DAGBOK KILIMANJARO 31. JULI - 11. AUGUST 2019

 

Sjå fleire bilete frå turen nederst på sida...

 

11. AUGUST

Dag 11. Slutt for denne gangen. Noen sitter eller ligger i sola på Zanzibar, noen sitter i flyet på vei til Trondheim, Kristine og Nora spiser hamburgere på flyplassen i Amsterdam. Alle riktig godt fornøyde. Det har vært en fantastisk ferie. Minner og venner for livet. Vi har allerede planlagt å møtes en langhelg neste vår i Brønnøysund. Siste dag i Tanzania ble brukt til sykkeltur. Det var vi litt skeptiske til. Sykkelsafari i jungelen! Høres ut som en jackass video. 11 personer legger ut på tur, hvor mange kommer tilbake?. I dei komfortable landcrusaraneble det mumlet at sol og svømmebasseng kunne være et bra alternativ som avslutning. Men slik ble det heldigvis ikke. Ramona, som fortsatt var og er syk fikk slappe av i en komfortabel hytte mens vi andre prøvde sykler og gamle kunster. Robin måtte selvfølgelig steile litt før vi var klare. Så bar det av sted, langs små grusveier, gjennom små tettsteder og bakhager, bananplantasjer, og marked. Det var helt fantastisk. Tror vi smilte hele veien, ikke minst fordi så mange barn kom løpende for å hilse og gi oss en high-five med på veien. Vi fikk innblikk i landbruk, lokalsamfunn, byggeteknikk, kunsthåndverk og lokal mat. Blant annet små sardiner fra innsjøen som først var tørket i sola og senere stekt i olje. Vi fikk besøke et marked som hentet ut fra et eventyr? På turen så vi noen Bavianer som kunne skape litt ugang men ellers var det bare hyggelige mennesker som var opptatte med daglige gjøremål. En perfekt avslutning på Afrikaturen vår. Under avslutningsmidagen fikk vi utdelt våre diplomer av byens borgermester. Det var hyggelig, men da vi tilfeldigvis kom inn på politikk fikk vi høre om en svært negativ og farlig utvikling de siste årene. Robin har tatt initiativ for å gjøre norske politikere oppmerksom på situasjonen. Norge gir mye bistand til Tanzania og burde kunne påvirke. Vår tur er over og vi reiser hjem med opplevelser og minner langt over våre forventninger. Hakuna Matata! 

- RØ

10. AUGUST

Hei. Vi har vært så opptatt med å opplever at vi har glemt oppdateringen de siste dagene. Nå sitter Kristine, Nora, Ramona, Siv og Rolf Øistein på flyet på vei hjem mens Mats, Ingrid, Rebekka, Robin og Jan venter på fly til Zanzibar. Jarle skal også hjem, men reiser en litt annen rute. Vi håper han slapper godt av og ser fram til ferie etter 2 runder opp og ned på Kilimanjaro. Han har vært helt utrolig som reiseleder. Da vi var flere pedagoger med på reise kan det passe godt med en beskrivelse fra skoleverket: Jarle er som den kontaktlæreren alle barn fortjener. Full ov fakta og eventyr. Alle skal bli sett og alle skal mestre. Men så til detaljene. Etter ei god natt på hotellet bærer det ut på Safari. Et stykke utenfor byen stoppet vi for å handle. Jan og Rolf Øistein fikk lyst på en øl eller to til turen og var svært fornøyde da de fant en sixpack av Jarles favorittøl, Savanne. Da Rolf Øistein åpnet den første og viste fram etiketten til Ramona sa hun. Jeg hadde aldri gjettet at det der var øl for det står sider på flasken. Det viste seg å stemme? 6 flasker sider som smakte som dårlig sur hvitvin. Jarles favorittøl heter ikke Savanne men Safari ?. Vi lo godt og var litt beskjemmet, så dro vi på Safari. På vei til parken kjørte vi forbi mange skumle  motorsykkelgjenger. Mannfolk som satt rundtomkring, så skumle ut og var klare til både overfall, ran og det som verre er. Jentene kom med utsagn som jeg hadde aldri turt gå alene her. Mannfolk bare henger rundt, mens damene må gjøre alt arbeidet og sliter seg ut. Senere fikk vi vite at dette var taximopeder som kjørte rundt med både varer og kunder. Jepp, vi fikk oss en på trynet, flere ganger. 1. Dag med safari var kjempefin. Det har dere sikkert sett av alle bildene. Vi fikk sett det meste, men noen kattedyr dukket ikke opp. Møtet med elefantene var fantastisk og Siv fikk sin dose med sebraer?. Fulle av inntrykk kjørte vi inn på Safarilodgen om ettermiddagen. For en plass! Hver vår bungalow og komfort i stor kontrast til teltlivet. Dagen etter kjørte vi til Ngorongorokrateret. Ramona har blitt dårlig, men blir med. Formen blir verre utover dagen og turen blir svært slitsom for henne. Vi andre får med oss alle de dyrene vi ikke fikk sett dagen før. Flodhest, Hyene, Bøffel, Sjakal og dagens høydepunkt blir 3 løvinner som gjør seg klare for jakt. Underveis må noen ut av blien i nødvendig ærend. Nelly, sjåføren i bli nr 2 sier vi kan bruke kodespråk. Vil du tisse så sier du bare at du skal ut for å sende en sms, skal du noe mer så kan du si at du skal sende en faks. Mats som hører like dårlig som meg får ikke dette med seg. Har rister derfor på hodet da Robin går ut av bilen for å sende en SMS. Det er da mye bedre dekning når du står opp  under Safartaket i bilen. Heldigvis blir det ikke sendt noen faks. Misforståelsen blir heldigvis oppklart siste dagen. Ramona er som sagt syk, men hun får opp mobilen av og til for å ta bilder. På slutten av dagen hopper en bavian opp i vinduet og forsøker å rappe vannflaska hennes. Vi andre skriker til, mens Ramona reagerer med: Ha deg vekk din kødd! Slutten kommer senere. Nå flyr vi.

- Rolf Øistein

8. AUGUST

Safariupdate: I dag var det tidlig opp for å komme seg til Tarangire nasjonalpark. På veien stoppet vi på et supermarked. Jan og Rolf Øystein kjente seg litt øltørste og Jan lurte på om ikke den av typen Savanna var god. Det hadde nemlig Jarle sagt. Vi kommer tilbake til bilen og Rolf Øystein viser stolt fram ølet han har kjøpt og Ramona bryter ut: «jøss det hadde jeg jo aldri gjetta at var øl, siden det står premium cider på den». Det blei en god latter, spesielt da det viste seg at cideren vi trodde var øl smakte som en dårlig vin. Ølet/cideren gikk likevel ned på høykant hos Jan og det var bare god stemning hele veien. Det var en fantastisk safari hvor vi fikk se gnu, sebra, elefanter og giraffer og nå gleder vi oss enda mer til morgendagen hvor Jarle lover 99% sjanse for kattedyr. Han lovet jo også 99% sjanse for null regn på dag to og at ingen skulle bli dårlige etter dag 4, så vi skjønner jo alle at det ikke blir noen kattedyr i morra, men men.. Dagens triste nyhet var at vi sa farvel til Jolanta som skulle hjem til Norge for å rekke bryllup. Og apropos bryllup, det er kanskje noen som er nysgjerrige hva det helt spesielle som skjedde på toppstøtet var? Det var godeste Rolf Øystein som mannet seg opp til å fri til sin flotte Siv! Og hun sa selvsagt ja?

- Nora og Kristine

7. AUGUST

Dag 7: Ned fra fjellet. I natt sov alle godt og minst i 8 timer. Vi stod opp 0630 og gikk til frokost. Vi hadde avbestilt omelett og pannekaker, men heldigvis hadde ikke kokken fått det med seg ?. Etter frokost hadde vi en flott seremoni sammen med alle våre hjelpere. Det ble på nytt danset og sunget og heldigvis hadde vi øvet en gang på: Jeg gikk en tur på stien, kanon. Vi hadde håpet de ville bli med på koko, men de ble overrumplet av kanon. Er nok ikke så mange norske grupper som har hatt overskudd til kanon tidligere, men det hadde altså vi?Så  pakket vi og startet dagens fjelltur som var 2000 meter nedover, uvant? Vel nede tenkte vi det skulle smake med en øl, men før vi fikk satt fra oss sekkene så hadde Jarle ordnet 2 kasser øl og ditto cola? Siden kjørte vi ned til Mushi hvor det var bestilt pizza?. Det var ikke bestilt gateselgere men det var fint de kom, for nå kommer mange hjem i fargerike bukser?. Nå er vi på hotellet. Alle har dusjet og vi går rundt å hilser på hverandre. Rene, pene og uten turklær. Festmiddag nå?

Hilsen oss !

- Rolf Øistein 

6. AUGUST - UHURU PEAK

Alle til topps !!

Vi gikk tidlig til sengs mandag for å være klare for litt frokost kl 3 og avmarsj kl. 4.  Vi var kjempespente. Var ikke så lett å få sove kl 20, og kl 21 hørte vi de lydene vi helst ikke ville høre, noen var blitt syke og kastet opp. Det var Kristine. Vi lå stille mens Jarle og Nora forsøkte å hjelpe Kristine. Å nei tekte vi alle, nå kommer hun ikke opp på toppen. Kristine derimot tenkte på oss mens hun kastet opp: å nei nå vekker jeg de andre? Men det roet seg. Noen fikk sove litt og alle var kjempeglad da Kristine satt ved frokostbordet kl. 3? klokka 4 startet vi. Vi ble sunget og danset oppover i mørket. Noen hadde hodepine og kunne klart seg uten, men du verden for en energi guidene våre hadde. Etter 3 timer kom sola. Veldig flott men vi hadde mer en nok med å gå små skritt mens vi festet blikket i hælene på hverandre. Det er vanskelig å beskrive hvor tungt det er å gå i så tynn luft, men forestill deg at dersom du kommer ut av den rolige gjevne takten så hiver du etter puste. Hjemme kunne du gått storedeler av etappen uten pause, her må vi stoppe ofte, roe ned pusten, drikke vann og knaske druesukkertabeletter. Sakte men sikkert siger vi oppover. Alle er med, vi motiveres av Jarle og guidene og vi begynner å ane at vi kommer til å klarel det, alle sammen. Det gjorde vi. Først vill jubel på Stela point, siden bare lykke på Uhuru peak. Men så skjedde det 2 spesielle ting. Det en må vi vente med fordi familie hjeme skal informere først. Det andre handler om Jorlanda. Hun har valgt å gå i eget tempo sammen med egen guide. I dag kom hun rundt siste sving mot Uhuru peak bar 20 minutter etter oss. Dette utløste ellevill jubel blandt alle de guidene som stod sammen med oss. De løp henne i møte og sang  henne fram til toppen. Hun ble kåret til Queen off Kilimanjaro. Hun ble virkelig feiret som fortjent. Da sangen gav seg ba hun om sekken sin, dro opp strikketøyet og fortsatte på en lue ?NB. Kristine ble kåret til Kilimanjaros prinsesse. Nå er vi lengre nede i fjellet. Slitne men stolte.Hilsen oss som går i fjellet.

- Rolf Øistein

5. AUGUST - KOSOVO CAMP

I dag våknet vi alle i rimelig god form. Robin var så frisk og glad at han strakk armene i været, jublet og dermed pådro seg en skikkelig kink i ryggen. Han synes det er synd at Nora ikke er ferdig utdannet fysioterapeut slik at han kunne få litt behandling. Det må han vente med. Nora starter på studiet straks vi er hjemme. Nora er på tur sammen med sin gode venninne Kristine. To spreke, artige og lite selvhøytidelige jenter. De forteller uten blygsel om sin treningstur på Hardangervidda. De hadde forberedt seg godt til en 5 dagers telttur. Hadde med seg alt av utstyr og 5 liter vann hver. De gikk seg fort bort, fulgte etter en fyr som skulle en annen vei, bar 10 liter vann dit det er masse vann og hadde glemt fyrstikker til primusen. 5 dager ble til 2, men du verden så mye de lærte. Kristine har vært vår quiz master hele veien og hun er kanonbra på tips. For å være god på tips så må du ha god fantasi, og har du god fantasi så kan det fort gå litt i ball med begreper. Vi lo godt da Kristine i en annen sammenheng fortalte om de 2 støtfangerne til elefanten. Hun studere til lektor, ungdommen kan bare begynne å glede seg. Nora er sprek, antakelig har hun drevet med friidrett. Det fikk vi demonstrert da hun satte i gang en langspurt inn mot og gjennom camp 2 med retning toalett-teltet. Hun hoppet over flere telt og for å si det enkelt: Nora vant. Etappen i dag var ganske lik gårsdagen, men på veien overrasket kokken med te og smultringer, smultringer uten hull. Robin sa ingenting men jeg tipper han tenkte: hvorfor i all verden har smultinger hull. Blir jo mere arbeid og mindre smultring. Vi har fått tillatelse til å campe en time høyere oppe i fjellet og det vil gi oss et fortrinn i natt når vi starter toppstøtet. Vi har nettopp spist lunsj og som sedvanlig kom Ramona brasende inn og spurte: korr e spriten, hun mente antibacen. Ramona er fra Brønnøysund. Hun er sprek og har et kjempegodt humør. Hun skulle egentlig hatt med seg ei god venninne, men pga sykdom ble det ikke slik. Vi forstår at det går bra med hennes venninne og at de har mange turer framfor seg når Ramona kommer hjem. Ramona kan ellers helt greit reise alene for hun er en silk som straks kommer i kontakt med folk, hun har også mange ting på lur i sekken. Har du bruk for noe, snakk med Ramona. Hun er altså fra Brønnøysund og ja, hun sier mye rart. For eksempel : Så fint at de ikke er så mye støv for da kan vi gå med munnen ute. Hun lærte seg å drikke karsk før hun lærte seg å drikke kaffe. Sånn e det visst i Brønnøysund. Blir mye tull, men Ramona er ei slik du alltid kan regne med.  Nå er det straks kveld, vi legger oss tidlig for i morgen håper vi alle å stå på toppen.

Hilsen: Toppgruppa til Jarle.

- Rolf Øistein 

4. AUGUST - KARANGA CAMP

Etter frokost med havregrøt, vossafår, omelett, pølser og toast gikk vi løs på "Frokostveggen". Navnet har ruta fått fordi mange legger igjen frokosten sin her. Det gikk bra for oss, men det var nære på for Rebekka, Robin og Ramona. Spesielt søskenparet Robin og Rebekka hadde det tøft i dag. Men de gjennomførte med stil sammen med Siv som sliter med bihulebetennelse. Robin og Rebekka er på tur sammen med pappa Jan. De heter Havre til etternavn. Vi så de ikke på flyet ned, og jeg må innrømme at vi spøkte med at de antakelig satt i glutenfriavdelinga. Det var ikke pent gjort for dette er en veldig hyggelig familie. Pappa Jan er et stort smil fra han står opp til han legger seg. Antakelig smiler han også når han sover. Lillesøster Rebekka er familiens overhode når det gjelder turliv. Hun sørger for at pappa drikker nok og motivere Robin, og alle oss andre. Hun har satt opp innkjøpsliste til Robin og dermed ruinert privatøkonomien hans for flere år, ifølge han selv. Robin er en artig kar. Han har alltid en kommentar og bobler over av rare og underfundige historier. Alt fra beinharde faktaopplysninger til merkelige filosofiske betraktninger av alt og ingenting. Som feks. Hvorfor har outdoormiljøet holdt flisbuksa hemmelig? Det er jo et fantastisk koseplag. Han har ellers lest at det dyre liggeunderlag skal oppbevares liggende. Det må altså lagres under senga, men da kommer det i konflikt med robotstøvsugdren. Men da Robin jobber med teknologi kommer han sikkert til å konstruere en hengekøye til liggeunderlag koblet til en elektromotor som han synkroniserer med robotstøvsugeren. Så må vi bare nevne alle de fantastiske menneskene som hjelper oss hele veien. Guider, bærer, kokken, do-mannene og mange flere. Første dagen syntes vi det var uvanlig og litt ubehagelig. Vi er jo vante til at alle hjelper til. Men dette er jobben deres og det skal vi respekter. Nå etter 4 dager hvor vi har fått demonstrert hvor effektivt og god de jobber er det lett å takke å sette pris på at vi går på fjellet sammen med så mange flinke hjelpere. Det hele er godt organisert av Jarle og Bryson. Vi har ikke manglet en ting og vi er alle svært fornøyde med at vi valgte dette selskapet for vår store tur til det store fjellet. Mer i morgen blandet annet om ungdommene våre og tøtta fra Brønnøysund.Hilsen: Probably the best hikinggroup ever.

- Rolf Øistein 

3. AUGUST - BARRANCO CAMP

I går gikk vi store deler av etappen i kraftig regnvær. I følge Jarle er det svært uvanlig for denne årstiden.Regnet kom også brått på de lokale guidene som strevde og gjorde en god jobb med å grave grøfter rundt teltene våre.  Med oss på tur har vi et hyggelig par fra OS kommune. Ingrid og Mats er svært erfarne og de har ma ge spennende og lange turer bak seg. Etappen i går ble nok den tøffeste for Mats noen sine. Ingrid hadde nemlig kjøpt ROSA regnponcho. Antakelig hadde hun kjøpt en til han også, men den så vi ingenting til. Heldigvis gav regnet seg utpå kvelden og vi kunne gå til soveposene våre under en strålende stjernehimmel og med varmt vann på vannflaskene. De varmet godt i bunnen av soveposen?, I dag våknet vi opp til strålende vær og mye av tøyet tørket godt på telttakene før vi la ut på dagens etappe opp mot Lava Tover på 4700 moh. og siden ned mot Camp Barranco på 4000 moh. Noen merket høyden godt på Lava Tower. Hodepine og kvalme, men nå har alle det bra. Vi har spist nok en deilig middag og det er tid for quiz og bamsemums?. Alle gleder seg nå til varneflaskene. I morgen skal vi opp i frokostveggen, den skal være litt tøft for de som ikke liker det for luftig? Vi har det flott, faktisk helt fantastisk ?. Hilsen alle oss i verdens beste turgruppe.

- Rolf Øistein. 

2. AUGUST - SHIRA CAMP

Halloo, Nora og Kristine igjen! Resten av gjengen var så fornøyde med oppdateringa vår fra i går, så det ser ut som at den oppgaven blir værende hos oss inntil videre. Dag 2 har vært en ganske mye mindre bedagelig tur. Vi har gått nesten like mange høydemeter som i går, bare på halvparten så mange kilometer, så det har vært bratt! Også regner det helt ekstremt mye da:)) Mye gjørme og glatte fjell, så vi har måttet være forsiktige opp de bratteste partiene. Nå ligger vi i teltene våre og venter på at lunsjen skal bli klar. I utgangspunktet skal vi gå en liten akklimatiseringstur senere i dag, men om været ikke gir seg håper vi at vi får slippe! Vi merker overraskende lite til høyden foreløpig. Noen av oss har tatt ei litta Paracet og det er selvfølgelig litt tyngre å puste, men ellers har alle det tipp topp. Noen timer senere:Vi slapp akklimatiseringstur (heldigvis) og brukte tiden på quiz i matteltet. Vi mistenker at Jarle har pugga alle svara, da han kan svaret på sånn ca alt. Før middag var det klart for litt afrikansk show og de skulle jo ha med oss til å danse også. Heldigvis reddet Robin æren vår og slo til med skikkelig dans til jubel fra afrikanerne! Jarle er god på det aller meste, men dansing liker han best å fotografere ?. Før middag fikk vi et lite glimt av solnedgangen og like etterpå viste månen seg som en syltynn liten skalk som han som hang som en båt på himmelen, da dukket jammen fjellet også opp av tåka,- eller skoddja som Siv sier. Jolanta er verdensmester i strikking. Hun er fra Polen og har uknuselige kopper hjemme. Jolanta kan strikke en genser mens hun kjører fra Oslo til Polen. Det går fint fra hun kommer over på motorveien og legger inn 5. giret. Da styrer hun med knærne og strikker i vei. Blinkelys håndteres med venstre strikkepinne og vindusviskere behøves ikke da hun kan veien i blinde, hun har strikket mange gensere. Mer om de andre i morgen. (Må legge til at jeg har fått god hjelp fra Rolf Øystein med skrivinga i dag, han er åpenbart 100 ganger mer kreativ enn meg). 

Hilsen gjengen :)

1. AUGUST - MACHAME CAMP

Heihei! Nora og Kristine her. Da er dag en over og vi ligger i teltet klare for natta. Vi har ikke kjent gjengen mer enn 24 timer, men herregud for noen bra folk! Å bare få en uke med alle sammen er jo nesten ikke nok. Så mye latter og humor kommer nok godt med senere når turen blir tøffere! Så langt er formen på topp hos alle mann. Dagens etappe har vært på 13 km og omtrent 1200 høydemeter opp, så i natt sover vi på 3000 moh. Krysser fingrene for at formen holder seg like god i morgen når vi skal opp til 4000 høydemeter. Stoooor hilsen hjem fra alle sammen :)

- Nora og Kristine

KLARE FOR AFRIKAS TAK!

Onsdag 31. juli landar Kristine, Nora, Ramona, Jolanta, Ingerid, Mats, Siv, Rolf Øistein, Rebecca, Robin og Jan på Kilimanjaro International Airport - superklare til å starta bestigninga av Afrikas høgaste fjell - Kilimanjaro, 5895 meter over havet. Eg møter dei på flyplassen - interessa for årets sommartur var så stor at eg måtte dele gjengen i to grupper - dobbeltur på meg altså!

Min faste hovedguide Bryson og hans eminemte team av assistentguidar, kokkar, servitørar og bærarar hjelper oss forhåpentlegvis alle opp på Afrikas tak ei vekes tid seinare.

Kilimanjaro er eit av dei såkalla Seven Summits, det høgaste fjella på kvart kontinent. Men denne turen inneheld mykje meir enn Afrikas høgaste og eit av verdas mest eksotiske fjell. På safarien får me oppleve det fantastiske afrikanske dyrelivet i Ngorongoro og Tarangire, samt ein spesiell sykkeltur ved Lake Manyara Nasjonalpark.

Fleire av dei skal også avslutta turen med nokre dagar på dei fantastiske strendene på Zanzibar.

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag, i alle fall så lenge me er på fjellet på veg mot toppen. NB! Det kan vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.

Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her.

Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka.

- Jarle

 

(Bilete: Jarle Trå)