DAGBOK KILIMANJARO 5. JanUAR 2020
Vel heime att i Noreg etter eit nytt dobbeltskift på Kilimanjaro. Beate og gjengen stod på toppen i "tropevarme" 11. januar - eit uforgløymeleg toppstøt der nokon verkeleg måtte i kjellaren for å nå 5895. På safarien fekk me oppleve massevis av løver, og sjølvsagt alle dei andre dyra som ein kan få sjå i Afrika. Bavianen som kom inn i bilen vår og stjal ein pakke Oreokjeks, fekk pulsen i nokre sekund til å slå høgare enn den gjorde på Uhuru Peak. Kerstin - som fekk den i fanget - kjøpte seg ein utskoren bavian på souvenirbutikken etterpå. Me reknar med ho skal bruka den i forbindelse med eksponeringsterapi.
Takk for ein kjempefin og svært humørfylt tur!
- Jarle
(Les dagboka frå turen under bileta)
15. januar
Etter 2 fantastiske dager på safari og overnatting på en eventyrlig Lodge, så var det oppbrudd i gruppen, Først skulle vi på sykkeltur. Sykkelturen ble lagt om etter 2 netter med kraftig regnvær som medførte til veldig sølete veier. Vi syklet blant befolkningen på landsbygda og fikk informasjon om banandyrking. I dette området finnes bla. 18 typer bananer. Et veldig annerledes levesett enn det vi er vant med. Spennende å oppleve. Lokalbefolkningen er veldig glade, hyggelig og imøtekommende.
Det ble besøk på en fabrikk med treskjæring, utrolig flott håndverk, noen av oss fikk prutet litt.Syklet innom et marked med frukt, grønnsaker, kjøtt og diverse varer. Utrolig annerledes enn det vi er vant med. Sykkelturen ble avsluttet med besøk hos en barista. Hele gruppen kjøpte med kaffebønner hjem.Det ble lunsj på en idyllisk restaurant før videre tilbake mot flyplassen. På veien ble det stopp på en stor suvenirbutikk. Forsåvidt første mulighet til shopping i løpet av siste 10 dager ! Nesten fremme besøkte vi enda en utsøkt Lodge. Her ble det en deilig dukkert i bassenget, deretter avskjedsmiddag.
Vår utrolige dyktige turleder Jarle er på vei tilbake til Norge i kveld. Heidi og Espen P reiser hjem i morgen. Vi andre 7 reiser til Zanzibar i morgen og det blir 5 dager ned sol og bading. Under avskjedsmiddagen fikk vi utdelt diplom for at vi har vært på toppen av Kilimanjaro. Det har vært 10 fantastisk eventyrlige dager under særdeles velorganisert ledelse av Jarle Trå. Det er vemodig at gruppen brytes opp og noen reiser hjem og noen fortsetter til Zanzibar. Alle er enig om at turen har vært en opplevelse for livet og vi har hatt det veldig hyggelig og utrolig morsomt sammen.
- Beate
14. januar
Dagen startade med morgondykkert i den fantastiske polen- friskt! før noen i gjengen. Utsøkt frukost og deretter styrde færden mot ny safari - idag stod Ngorongoro Conservation Area på tur - Natur reservat som ligger i en vulkan krater. Vi passerade Galdhøpiggen høyde og godt så det før vi deretter tog en slingrende veg ned till bunnen av krateret. Den er ca 260 km2 , stor grøn bevæxt slette med en del sjøer og vatten drag der både flodhest, flamingo og sjøfugler koste seg. Denne store slette bokstavlig talt myldret av vilde dyr- vi såg zebra, digert store elefanter, flodhest, gnu, bøffel, nesehorn, antilope, thomsons gazelle, hyener, sjakalen,apekatter og noen løver som var iferd med at spise nylig tatt bytte i en salig blanding, masse fugler.
Noen småfugler fikk vi i tillegg besøk av i bilen når vi spiste lunch pakken. På vei hjem ut av gaten hoppet en bavian in gjennom ett åpent vindue i jeepen og Kerstin fikk den bokstavlig talt i fanget og flydde hylande upp i fanget til Jarle!!!! Som blev vett skremt av babianen eller at få en Svensk dame på fanget... forteller ikke historien... Bavianen førsvannt like fort som den kom med en Oreokjeks pakke som fangst! Solbading vid den idylliske polen efter avsluttet safari samt kulturelt innslag från hotellet av høy kvalitet. Deretter avsluttet dagen med fantastisk 3 retters a la carte. Helt topp!
- Kerstin
Her sitter tjuvradden og eter kjeksen rett framfor augene på oss - tidenes frekkaste... (Foto: Kjell Eidal)
12. januar
Idag har det bare gått nedover... Reveljen gikk kl 06:00, en halvtime før sola stod opp. Vi våknet til ett strålende vær og pakket sekken for siste dag. Vi tar oss i at vi er blitt «vane» med en frokost bestående av diverse varme drikker, havregrøt, pannekaker, omelett og idag en fritert herlighet, på tross av flere kilometer «opp i lufta». Når frokosten var fortært samlet vi hele gjengen, både bærere, guider, kokker, servitører, do-tømmer, Jarle og vi ni ekspedisjonsdeltakerne til en tips-seremoni. Totalt 49 personer har vi vært. Hele «crewet» takket på sin måte med en fantastisk sang og dans.
Nå gjenstod kun den siste etappen fra Millenium camp på 3.950 m.o.h til Mweka gate 1.650 m.o.h. Veldig spesielt å oppleve å gå fra ett totalt goldt månelandskap, og ned under tregrensa som her er på 4.000 m.o.h. Trærne ble høyere og vegetasjonen og dyrelivet mer omfattende dess lengre ned i regnskogen vi kom. Vi var veldig heldig med været idag, da temperaturen steg omvendt proporsjonalt med nedstigningen og regnet hadde gjort seg ferdig før vi kom. 13 kilometer og 2.300 høydemeter nedover ble tilbakelagt i dag.
Praten gikk lett, men i perioder var det helt stille. Det tar tross alt litt tid å fordøye inntrykkene fra en 70 kilometers fottur som til tider var så bratt at man måtte krype på alle fire. Ikke lett å glemme synet som møtte oss da vi kom opp på kanten «Stella-point» og så ned i krateret med en diameter på ca 1 kilometer og den siste «spankuleringen» på kraterkanten de siste 700 meterne opp til Uhuru-Peak med sine 5.895 m.o.h. Kjente på mestringsfølelsen da vi møtte flere som hadde måtte melde pass, samt en tre-fire med oksygenmaske, men det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning at oksygeninnholdet i lufta på Kilimanjaro er 50 %. Til sammenligning er oksygeninnholdet på Mount Everest ca 38 %. Det er mer enn nok luft å puste inn, men det er akkurat som om lufta ikke virker. Krampene i musklene kommer etter kun ett par raske klyv og du blir faktisk andpusten av å ta på deg fjellstøvlene. Hadde det enda vært flatt så hadde det nok vært greit, men sett i lys av at Kilimanjaro er relativt lite flat, så gjør ikke det saken noe bedre.
Det var en stor fordel å benytte staver i nedstigningen, for 4.200 høydemeter nedover på 24 timer gjør sitt med både muskler og knær. Det kombinert med de 11 timene og 40 minutter vi gikk i går gjorde at overraskelsen fra Jarle, nemlig Cava ved målgang, nærmest ble en euforisk opplevelse.
Etter at vi hadde fått kvittert oss ut av nasjonalparken gikk så turen til en italiensk restaurant hvor vi fikk servert pizza og øl. Tror du det smakte, eller? Ferden gikk så videre til Planet Lodge for natten. Ett fantastisk hotell hvor spesielt en ting hadde en utrolig standard, og det var ikke en helt uvesentlig ting etter seks netter i telt, nemlig ett dusjhjørne på seks kvadratmeter :-). Basert på uttalelser under middagen, tror jeg enkelte tilbrakte en tid i dusjen som tilsvarer akkumulert dusjtid i 7 dager, ikke helt ulikt de antall døgn vi hadde tilbragt på fjelltur.
Da vi hoppet i hotellsengen vurderte vi å sette airconditionen på -2 grader for så å ta frem soveposen og krype ned i den, men tro det eller ei, vi klarte å motstå fristelsen...
- Øystein
11. januar
Den viktige startet med vekking kl 03:00 i camp Kosovo. Denne gang uten kaffe/te fra våre hyggelige servitører. Havregrøt-Frokost og deretter avgang kl 04:00. I campens høyde på 4800 m var det varierende hvor mye folk hadde sovet. Natten var vindfull med snøvær, men for en «dag» vi våknet til. Lett snødryss på bakken, -3 grader, vindstille, stjerneklart og FULLMÅNE.
Jarle kunne på turen oppover fortelle at værmessig var dette den varmeste og flotteste toppstøt dagen han hadde opplevd på Kilimanjaro. Vi gikk som vanlig roooolig oppohver, denne gang enda roligere enn tidligere. Det var 5 km og 1100 m opp, en pingletur, men i høyde 4800-5895 en røff tur for. Veien opp var en utrolig flott skue i månelyset. Vi fikk soloppgang ca 06:00 fra høyre ved nabofjellet Mawenzi. Vi kunne se lyser fra Mushi noen 1000 meter nede. Vi hadde en del korte stopp for påfyll av mat og drikke,
Ca kl 10 nådde vi Stella Point 5739 MOH, som i seg selv kvalifiserer til egen diplom. Kl 10:30 nådde vi Kilimanjaro toppen Uhuru Peak. Alle i gruppe var med. Høyde 5895 meter over havet.På toppen var det bildetaking og korte feiring før tur gikk nedover igjen til leiren. En fornøyd og sliten gjeng ankom leiren, der vi fikk 2 timer avslapping. Deretter var det lunch før vi gikk 1000 høyde meter ned til Milennium camp. Der ble det middag og endelig soving på en fornøyd gjeng.
We did it :-))))))))
- Espen E.
10. januar
Etter overnatting i Karanga Camp, ble vi som vanlig vekket med kaffe og te i teltet, etterfulgt av et fat med deilig vaskevann. Så var det super frokost, som tidligere ettertrykkelig omtalt. Vi startet dagens etappe, som var på ca 5 timer og 700 høydemeter. I dag har vi gått litt kupert oppover, samt turens siste nedoverbakke på 5 høydemeter.... Et høydepunkt var at kokk og servitør(!) dukket opp ca halvveis og serverte te/kaffe og Donuts. Fantastisk!! Vi hadde en bratt oppoverbakke til slutt, som ble en "killer" for noen av oss?, som førte til at middagen, en nydelig pastagryte, ble spist med varierende appetitt. Nå ser vi frem til toppstøtet som starter ca kl 04.00 med skrekkblandet fryd. ?
- Sissel-Jorun
No ligg me i High Camp (4850 moh) og forberedar oss på nattas toppstøt. Basert på humøret og latterkulene så kjem dette til å gå veldig bra - det er mykje overskudd blant denne gjengen. Men det var tungt for fleire den siste motbakken opp til leiren, så nokon er litt spente før nattas 1000 meter høge motbakke. Me oppdaterer så fort me klarar i morgon, men det blir sikkert litt ut på dagen før me lar høyre frå oss. Kryss fingrane for oss...
- Jarle
9. januar
Dagens etappe har ikke vært spesielt lang, men hadde en noe krevende start og slutt. Fra camp Barranco på 3960 MOH, begynte vi med å klatre opp den beryktede breakfast wall. Fra campen ser veggen helt loddrett ut og nærmest umulig å bestige. Det var derfor litt spenning i leiren før vi begynte å gå. Veggen har fått sitt navn først og fremst fordi den bestiges rett etter frokost, men etter sigende også delvis fordi enkeltes frokost har lett for å komme opp igjen på veien oppover. Med godt teamarbeid kom vi oss imidlertid alle opp uten problemer, og alle holdt også på frokosten.?
Resten av dagens etappe har gått gjennom lett kupert terreng, litt opp og litt ned, men ble avsluttet med en heftig oppoverbakke til camp Karanga som ligger på ca 4040 MOH hvor vi skal tilbringe natten. Turen tok tilsammen ca 4.5 timer. Tåka har ligget tett hele dagen så vi har ikke hatt noe særlig utsikt, men vi ble belønnet med klarvær og panoramautsikt i campen på kvelden.
Det som kanskje er aller viktigst på denne turen, er å gå veeeeldig sakte. Dette blir vi påminnet til stadighet av alle guidende og bærerene rundt oss som sier « påle påle», som betyr sakte på swahili. Selv om etappene ikke alltid er så lange og tempoet er veldig lavt, er vi allikevel slitne når vi kommer inn til campen hver dag. Men slitne på en litt fremmed og annerledes måte enn etter turer i fjellheimen hjemme. Det skyldes selvsagt høyden, og god tid til hvile i campen er derfor også viktig.
Alle er imidlertid fortsatt i uforskammet god form og humøret er fremdeles på topp. Den kulinariske reisen har fortsatt også i dag, blant annet med kylling og pommes frittes til lunsj, og ny runde med tre retter til middag. Jarle har fra første dag lovet at vi alle kommer til å gå ned i vekt i løpet av turen, men det er det ingen som tror noe på lenger. Men vi klager ikke på det?
I morgen går vi til den siste campen før vi skal helt til topps på Afrikas tak i morgen natt, som definitivt kommer til å bli den tøffeste etappen. Vi er alle veldig spente på hvordan de neste to døgnene vil bli. Både Jarle og Bryson er imidlertid sikre på at vi alle vil komme helt til topps, og da tror vi også på det. Hakuna matata.
- Heidi
Me er no i Karanga Camp (4040 moh) etter å ha gått ein flott etappe frå Barranco Camp i dag. Det begynner å nærme seg toppstøtet, noko som dei fleste gledar seg til - men spenninga aukar sjølvsagt også fram mot kraftanstrengelsen. Alle er friske og sterke og merkar uforskamma lite til høgda. Lange og underhaldande oppdateringar har blitt skrevet kvar dag, men me har slitt med dekninga denne gongen. Dei vil bli lagt ut så fort me klarar å sende dei. I morgon fortsetter me opp til High Camp - me begynner no verkeleg å nærme oss Afrikas tak!
- Jarle
8. Januar
Den lengste etappen!
Det har vært en strevsom, men strålende dag. Etter 8t har vi kommet frem til dagens camp - Jarle har trua på oss og vi har alle veldig tro på ham. Dagen startet som vanlig med varm te/kaffe i soveposen - hvilken glede!! Frokosten var som vanlig et kulinarisk nirvana. Pannekaker og omelett på en seng av havregrøt, gjør kroppen virkelig fornøyd.
Samtlige 9 frydefulle vandrere var fortsatt i kjempeform og i samlet tropp smøg vi oss sakte sakte og veldig sikkert opp fjellsiden, til Lava Tower Camp, på 4600 meter. Dette var et viktig steg for å akklimatisere seg mot the final countdown, om noen få dager. Fremme på toppen sto matteltet ferdig med suppe og en etterhvert legendarisk berlinerkake-fiesta. Dette satt som et børseskudd i litt høydemettede kropper. I denne høyden er det allikevel noen fine lyspunkter - humoren blir bare bedre og snorkingen forsvinner på natta. En betydelig bakdel, er dog en relativt musikalsk økning i fising - we can’t have it all.
Etter lunch bar det ned til Barranco Camp, like under 4000 meter - climb high and sleep low sier ekspertisen (Jarle) Der ventet selvfølgelig popcorn, varm kaffe og te. Det gikk så slag i slag med barbequeue og andre fristelser. Det blir vanskelig å vende tilbake til dagliglivet etter dette luksuslivet. Kvelden ble avsluttet med quiz - denne tok damelaget hjem, til nesten alles glede. Med glippende øyne krøp vi i køya før klokken ni - slik er det på fjellet.
- Espen P.
7. januar
Vi startet dagens etappe fra Machame kl 09:00, etter en fantastisk frokost bestående av deilig søt havregrøt med grove havregryn airborn av Jarle fra Norge, kombinert med stekte pølser, pannekaker og brød med Vossafår og smøreost. Det er hva jeg kaller en kongefrokost selv i lavlandet og her snakker vi frokost i telt 3.000 meter over havet. Første del av dag 2 er relativt bratt og vi ble minnet om å holde hastigheten av guidene; «Pole, pole».
Vi gikk gjennom siste rest av skogen, som vi dagen før uttrykkelig ble minnet om at var en regnskog og ikke bare skog, og gikk en relativt kort men bratt dagsetappe på snaue 1000 høydemeter. Da vi kom frem til shira var leiren etablert og vi fikk en eventyrlig lunsj bestående av fritert kake med en touch av berlinerboller/donuts etterfulgt av kylling dandert på en haug med pasta og nydelig saus, en kremet og kraftig agurksuppe etterfulgt av friterte, hele poteter jum, jum.
Fascinerende å oppleve det skiftende været. Regnet mimret med sitt fravær i dag, og vi hadde ett optimalt turvær hvor været med sin sol og skyformasjoner endret karakter fra minutt til minutt. I fare for at vi ikke skulle oppnå nok skritt på vår 70 kilometer lange ekspedisjon, tok vi en liten ettermiddagstur til en grotte og en fjelltopp i nærheten. Dette var en dyd av nødvendighet for å opparbeide tilstrekkelig matlyst til middagen som fortsatte på samme nivå, med ris, poteter, svinekoteletter dandert i en saus med fantastiske frukter. Frukt ble forøvrig også servert til både frokost og lunsj også. Rett før middagen åpenbarte Kilimanjaro seg for oss i det tåken forsvant. Ett eventyrlig skue, blandet med en skrekkblandet fryd.
- Øystein
6. Januar
Nå er vi endelig igang med fjellturen i Afrika. En drøm jeg (Beate) har hatt i mange år.
Alle ni deltakerne kom seg greit til Kilimanjaro AirPort i løpet av gårdagen. Ingen forsinkelse med bagasje, sålangt har alt gått prikkfritt.
I morges dro en spent gjeng mot Kilimanjaro nasjonalpark i nydelig sommervær.
Vi har med en stor gjeng med bærere, tre guider og hovedguiden Jarle Trå. Dagens etappe startet på 1800 m. Det ble en rolig gåtur oppover i regnskogen Spennende og uvant terreng. Imponerende innsats av bærerene, som bærer vår bagasje i tillegg til egen bagasje, samt telt, mat osv. Mye bæres på hodet og nakken.
I regnskogen hadde vi en periode kraftig regn som seg hør og bør i regnskogen. Alle fikk testet de nyinnkjøpte ponchoene !
På dagens etappe har vi gått 1200 høydemeter og 11 km i rolig tempo.
Overnatter i Machame leir, kom opp til oppsatte telt av bærere og god og varm mat i matteltet.
Humøret er på topp og latterbrølene har runget igjennom regnskogen i dag. Vi gleder oss til fortsettelsen.
- Beate
KLARE FOR AFRIKAS TAK!
Sundag 5. januar landar Beate, Espen E, Merete, Øystein, Sissel-Jorun, Kjell, Heidi, Espen P. og Kerstin på Kilimanjaro International Airport - klare til å starta bestigninga av Afrikas høgaste fjell - Kilimanjaro, 5895 meter over havet.
Etter akkurat å ha leda den siste gruppa i 2019 møter eg den første gruppa i 2020 på flyplassen ved foten av Kilimanjaro. Min faste hovedguide Bryson og hans eminemte team av assistentguidar, kokkar, servitørar og bærarar er også klare for dobbeltskift. Dei hjelper oss slik at me forhåpentlegvis alle står på Afrikas tak ei vekes tid seinare.
Kilimanjaro er eit av dei såkalla Seven Summits, det høgaste fjella på kvart kontinent. Men denne turen inneheld mykje meir enn Afrikas høgaste og eit av verdas mest eksotiske fjell. På safarien får me oppleve det fantastiske afrikanske dyrelivet i Ngorongoro og Tarangire, samt ein spesiell sykkeltur ved Lake Manyara Nasjonalpark.
Dei fleste skal avslutta turen med nokre dagar på dei fantastiske strendene på Zanzibar.
På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag, i alle fall så lenge me er på fjellet på veg mot toppen. NB! Det kan vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.
Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her.
Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka.
- Jarle
