gikk turen unna på 1 t og 45 min! Etter "hjemkomst" stupte vi rett i teltet, før det vanket gratulasjonskake fra kokken - at noen klarer å lage slikt under sånne kjøkkenforhold, er bare imponerende! Så var det bare å pakke sammen og forlate Kosovo til fordel for Millenium Camp på 3800. Tross den skråeste teltplassen på turen som medførte at flere av oss våknet halvveis oppi teltveggen, hadde flere av oss den beste natta søvnmessig på fjellet - tyder muligens på at vi var relativt slitne?

Etter frokost var det samling med hele gjengen og utdeling av tips, og påfølgende sang og dans - og de av oss som ble "bydd opp", merket at det ikke var like slitsomt å danse nå, etter noen dager over 3800 m! Så var det bare å "rulle på" ned til Mwake Gate på 1800 m, og vi er alle enige om at beina vil bli støle i morra! Bryson tok oss med på litt sprudlende feiring før vi ble kjørt til Idon Italien og magisk pizza og (selvfølgelig) Kilimanjaro øl. Mat har sjelden smakt bedre...ei heller dusj som den etter innsjekk på hotellet!

- Laila

0227 3

0227 3

0227 3

 

25. FEBRUAR

Kl. 08:45  Då ringte Bjarte akkurat. Dei stod på toppen for kort tid sidan! Helle snudde på Stella Point på kraterkanten. Kjempeinnsats frå alle i gruppa. Fine forhold, men kald vind. Dei er no på veg ned att til leiren der dei skal kvila nokre timar før dei går vidare ned til Millenium camp på ca. 3800 moh. Akkurat no lengtar nok alle etter å legge seg i soveposen...

Gratulerar til alle med fantastisk innsats!

- Jarle

 

24. FEBRUAR

Dei er no på plass i turens høgaste leir, "berre" 1000 høgdemeter under toppen. Louise og Hanne måtte forlate gruppa i dag tidleg, sidan Louise ikkje har følt seg heilt bra dei siste dagane. Resten av gjengen er i god form og klare for morgendagens toppstøt. Dei startar grytidleg om morgonen og Bryson setter tempoet oppover stien som går i sikksakk bratt oppover fjellsida. Bryson er ekspert på å finna nøyaktig den riktige farten - og den er ikkje høg... Pole pole er mantraet når ein kjem opp i høgda, dersom ein går litt for fort vil det straffa seg raskt. Dei er no godt akklimatisert, dvs. at kroppen er godt tilpassa den store høgda. Trykket og oksygennivået er mykje lågare her oppe, og det er derfor ein må bruka nokre dagar i lågare høgder før ein kan gå heilt opp til nesten 6000 moh. Følg med her ut på dagen i morgon, eg oppdaterer så fort eg høyrer frå dei. 

- Jarle

Fekk nokre bilete frå Bryson frå dei siste daganes etappar:

0224 5

0224 5

0224 5

0224 5

 

23. FEBRUAR

I ettermiddag kom dei fram til Karanga camp (4050 moh) etter å ha gått ein relativt kort etappe frå Barranco camp (3950 moh) . Dagen starta med den berykta Breakfast wall som er ein bratt kneik rett opp frå leiren. I går gjekk dei den lengste etappen på heile turen (unntatt toppstøtet). Området rundt Barranco er det mest dramatiske terrenget på heile fjellet, sidan ein kjempestor del av toppmassivet raste ut for 200 000 år sidan. I motsetning til resten av vulkanen er det derfor djupe dalar og høge stup i dette området. Bryson, Ladilaus og Hamis er guidane som hjelper gjengen vår oppover på fjellet, og sammen med kokken Almas og servitørane Msafari og Yuma – og minst 20 bærarar – gjer dei ein utruleg jobb med å sørga for at dei har det best mogeleg til ei kvar tid. Alt står bra til med gjengen vår og dei gledar seg no til morgondagens etappe som for alvor bringer dei opp i høgda – neste leir er nemleg på heile 4850 moh.

- Jarle

 

22. FEBRUAR

Dagens etappe oppom Lava Tower på ca 4650 moh gikk over all forventning, med Leni som verdens beste pole-pole-tempo-leder. Alle hadde god matlyst til lunsj, noe som visstnok ikke alltid er vanlig, og etter 4 retter, gikk ferden nedover mot Barranco camp på 3950 moh. Bryson sier han har supertro på at gruppa kommer til å klare seg bra, med tanke på hvordan dagen har gått. Vi er opptimister!

(denne oppdateringa fekk eg på SMS først 24. februar, mobilnettet rundt Kilimanjaro er ikkje av det mest stabile... :)

 

21. FEBRUAR

Starta dagen frå Machame camp med strålande sol og heilt blank himmel. Utover dagen blei trærne mindre og utsikten bedre. Me fekk sjå Mount Meru før skodda kom innover fjellet. Når me kom fram til Shira Camp fekk me god lunsj etterfulgt av sang og dans frå "crewet". Humøret er på topp og alle er i god form.

- Bjarte

 

20. FEBRUAR

Gjengen er vel framme i Machame camp, som er den første leiren på fjellet. Machame-ruta som me brukar på denne turen er kjent for å gi den beste akklimatiseringa. Dette fordi ein går opp og ned undervegs på dagsetappane - walk high, sleep low. Men dei to første dagsetappane går ein berre oppover, så i dag har dei bevega seg frå 1800 moh. til 3000 moh.  Dei ligg no akkurat i grensa på regnskogen. I morgon går dei ut av skogen og opp i eit område der det er mykje mindre vegetasjon, bortsett frå nokre merkelege plantar som kun fins på Kilimanjaro.

- Jarle

 

PÅ VEG TIL AFRIKAS TAK

Langt sør på det Afrikanske kontinentet står det eit gigantisk fjell. Ein vulkan som ragar heile 5895 meter over havet. Det står heilt åleine og tronar over savannen. Og det er kanskje det som skiller Kilimanjaro mest frå dei fleste andre fjell i verda - at det ikkje er ein del av ein fjellkjede. Planteliv og dyreliv er også heilt spesielt. Fjellet står nesten på ekvator så her er det regnskog heilt opp til 3000 moh.

19. februar reiser Laila, Marianne, Helle, Hanne, Louise, Jorun og Leni til Tanzania for å ta fatt på eit av sitt livs store eventyr. Bjarte Eide skal leda gjengen saman med våre fantastiske lokale guidar, kokkar, servitørar og bærarar. Med hovedguide Bryson i spissen gjer dei ein kjempejobb for at gjengen vår skal ha det så bra som mogeleg, og for at dei skal nå toppen. På Kilimanjaro er det "engelsk ekspedisjonsstil" som gjeld, og det innebærer f.eks. at du blir vekka med ein kopp kaffi eller te mens du fortsatt ligg i soveposen i teltet...

Etter at Kilimanjaro forhåpentlegvis er besteget skal dei på ein spektakulær safari i Tarangire og Ngorongorokrateret, og ein spesiell sykkeltur i området rundt Lake Manyara. Deretter avsluttar nokre av deltakarane med nokre dagar på eksotiske Zanzibar .

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag, i alle fall så lenge dei er på fjellet.  NB! Det kan vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.

Les alt om dagsprogram og andre detaljar om turen her

Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka.

kilimanjaro 03

kilimanjaro 03

kilimanjaro 03

 

DAGBOK KILIMANJARO 5. JanUAR 2020

 

Vel heime att i Noreg etter eit nytt dobbeltskift på Kilimanjaro. Beate og gjengen stod på toppen i "tropevarme" 11. januar - eit uforgløymeleg toppstøt der nokon verkeleg måtte i kjellaren for å nå 5895. På safarien fekk me oppleve massevis av løver, og sjølvsagt alle dei andre dyra som ein kan få sjå i Afrika. Bavianen som kom inn i bilen vår og stjal ein pakke Oreokjeks, fekk pulsen i nokre sekund til å slå høgare enn den gjorde på Uhuru Peak. Kerstin - som fekk den i fanget - kjøpte seg ein utskoren bavian på souvenirbutikken etterpå. Me reknar med ho skal bruka den i forbindelse med eksponeringsterapi.

Takk for ein kjempefin og svært humørfylt tur!

- Jarle

(Les dagboka frå turen under bileta)

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 50

200105 Kilimanjaro 51

   
15. januar

Etter 2 fantastiske dager på safari og overnatting på en eventyrlig Lodge, så var det oppbrudd i gruppen, Først skulle vi på sykkeltur. Sykkelturen ble lagt om etter 2 netter med kraftig regnvær som medførte til veldig sølete veier. Vi syklet blant befolkningen på landsbygda og fikk informasjon om banandyrking. I dette området finnes bla. 18 typer bananer. Et veldig annerledes levesett enn det vi er vant med. Spennende å oppleve. Lokalbefolkningen er veldig glade, hyggelig og imøtekommende.

Det ble besøk på en fabrikk med treskjæring, utrolig flott håndverk, noen av oss fikk prutet litt.Syklet innom et marked med frukt, grønnsaker, kjøtt og diverse varer. Utrolig annerledes enn det vi er vant med. Sykkelturen ble avsluttet med besøk hos en barista. Hele gruppen kjøpte med kaffebønner hjem.Det ble lunsj på en idyllisk restaurant før videre tilbake mot flyplassen. På veien ble det stopp på en stor suvenirbutikk. Forsåvidt første mulighet til shopping i løpet av siste 10 dager ! Nesten fremme besøkte vi enda en utsøkt Lodge. Her ble det en deilig dukkert i bassenget, deretter avskjedsmiddag.

Vår utrolige dyktige turleder Jarle er på vei tilbake til Norge i kveld. Heidi og Espen P reiser hjem i morgen. Vi andre 7 reiser til Zanzibar i morgen og det blir 5 dager ned sol og bading. Under avskjedsmiddagen fikk vi utdelt diplom for at vi har vært på toppen av Kilimanjaro. Det har vært 10 fantastisk eventyrlige dager under særdeles velorganisert ledelse av Jarle Trå. Det er vemodig at gruppen brytes opp og noen reiser hjem og noen fortsetter til Zanzibar. Alle er enig om at turen har vært en opplevelse for livet og vi har hatt det veldig hyggelig og utrolig morsomt sammen.  

- Beate

 

14. januar

Dagen startade med morgondykkert i den fantastiske polen- friskt! før noen i gjengen. Utsøkt frukost og deretter styrde færden mot ny safari - idag stod Ngorongoro Conservation Area på tur - Natur reservat som ligger i en vulkan krater. Vi passerade Galdhøpiggen høyde og godt så det før vi deretter tog en slingrende veg ned till bunnen av krateret. Den er ca 260 km2 , stor grøn bevæxt slette med en del sjøer og vatten drag der både flodhest, flamingo og sjøfugler koste seg. Denne store slette bokstavlig talt myldret av vilde dyr- vi såg zebra, digert store elefanter, flodhest, gnu, bøffel, nesehorn, antilope, thomsons gazelle, hyener, sjakalen,apekatter og noen løver som var iferd med at spise nylig tatt bytte i en salig blanding, masse fugler.

Noen småfugler fikk vi i tillegg besøk av i bilen når vi spiste lunch pakken. På vei hjem ut av gaten hoppet en bavian in gjennom ett åpent vindue i jeepen og Kerstin fikk den bokstavlig talt i fanget og flydde hylande upp i fanget til Jarle!!!! Som blev vett skremt av babianen eller at få en Svensk dame på fanget... forteller ikke historien... Bavianen førsvannt like fort som den kom med en Oreokjeks pakke som fangst! Solbading vid den idylliske polen efter avsluttet safari samt kulturelt innslag från hotellet av høy kvalitet. Deretter avsluttet dagen med fantastisk 3 retters a la carte. Helt topp!

- Kerstin

0 Bavian 1

Her sitter tjuvradden og eter kjeksen rett framfor augene på oss - tidenes frekkaste...  (Foto: Kjell Eidal)

 

12. januar

Idag har det bare gått nedover... Reveljen gikk kl 06:00, en halvtime før sola stod opp. Vi våknet til ett strålende vær og pakket sekken for siste dag. Vi tar oss i at vi er blitt «vane» med en frokost bestående av diverse varme drikker, havregrøt, pannekaker, omelett og idag en fritert herlighet, på tross av flere kilometer «opp i lufta». Når frokosten var fortært samlet vi hele gjengen, både bærere, guider, kokker, servitører, do-tømmer, Jarle og vi ni ekspedisjonsdeltakerne til en tips-seremoni. Totalt 49 personer har vi vært. Hele «crewet» takket på sin måte med en fantastisk sang og dans. 

Nå gjenstod kun den siste etappen fra Millenium camp på 3.950 m.o.h til Mweka gate 1.650 m.o.h. Veldig spesielt å oppleve å gå fra ett totalt goldt månelandskap, og ned under tregrensa som her er på 4.000 m.o.h. Trærne ble høyere og vegetasjonen og dyrelivet mer omfattende dess lengre ned i regnskogen vi kom. Vi var veldig heldig med været idag, da temperaturen steg omvendt proporsjonalt med nedstigningen og regnet hadde gjort seg ferdig før vi kom. 13 kilometer og 2.300 høydemeter nedover ble tilbakelagt i dag. 

Praten gikk lett, men i perioder var det helt stille. Det tar tross alt litt tid å fordøye inntrykkene fra en 70 kilometers fottur som til tider var så bratt at man måtte krype på alle fire. Ikke lett å glemme synet som møtte oss da vi kom opp på kanten «Stella-point» og så ned i krateret med en diameter på ca 1 kilometer og den siste «spankuleringen» på kraterkanten de siste 700 meterne opp til Uhuru-Peak med sine 5.895 m.o.h. Kjente på mestringsfølelsen da vi møtte flere som hadde måtte melde pass, samt en tre-fire med oksygenmaske, men det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning at oksygeninnholdet i lufta på Kilimanjaro er 50 %. Til sammenligning er oksygeninnholdet på Mount Everest ca 38 %. Det er mer enn nok luft å puste inn, men det er akkurat som om lufta ikke virker. Krampene i musklene kommer etter kun ett par raske klyv og du blir faktisk andpusten av å ta på deg fjellstøvlene. Hadde det enda vært flatt så hadde det nok vært greit, men sett i lys av at Kilimanjaro er relativt lite flat, så gjør ikke det saken noe bedre. 

Det var en stor fordel å benytte staver i nedstigningen, for 4.200 høydemeter nedover på 24 timer gjør sitt med både muskler og knær. Det kombinert med de 11 timene og 40 minutter vi gikk i går gjorde at overraskelsen fra Jarle, nemlig Cava ved målgang, nærmest ble en euforisk opplevelse. 

Etter at vi hadde fått kvittert oss ut av nasjonalparken gikk så turen til en italiensk restaurant hvor vi fikk servert pizza og øl. Tror du det smakte, eller? Ferden gikk så videre til Planet Lodge for natten. Ett fantastisk hotell hvor spesielt en ting hadde en utrolig standard, og det var ikke en helt uvesentlig ting etter seks netter i telt, nemlig ett dusjhjørne på seks kvadratmeter :-). Basert på uttalelser under middagen, tror jeg enkelte tilbrakte en tid i dusjen som tilsvarer akkumulert dusjtid i 7 dager, ikke helt ulikt de antall døgn vi hadde tilbragt på fjelltur. 

Da vi hoppet i hotellsengen vurderte vi å sette airconditionen på -2 grader for så å ta frem soveposen og krype ned i den, men tro det eller ei, vi klarte å motstå fristelsen...

- Øystein

 

11. januar

Den viktige startet med vekking kl 03:00 i camp Kosovo. Denne gang uten kaffe/te fra våre hyggelige servitører. Havregrøt-Frokost og deretter avgang kl 04:00. I campens høyde på 4800 m var det varierende hvor mye folk hadde sovet.  Natten var vindfull med snøvær, men for en «dag» vi våknet til. Lett snødryss på bakken, -3 grader, vindstille, stjerneklart og FULLMÅNE.

Jarle kunne på turen oppover fortelle at værmessig var dette den varmeste og flotteste toppstøt dagen han hadde opplevd på Kilimanjaro. Vi gikk som vanlig roooolig oppohver, denne gang enda roligere enn tidligere. Det var 5 km og 1100 m opp, en pingletur, men i høyde 4800-5895 en røff tur for. Veien opp var en utrolig flott skue i månelyset. Vi fikk soloppgang ca 06:00 fra høyre ved nabofjellet Mawenzi. Vi kunne se lyser fra Mushi noen 1000 meter nede. Vi hadde en del korte stopp for påfyll av mat og drikke,  

Ca  kl 10 nådde vi Stella Point 5739 MOH, som i seg selv kvalifiserer til egen diplom. Kl 10:30 nådde vi Kilimanjaro toppen Uhuru Peak. Alle i gruppe var med. Høyde 5895 meter over havet.På toppen var det bildetaking og korte feiring før tur gikk nedover igjen til leiren. En fornøyd og sliten gjeng ankom leiren, der vi fikk 2 timer avslapping. Deretter var det lunch før vi gikk 1000 høyde meter ned til Milennium camp. Der ble det middag og endelig soving på en fornøyd gjeng.  

We did it :-)))))))) 

- Espen E.

 

10. januar

Etter overnatting i Karanga Camp, ble vi som vanlig vekket med kaffe og te i teltet, etterfulgt av et fat med deilig vaskevann. Så var det super frokost, som tidligere ettertrykkelig omtalt. Vi startet dagens etappe, som var på ca 5 timer og 700 høydemeter. I dag har vi gått litt kupert oppover, samt turens siste nedoverbakke på 5 høydemeter.... Et høydepunkt var at kokk og servitør(!) dukket opp ca halvveis og serverte te/kaffe og Donuts. Fantastisk!! Vi hadde en bratt oppoverbakke til slutt, som ble en "killer" for noen av oss?, som førte til at middagen, en nydelig pastagryte, ble spist med varierende appetitt. Nå ser vi frem til toppstøtet som starter ca kl 04.00 med skrekkblandet fryd. ?

- Sissel-Jorun

 

No ligg me i High Camp (4850 moh) og forberedar oss på nattas toppstøt. Basert på humøret og latterkulene så kjem dette til å gå veldig bra - det er mykje overskudd blant denne gjengen. Men det var tungt for fleire den siste motbakken opp til leiren, så nokon er litt spente før nattas 1000 meter høge motbakke. Me oppdaterer så fort me klarar i morgon, men det blir sikkert litt ut på dagen før me lar høyre frå oss. Kryss fingrane for oss...

- Jarle

 

9. januar

Dagens etappe har ikke vært spesielt lang, men hadde en noe krevende start og slutt. Fra camp Barranco på 3960 MOH, begynte vi med å klatre opp den beryktede breakfast wall. Fra campen ser veggen helt loddrett ut og nærmest umulig å bestige. Det var derfor litt spenning i leiren før vi begynte å gå. Veggen har fått sitt navn først og fremst fordi den bestiges rett etter frokost, men etter sigende også delvis fordi enkeltes frokost har lett for å komme opp igjen på veien oppover. Med godt teamarbeid kom vi oss imidlertid alle opp uten problemer, og alle holdt også på frokosten.? 

Resten av dagens etappe har gått gjennom lett kupert terreng, litt opp og litt ned, men ble avsluttet med en heftig oppoverbakke til camp Karanga som ligger på ca 4040 MOH hvor vi skal tilbringe natten. Turen tok tilsammen ca 4.5 timer. Tåka har ligget tett hele dagen så vi har ikke hatt noe særlig utsikt, men vi ble belønnet med klarvær og panoramautsikt i campen på kvelden. 

Det som kanskje er aller viktigst på denne turen, er å gå veeeeldig sakte. Dette blir vi påminnet til stadighet av alle guidende og bærerene rundt oss som sier « påle påle», som betyr sakte på swahili. Selv om etappene ikke alltid er så lange og tempoet er veldig lavt, er vi allikevel slitne når vi kommer inn til campen hver dag. Men slitne på en litt fremmed og annerledes måte enn etter turer i fjellheimen hjemme. Det skyldes selvsagt høyden, og god tid til hvile i campen er derfor også viktig. 

Alle er imidlertid fortsatt i uforskammet god form og humøret er fremdeles på topp. Den kulinariske reisen har fortsatt også i dag, blant annet med kylling og pommes frittes til lunsj, og ny runde med tre retter til middag. Jarle har fra første dag lovet at vi alle kommer til å gå ned i vekt i løpet av turen, men det er det ingen som tror noe på lenger. Men vi klager ikke på det? 

I morgen går vi til den siste campen før vi skal helt til topps på Afrikas tak i morgen natt, som definitivt kommer til å bli den tøffeste etappen. Vi er alle veldig spente på hvordan de neste to døgnene vil bli. Både Jarle og Bryson er imidlertid sikre på at vi alle vil komme helt til topps, og da tror vi også på det. Hakuna matata.

- Heidi

 

Me er no i Karanga Camp (4040 moh) etter å ha gått ein flott etappe frå Barranco Camp i dag. Det begynner å nærme seg toppstøtet, noko som dei fleste gledar seg til - men spenninga aukar sjølvsagt også fram mot kraftanstrengelsen. Alle er friske og sterke og merkar uforskamma lite til høgda. Lange og underhaldande oppdateringar har blitt skrevet kvar dag, men me har slitt med dekninga denne gongen. Dei vil bli lagt ut så fort me klarar å sende dei. I morgon fortsetter me opp til High Camp - me begynner no verkeleg å nærme oss Afrikas tak!

- Jarle

 

8. Januar

Den lengste etappen!

Det har vært en strevsom, men strålende dag. Etter 8t har vi kommet frem til dagens camp - Jarle har trua på oss og vi har alle veldig tro på ham. Dagen startet som vanlig med varm te/kaffe i soveposen - hvilken glede!! Frokosten var som vanlig et kulinarisk nirvana. Pannekaker og omelett på en seng av havregrøt, gjør kroppen virkelig fornøyd.

Samtlige 9 frydefulle vandrere var fortsatt i kjempeform og i samlet tropp smøg vi oss sakte sakte og veldig sikkert opp fjellsiden, til Lava Tower Camp, på 4600 meter. Dette var et viktig steg for å akklimatisere seg mot the final countdown, om noen få dager. Fremme på toppen sto matteltet ferdig med suppe og en etterhvert legendarisk berlinerkake-fiesta. Dette satt som et børseskudd i litt høydemettede kropper. I denne høyden er det allikevel noen fine lyspunkter - humoren blir bare bedre og snorkingen forsvinner på natta. En betydelig bakdel, er dog en relativt musikalsk økning i fising - we can’t have it all. 

Etter lunch bar det ned til Barranco Camp, like under 4000 meter - climb high and sleep low sier ekspertisen (Jarle) Der ventet selvfølgelig popcorn, varm kaffe og te. Det gikk så slag i slag med barbequeue og andre fristelser. Det blir vanskelig å vende tilbake til dagliglivet etter dette luksuslivet. Kvelden ble avsluttet med quiz - denne tok damelaget hjem, til nesten alles glede. Med glippende øyne krøp vi i køya før klokken ni - slik er det på fjellet.

- Espen P.

 

7. januar

Vi startet dagens etappe fra Machame kl 09:00, etter en fantastisk frokost bestående av deilig søt havregrøt med grove havregryn airborn av Jarle fra Norge, kombinert med stekte pølser, pannekaker og brød med Vossafår og smøreost. Det er hva jeg kaller en kongefrokost selv i lavlandet og her snakker vi frokost i telt 3.000 meter over havet.  Første del av dag 2 er relativt bratt og vi ble minnet om å holde hastigheten av guidene; «Pole, pole».

Vi gikk gjennom siste rest av skogen, som vi dagen før uttrykkelig ble minnet om at var en regnskog og ikke bare skog, og gikk en relativt kort men bratt dagsetappe på snaue 1000 høydemeter. Da vi kom frem til shira var leiren etablert og vi fikk en eventyrlig lunsj bestående av fritert kake med en touch av berlinerboller/donuts etterfulgt av kylling dandert på en haug med pasta og nydelig saus, en kremet og kraftig agurksuppe etterfulgt av friterte, hele poteter jum, jum. 

Fascinerende å oppleve det skiftende været. Regnet mimret med sitt fravær i dag, og vi hadde ett optimalt turvær hvor været med sin sol og skyformasjoner endret karakter fra minutt til minutt. I fare for at vi ikke skulle oppnå nok skritt på vår 70 kilometer lange ekspedisjon, tok vi en liten ettermiddagstur til en grotte og en fjelltopp i nærheten. Dette var en dyd av nødvendighet for å opparbeide tilstrekkelig matlyst til middagen som fortsatte på samme nivå, med ris, poteter, svinekoteletter dandert i en saus med fantastiske frukter. Frukt ble forøvrig også servert til både frokost og lunsj også. Rett før middagen åpenbarte Kilimanjaro seg for oss i det tåken forsvant. Ett eventyrlig skue,  blandet med en skrekkblandet fryd.

- Øystein

 

6. Januar

Nå er vi endelig igang med fjellturen i Afrika. En drøm jeg (Beate) har hatt i mange år.
Alle ni deltakerne kom seg greit til Kilimanjaro AirPort i løpet av gårdagen. Ingen forsinkelse med bagasje, sålangt har alt gått prikkfritt.
I morges dro en spent gjeng mot Kilimanjaro nasjonalpark i nydelig sommervær.
Vi har med en stor gjeng med bærere, tre guider og hovedguiden Jarle Trå. Dagens etappe startet på 1800 m. Det ble en rolig gåtur oppover i regnskogen Spennende og uvant terreng. Imponerende innsats av bærerene, som bærer vår bagasje i tillegg til egen bagasje, samt telt, mat osv. Mye bæres på hodet og nakken.
I regnskogen hadde vi en periode kraftig regn som seg hør og bør i regnskogen. Alle fikk testet de nyinnkjøpte ponchoene !
På dagens etappe har vi gått 1200 høydemeter og 11 km i rolig tempo.
Overnatter i Machame leir, kom opp til oppsatte telt av bærere og god og varm mat i matteltet.
Humøret er på topp og latterbrølene har runget igjennom regnskogen i dag. Vi gleder oss til fortsettelsen.

- Beate

  

KLARE FOR AFRIKAS TAK!

Sundag 5. januar landar Beate, Espen E, Merete, Øystein, Sissel-Jorun, Kjell, Heidi, Espen P. og Kerstin på Kilimanjaro International Airport - klare til å starta bestigninga av Afrikas høgaste fjell - Kilimanjaro, 5895 meter over havet.

Etter akkurat å ha leda den siste gruppa i 2019 møter eg den første gruppa i 2020 på flyplassen ved foten av Kilimanjaro. Min faste hovedguide Bryson og hans eminemte team av assistentguidar, kokkar, servitørar og bærarar er også klare for dobbeltskift. Dei hjelper oss slik at me forhåpentlegvis alle står på Afrikas tak ei vekes tid seinare.

Kilimanjaro er eit av dei såkalla Seven Summits, det høgaste fjella på kvart kontinent. Men denne turen inneheld mykje meir enn Afrikas høgaste og eit av verdas mest eksotiske fjell. På safarien får me oppleve det fantastiske afrikanske dyrelivet i Ngorongoro og Tarangire, samt ein spesiell sykkeltur ved Lake Manyara Nasjonalpark.

Dei fleste skal avslutta turen med nokre dagar på dei fantastiske strendene på Zanzibar.

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag, i alle fall så lenge me er på fjellet på veg mot toppen. NB! Det kan vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.

Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her.

Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka.

- Jarle


kilimanjaro 03

kilimanjaro 03

kilimanjaro 03 

 

 

DAGBOK KILIMANJARO 25. desember 2019

 

Ein ny Kilimanjaro-tur går over i historiebøkene, og gjengen er no på veg til Zanzibar - og nokre heim att til Noreg. Både fjellturen og safarien ga opplevelsar som me seint kjem til å gløyme. På safarien var hyeneflokken som fanga ein liten gasellekalv eit svært dramatisk høgdepunkt - kor brutalt og blodig det enn var. Heldigvis var det mange fine og "rolige" opplevelsar også, blant anna med hundrevis av elefantar - mange av dei bada og koste seg i ein liten dam - og løver som luska berre centimeter frå bilane våre.

Takk for turen alle saman - de var verkeleg moro å vera på tur med dykk. Håpar det blir ein ny tur på oss ein gong i framtida!

- Jarle

(Les dagboka frå turen under bileta)

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574

P1100574 

P1100707

P1100707

P1100707

P1100707

P1100707

P1100707

P1100707

P1100707

P1100707

P1100707

Hamis korr 1

 

3.januar

Etter en lang dag på safari i går så vi igjen frem til selve rosinen i safaripølsa; nemlig Ngoro Ngoro. Dette har en gang vært en stor vulkan, kanskje større enn Kilimanjaro. For flere millioner år siden kollapset hele fjellet, og ble til det som er i dag. En enorm flat gresslette nesten uten trær i et krater, men med et av Afrikas mest dyretette områder. Her har ingen lov å bo og jakte og det er en nasjonalpark som er helt fantastisk overveldende.
Vi har sett så mange dyr, mange helt helt tett innpå bilene. Dyrene reagerer ikke lenger på safaribiler med turister, og vi får orkesterplass til alle sammen.
Men har man sett fem hundre gnu og sebra så har man på en måte sett dem alle, og mett av inntrykk fikk vi noen timer til å slappe av på lodgen.
Før middag fikk vi se en imponerende oppvisning av sang, dans og akrobatikk fra en lokal kulturgruppe.
Nå er det tidlig i seng, igjen, før en ny spennende dag i morgen!

- Ingun

 

2.januar

Dagen begynte tidlig med deilig frokost før vi pakket med oss bagasje for å ta tre dager på Safari.
Vi kjørte fra Aishi Hotel kl. 08 og var fremme ved "Farm of dreams Lodge" kl. 20.00. På veien plukket vi først opp resten av reisefølge som Bl.a har vært på tur i Arusha. Vidre stoppet vi innom det første kjøpesenteret vi har møtt på her nede. Der hamstret vi brus, potetgull og div. Snacks. Noen koste seg stort med Donut og Wienerbrød. Lykken var stor for matlysten de siste dagene har nok ikke vært helt på topp.
Underveis kjørte vi gjennom ulike landsbyer og det var fascinerende å komme inn i "Masai-land". Der går det unge gjetere med tradisjonell klesdrakt langs motorveien å passer på kyr og geiter.. kombinasjonen gjeterstav og mobil er et pussig syn. De fyker også forbi på motorsykler i sine flotte drakter. Her går gammel tradisjon hånd i hånd med det moderne Afrika.
Før vi kjørte inn i Tarangire Nadjonalpark, spiste vi en god lunchbox, men vi måtte passe godt på maten vår. Det var relativt frekke Fløyelsaper som voktet oss med argusøyne. Noen fikk til å med tett bekjentskap med Apene.
I Nasjonalparken ble vi fascinert av " Opp-ned-tre" eller på Zwahili, "Baobab-Tree".
Videre så vi Elefanter, Giraff og ulike Antiloper, Bavianer og "Timon" eller "Surikat" som det heter. vi så mange fargerike fugler.
Etter endt dag i parken Spiste vi en herlig middag før alle var klare for en god natts søvn før nye eventyr i morgen.

 

31.Desember

Nå er toppen nådd!! 10 startet kl 04 i dag morges. 2 helter måtte melde pass i løpet av dagen, og 8 stolte nådde toppen. Det har vært knalltøft! Kraftig vind nesten hele natten/ dagen, og iskaldt hele veien. Men for en tur, og for en utsikt!!! Vi kommer til å dele bilder og flere historier senere, hilsen fra Stella Point

P1100370

P1100370

 
30.desember

Siste dag før toppen!!! Dagen startet helt magisk, hvor tåken letnet og solen varmet godt. Med utsikt mot Mount Mehru på den ene siden og den ruvende toppen av Kilimanjaro på den andre siden nøt vi frokosten. Kokken lager supergod mat som blir supplert med spekeskinke, kaviar og tubeost hjemmefra.

Naturen på Kilimanjaro endrer seg hele tiden mens man går, men i dag har vi kommet så høyt at det er sand og steinlandskap. Sola har vært med oss nesten hele dagen, og flere har faktisk gått i shorts!

Vi går ekstremt sent, og de fantastiske guidene veksler mellom å rope "pole pole" - sakte sakte, og i neste øyeblikk synger, danser og motiverer oss fremover. Den ene guiden Simon venter barn når som helst, men må gå fjellet sammen med oss. Han roper stadig "one team, one dream, one dream one team!!" Når vi endelig er oppe på campene ordner de opp med telt, mat, toaletter og ikke minst drikke. Vi er så imponerte!

Stemningen i gruppa er veldig god, de aller fleste er i god form i dag. Praten går ganske tett, der vi løser kriminalmysterier og livets store spørsmål med sakte sakte fart mot toppen. I pausen disker kokken opp med frityrstekte berlinerbolleaktig boller med te som gir masse energi oppover bakkene.

Nå er vi på 4850 moh og spiser deilig lunsj som er fritert kylling, salat og potet. Etterpå pakker vi til nattens tur, og prøver å sovne tidlig. Nå er det bare få timer igjen!

- Ingun

 

29.DESEMBER

Etter en lang dag der flere av oss fikk merke utfordringene med høyden, våknet vi i dag tidlig til sol og varme. Hans Olav oppdager stadig nye skatter i bagen sin og det en takket være deg, Elin. Du er på mange måter med oss? Etter en deilig frokost og selvfølgelig bursdagssang for Hans Olav, var vi klare for dagens etappe. Vi har underveis på tur tullet litt at dette kunne passet som et «realityprogram» og stemt ut en som måtte forlate gruppa, nå er det en av deltagerne har blitt nødt til å forlate oss, men det er pga sykdom.

Dagens etappe begynte spektakulært opp «Breakfast wall». Det var reell klatring før vi nådde toppen.Videre krysset vi et høyt alpint platå, før turen gikk ned Karranga Valley(3960) og ankom Karranga Valley camp til lunsj. Vi fikk servert verdens deiligste kylling, pommes frittes og coleslaw.Nå blir det noen time hvile i camp før middag kl 1930.

Rundt vår lille trupp på 12, er det 48 mann som guider, motiverer, bærer utstyr, setter opp telt, lager mat, serverer og vasker opp. Britisk ekspedisjonsstil er ikke å forakte. Det kan definitive gå inn i kategorien «glamping». Vi er privilegerte som får oppleve dette. Stemningen er god i gruppa og vi begynner nå å forberede oss mentalt og praktisk til toppstøtet.

- Gunn Synøve 

 

28.DESEMBER

Dag 3
Vi ble idag igjen vekket kl. 06:30 med kaffe og te i soveposen, og kl. 09:00 var alle klare for tidenes lengste etappe. Til og med Marlene stilte opp med fullt turutstyr etter bagen hennes hadde blitt gjenfunnet og fraktet opp fjellet kvelden i forveien. Dagens høyeste mål var varm lunsj i Lawa Tower Camp 4650 moh. Alle overlevde oppturen i motbakke og regn, og vi satt klare til lunsj med kun en besvimelse i bagasjen. Etter lunsj fikk vi på nært hold se et steinskred, før vi satte opp tempoet ned igjen. Målet med dagen var aklimatisering, derfor skulle vi gå 600 høydemeter ned igjen for å sove på 4000 moh.
Vi var tilbake i camp kl. 18 og de som orket spiste litt middag, mens resten sloknet i soveposen. Nå er vi alle klare for en rolig etappe i morgen!

 

27.DESEMBER

Dagen i dag startet klokka 06:30 med kaffe og te på senga, (i soveposen) før vi fikk vaskevann og såpe slik at vi kunne starte dagen velduftende og full av koffein.

Til frokost fikk vi et herremåltid bestående av både afrikansk og norsk havregrøt, speilegg, bacon, pannekaker og frukt.

Vi var pakket og klare klokka 09:00 og begynte turen med shorts og solkrem. I dag hadde vi kommet oss igjennom det meste av regnskogen og så mer og mer himmel og mindre og mindre trær jo lengre vi kom. Alle overlevde dagens etappe med fantastisk hjelp av guidene og bærerne våre. Vi kom frem til leiren klokka 14 og befinner oss nå på 3850 høydemeter i Shira camp. Her fikk vi en lunsj som utklasserte frokosten med både suppe, pasta, kylling, grønnsakspizza og berlineboller. Credz til være fantastiske kokker!

Etter lunsj tok de fleste en liten blund før vi tuslet en tur og poserte litt foran Kilimanjaro langt langt i bakgrunnen. Vi fikk et rått show med både sang og dans av alle hjelperne og guidene våre, pluss et lite innslag av irsk folkedans fra våre egne råspreke turkamerater. Nå venter vi spent på middag og er 110% sikre på at den igjen vil utklassere lunsjen.

Så blir det køya (soveposen) før en ny dag i morgen!

 
26.desember

Jambo! En spent og ivrig gjeng med nordmenn på startstreken av Machame gate i dag tidlig. Endelig er vi klare!

De siste ankom hotellet sent i går kveld, og en blanding av spenning og nervøsitet gjør ofte ikke det beste for søvnen. I tillegg fikk ikke Marlene sin ryggsekk fra flyet, men vi håper det ordner seg det neste døgnet.

Men FOR en dag vi har hatt! Vi har gått igjennom en utrolig vakker regnskog, oppover og oppover, i både regn, torden og solskinn. Plutselig åpner skogen seg, og planter og trær blir helt annerledes. Innimellom kommer det blide bærere forbi som hilser og små prater.

Nå er vi på Machame camp på 3000 moh, i dag har vi gått ca. 6 timer, og 1300 høydemeter. Det merkes faktisk allerede ganske godt på pusten og man tvinges til å bevege seg sakte. Flere av oss føler også på en mild hodepine og kvalme men vi satser på at apoteket til Jarle hjelper oss da.

Både lunsj og middag blir laget av kokken og servert av egne servitører som forøvrig også er bærere. Deilig mat!

En super start på turen og vi gleder oss til kaffe/te i soveposen i morgen tidlig.

 

ROMJUL PÅ KILIMANJARO

Langt sør på det Afrikanske kontinentet står det eit gigantisk fjell heilt åleine. Ein vulkan som ragar 5000 meter over landskapet rundt seg - og heile 5895 meter over havet. Det er kanskje det som skiller Kilimanjaro mest frå dei fleste andre fjell i verda - at det ikkje er ein del av ein fjellkjede. Planteliv og dyreliv er også heilt spesielt. Fjellet står nesten på ekvator så her er det regnskog heilt opp til 3000 moh.

1. juledag legg me i veg mot Tanzania. Nokon har allereie tjuvstarta med nokre dagar på Zanzibar. Birgitte, Kjetil, Rasmus, Teodor, Sunniva, Ingun, Nils Endre, Maja, Gunn Synøve, Malene, Pål og Hans Olav er klar for å ta fatt på eit av sitt livs store eventyr. Jorun, Inger og Jostein er også med, dei skal vera med på safarien og blant anna besøka skulen ved foten av Mount Meru der Jostein arbeidde midt på 70-talet.

Våre fantastiske lokale guidar, kokkar, servitørar og bærarar - med hovedguide Bryson i spissen - gjer ein kjempejobb for at me skal ha det så bra som mogeleg, og for at me skal nå toppen. På Kilimanjaro er det "engelsk ekspedisjonsstil" som gjeld, og det innebærer f.eks. at du blir vekka med ein kopp kaffi eller te mens du fortsatt ligg i soveposen i teltet.

Etter at Kilimanjaro forhåpentlegvis er besteget skal me på ein spektakulær safari i Tarangire, Ngorongoro og Lake Manyara og deretter avsluttar dei fleste med ei veke på eksotiske Zanzibar - og nokon blir der endå lenger...

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag, i alle fall så lenge me er på fjellet på veg mot toppen. NB! Det kan vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.

Les alt om dagsprogram og andre detaljar om turen her

Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka.

 kilimanjaro 03

kilimanjaro 03

kilimanjaro 03

 

Nyheitsbrev

Registrer epost-adressa di her for å motta nyheitsbrev med jamne mellomrom.