DAGBOK INKA TRAIL 28. JUNI - 12. juli 2015
AMAZONASJUNGELEN
DAG 2
Frokost 05.30 og på ny tur på elva med båt for å se etter papegøyer og andre fugler på den tiden av døgnet da de var mest aktive. Og vi så mange papegøyer og andre fugler. Vi gikk så til fots inn til en innsjø hvor vi skulle fiske piraya og lette etter svart kaiman - den største av den krokodille/alligtorvarianten som finnes her.
Så ble det fisking- etter piraya ! Det var spennende, men ikke så enkelt. Redskapene var av godt gammelt slag - bamusstang med krok og agn (som i Bøvra i gamle dager). Vi så fisken svømte etter agnet og kjente den beit, men å få den skikkelig på kroken var ikke så enkelt. Det var bare 2 av guidene vår som fikk piraya, men vi så alle de skarpen tennene den hadde. Det noen av oss andre fikk om bord ble kalt for sardiner. Så var det den sorte kaimanen. Som bestilt lå den i vannskorpa og ventet på oss. Ikke så enkel å se, men våre guider så den og vi fikk bilder - i hvert fall av hodet.
Etter lunsj var det tillyst bading i elva ved lodgen. Med krokodiller og piraya i nærheten var det nok ikke mange av oss som hadde tenkt å bade, men vi lot oss friste og hoppet uti. Alle kom levende får det, vannet var godt og varmt men uvisst om hvor rent det var.
Ferie er ingen ferie - og etter lunsj var det utflukt til en farm i nærheten for se hva som ble dyrket der. Og det var masse forskjellig - papaya, avokado, paprika, chili, poteter, stjernfrukt, kaffe og kokablader mm. Hver fredag tok bonden med seg varer til nærmeste by og solgte de markedet. Etter middag ble det nattvandring ved lodgen, og bl.a. gikk vi oss på en skorpion som var 18 ganger giftigere enn Den sorte enke. Vi holdt oss på avstand.
Tilbake til lodgen og veldig tidlig kveld, mørkt - men ikke stille. Regnskogen slo ikke ned lydstyrken om natta.
Om Nape Lodge.
Nape Lodge er en helt ny økologisk vennlig drevet lodge. Den eies og drives av et ideologisk drevet selskap som heter Bawaja Ekspeditions som igjen eies av Infierno Community. Infierno Community er en kommune/grend, altså et geografisk avgrenset område på 10 000 ha, og innenfor området er 120 farmer/gårdsbruk og 125 familier. Overskuddet fra Nape lodge fordeles til de som bor innenfor "communitiet". Imidlertid må hver farm/familie delta i arbeidet f.eks. med å vedlikeholde lodgen og være med på møter for å få sin andel av overskuddet.
Dette blir siste dagbok. Når dette skrives er vi tilbake i Lima, og sitter ved forkostbordet på hotel Faraona i Miraflores. Dagen i dag skal brukes til shopping og loffing i området her før vi drar til flyplassen, og tar fatt på en 20 timers flyreise.
Takk fra oss til dere som har fulgt oss på bloggen. Dette har vært en fantastisk tur for oss, ikke minst pga. reiseopplegget fra Jarle Trå og hans kompanjong Tito her i Peru. Vi har blitt vist rundt og guidet av et stort antall personer som har bidratt vesentlig til at dette har vært en stor opplevelse !
Anne Kari og Sigmund, Randi Merethe og Stein, Rita og John Torger, Gunn og Rolf, Ingjerd og Anders.
- Anders
(Foto: John Torger Konstad)
(Foto: Anders Stenseth)
Fødselsdagen til Anders vart feira eit par dagar på forskot... (Foto: Augusto Zavala)
DAG 1
Etter at vi har lagt bak oss det storslagne synet og omvisningen i Machu Picchu gikk turen videre til regnskogen. Fly fra Cusco på formiddagen til Puerto Maldonado, som ligger litt nordøst for Cusco. Her møtte det oss både et helt annet landskap og en helt annen temperatur og fuktighet. Først hadde vi en liten rundtur i byen, hvor de hadde sin årlige markering av byens grunnleggelsen, i år for 130 år siden. Her var det opptog og musikk (nesten som 17.mai). Folk var pyntet, ordføreren med sine nærmeste på ærestribunde, et musikkorps som bokstavelig talt spilte for full musikk mens bedrifter, skoler, kommunalt ansatte mv. masjerte forbi "eliten".
Etterpå satte vi kursen mot regnskogen og Napa Lodge. Først med buss på en dårlig grusvei, deretter med elvelbåt før vi ankom lodgen. (Det kommer et eget avsnitt om Napa Lodge og systemet rundt den). I lodgen ble vi innlosjert i hytter med 3 vegger, dvs. at den fjerde veggen som vendte mot den tetteste regnskogen var åpen. Mennesker og dyr kunne gå både rett inn og rett ut av hyttene vi bodde i. Alle lydene fra regnskogen sto på hele natta, stuppe mørkt og hadde vi lys på så kom insektene inn.
Etter lunsj med meget kortreist mat ble det fottur i regnskogen med lokal guide hvor vi så på dyr og planter. Vi hørte masse lyder og fikk orientering om planter og trær, men så ikke så mange dyr på denne tiden av døgnet. Etterpå ble det båttur på elva i mørkret og vi skulle se etter kaiman, Amazonas sin variant av korkodille/alligator. Vi fant ikke de store, men så sorten. Men vi så en klar stjernehimmel og fikk både forklart stjernetegn og hvordan disse ble tydet.
Det viste seg at vi var de første gjestene i Napa lodge, og at direksjonen hadde planlagt åpning av lodgen denne kvelden. Vi ble invitert til fest, først med tale av ledelse før vi ble bedt om å stille med en "gudfar" til å forestå den høytidelige åpningen med tale og "champagneflaskeknusing" -med hammer. Da vi stilte med Anne Kari ble direksjonen litt forvirret, så vi måtte sende med Sigmund i tillegg. Anne Kari holdt en fortreffelig tale og tok flaska med første hammerslag, og dermed var lodgen åpnet.
Så fulgte lokal dans og musikk, og uti danse ble vi som gjester invitert med og vi oppførte oss, etter beste evne, som de lokale og danset rundt bålet så svetten randt. Utrolig !
Så ble det kveld, natt, mørkt og en masse lyder rett inn i senga fra regnskogen etter at vi hadde gitt vårt siste bidrag til underholdningen med å synge "Den glade vandrer" for tredje og siste gang i Peru.
- Anders
(Foto: John Torger Konstad)
Elvebåten på Tambobata (ei side-elv til Amazonas)
Tilbake i Lima (Foto: Augusto Zavala)
INKA TRAIL
Etter en fin biltur i soloppgang fra Cusco, var vi åtte reisende som var veldig klar for å starte vår fire dagers ferd på det som blir kalt Inkatrail mot vårt hovedmål for reisen, Machu Picchu. Sola ga håp om bra vær, kun sykdom kunne stanse oss. Gruppa fikk kjenne litt på høydetrykket, men etter noen startproblemer var vi godt i gang på første etappe!
Inkatrail går gjennom flott fjellandskap og små bosettinger. Vi fikk gjennom hele "trailen" mange bevis på inkakulturens storslåtte arkitektur og ingeniørkunst. Ruinene, en tvilsom betegnelse, var prov på inkaenes store pågangsmot, og viste bosettinger som både var og er svært utilgjengelige.
Vår første overnatting i teltet var ved bosetningen lengst inne i Sacred Valley. Der gikk høner og griser rundt oss inne i teltleiren. Hver teltleir hadde sin egenart, ikke alle var like sjarmerende må vi vel kunne innrømme.
Underveis på turen vår hadde vi med to svært engasjerte og kunnskapsrike guider, Roli og Waili, som sammen med turleder Tito og 16!!! bærere og kokker sørget for at vi reiste på 1. klasse til Machu Picchu. Gjennom dagen hadde vi tre store måltid. Frokost og treretters middag ble servert i leir selvsagt, mens vi gjennom dagsetappen hadde med snack og ble servert te og varm lunsj, alle måltidene ble fantastisk presentert og svært godt mottatt! Ingen av oss har vel spist toretters lunsj i flottere omgivelser!
Hver morgen startet med forsiktig vekking, hvorpå vi ble servert koka-te i soveposen mens vannet ble varmet for morgenstellet.
Vi gjorde mange stopp underveis som Roli og Waili fylte med mye historie fra sin egen forhistorie, livet og utviklingen for inkaene til de ble erobret av spanjolene i 1532. De gjorde også godt og svært engasjert rede for sin egen kultur hvor de som Highlendere presenterte seg som de siste inkaer.
Roli er katolikk, men har også stor tro på inkaenes religion som baserer seg på å finne helhet ved å leve i pakt med naturen og universet, "Mother Earth". Waili er en spirituell og tenkende mann, han spilte melodier fra Andes underveis på stien på sin hjemmelagde metallfløyte som han hadde arvet fra sin bestefar. Musikken var fint reisefølge.
Tito holdt hele tiden et godt og lunt grep om oss alle.
Damene i følget viste glødende engasjement for faunaen og spesielt orkideene. Hele ruten kan skryte av fire hundre orkidearter. Guttene var mest imponert over "porterne" som hver bar ca 25 kg, men syntes også litt om de mange forskjellige kolibriene vi såg underveis.
Turen var i seg selv mer fysisk utfordrende enn vi kanskje trodde på forhånd. Høyden gjorde det anstrengende, men det var også et par etapper som krevde utholdenhet og styrke på grunn av både antall høydemeter og lengde. På en av etappene steg vi 1300 høydemeter. På en av nedstigningene til teltleiren gikk vi drøyt 4000 trappetrinn på den opprinnelige stien inkaene lagde på 1400-tallet. Det var greit å ha staver som tok av litt av trykket på nedstigningene!
Det var spektakulære etapper i ville omgivelser og mange "ruiner"! Vi gikk fra tørt landskap, høylandet, over i subtropisk skog. Fra et pass såg vi over til et fjell dekket av snø og is som lenger nede i fjellsiden hadde det gule, tørre høylandsgresset før subtropisk grønn skog tok over lavere i fjellsiden. Spesielt!
Siste etappe mot Machu Picchu startet kl 0530. Da hadde vi stått en time og ventet på at sjekkpunktet skulle åpne.
Turen til Sungate gikk lett over noen luftige, men vennlige passasjer. Vi stanset på Sungate og fikk et flott første syn av hovedmålet vårt. Der ventet vi på soloppgang over Machu Picchu. Før soloppgang kom også Anders og Ingjerd opp til Sungate etter at Waili gikk dem i møte. Det var stor gjensynsglede i hele gruppen!
Etter et ukjent antall fotoseanser fra Sungate ned til Machu Picchu, fikk vi en utrolig fortelling og omvisning i Machu Picchu om inkaenes kultur og religiøse tro på jorda og universet fra vår Inka, Roli.
Historiene om Machu Picchu er ulike ut fra hvilke øyne en ser med, vi fikk inkaenes versjon.
Inkatrail og Machu Picchu overgikk alle våre forventninger og toppet vår reise i et mangfoldig og interessant Peru.
"Universet gir deg det du trenger, ikke alt du ønsker!"
- Jonne
(Foto: John Torger Konstad)
(Foto: Augusto Zavala)
LØRDAG 11. JULI
På denne turen er det ikkje langt mellom hødepunkta... Ikkje før er Inka Trail og Machu Picchu tilbakelagt så bærer det i dag rett inn i jungelen. Der blir dei værande i nokre dagar uten verken internett eller mobildekning. Om eit par dagar får me sikkert bilete både frå Inka Trail/Machu Picchu og frå opphaldet i regnskogen.
- Jarle
TORSDAG 9. JULI
Det nærmer seg ! For oss alle i gruppa er Machu Picchu det vi har sett fram til uansett hvordan vi kommer oss dit. Har fått melding fra fjellet i dag om at par av våre er litt småsjuke, men virker ikke å være alvorlig. Der er beordret dram ved Sungate, der Ingjerd og jeg har tenkt å møte de andre i morgen tidlig. Dram og glass er pakket og klart !
For øvrig et fantastisk vær her i dag også. Ingjerd og undertegnede har tatt toget fra Cusco til Aguas Calientes i dag. Aguas Calientes ligger like ved Machu Picchu, og vi tar buss herfra kl. 05.30 i morgen tidlig opp til MP og skal gå en liten time før vi møter de andre på Solporten (Sungate). Her blir de første bildene fra Machu Picchu tatt, før vi går ned til ruinene. Vi er spente og forventningsfulle.
På toget ble vi sittende sammen med Lizzy fra Salt Lake City, USA. Hun var 22 år og studerer internasjonal business ved universitetet i Buenos Aires i Argentina, og vi hadde en fin samtale med henne. Hun var på rundtur i Sør-Amerika sammen med et par kamerater. Hun lurte også hvor vi hadde vært og planene videre, og spurte om hun ikke kunne få intervjue oss på video for å vise sine foreldre. Vi kom også i prat med ei jente fra Mendoza, Argentina som reiste sammen med venninner og arbeidskollegaer, alle jobbet som advokater for styresmaktene i Argentina. Da fikk vi 4 anledning til å diskutere rettssysteme, utdanning og andre samfunnsmessige forhold og sammenligne med hverandre.
Ved første øyekast fortjente ikke Aguas Calientes å bli kalt en koselig by. Byen bærer preg av å være transittsted for turister som skal til eller kommer fra Machu Picchu. Men denne lille byen kom seg etter hvert, og begynner nærme seg trivelig. Byen har noen varme kilder som vi benyttet anledningen til å besøke.
Vi ser fram til morgendagen.
- Anders
(Foto: Anders Stenseth)
ONSDAG 8. JULI
Avslappende dag i Cusco for Ingjerd og meg idag. Sikkert tøffere på Inka Trail, men det har vært en nydelig dag med sol og grei temperatur så der har det sikkert vært mye fin natur å se.
Vi som har vært i byen startet dagen med en tur til markedet San Pedro, et innebygd marked hvor det ble solgt et bredt spekter av varer. Stort og trangt og ivrige selgere. Etterpå tok vi oss en kopp kaffe med tilbehør på en paviljong på Plaza des Arenas, nøt kaffe, utsikt og vær.
Deretter tok vi en tur innom et museum for moderne inkakunst, en fin og fargerik utstilling. Vi kom også i prat med en kunstner som stilte ut små skulpturer av tradisjonelle inkamotiver, bl.a. kondor.
I kveld har vi vært på show med tradisjonell musikk og dans fra Cusco før vi avsluttet med middag. Vi spiste på en liten familiedrevet restaurant hvor vi fikk fritert kylling med jordbærsaus og oksekjøtt med stekt banan. Utmerket !
Nå går ferden videre mot Machu Picchu, hvor vi skal møte resten av gjengen igjen.
- Anders
(Foto: Anders Stenseth)
TYSDAG 7. JULI
Kl. 06.00 i dag tidlig forlot Anne Kari og Sigmund, Gunn og Rolf, Randi Merethe og Stein og Rita og Jonne hotellet i Cusco for å gå Inka Trail eller Inkastien på norsk. Det er en 43km lang fottur med 3 overnattinger i telt. Turen starter på 2600 moh., går opp til 4200 moh. før den ender i Machu Picchu på 2400 moh. Regner med det kommer et eget avsnitt i dagboka om denne turen. De er nemlig utenfor rekkevidde for mobil (kanskje den største utfordringen).
Ingjerd og jeg avstår fra Inka Trail og har annet program. Vi har brukt dagen i Sacred Valley, inkaenes hellige dal. Spektakulært, imponerende og interessant opplevelse guidet av Lily og vår sjåfør David.
Første stopp var å se på lamaer og alpakkaer, få demonstrert lokale metoder for framstilling av garn samt veving. Selve vevingen var lik slik det blir gjort i Norge, men utstyret var nok mer primitivt.
Neste stopp var et stort marked i Pisac, og solesene (soles er pengeenheten i Peru) rant ut. Nordover dalen til et lokalt familiedrevet keramikkverksted, hvor vi fikk demonstrert produksjon og selvfølgelig invitert til butikken.
Siste stopp var i Ollantaytambo, den viktigste byen i Sacred Vally. En by med rette gater og mest kjent for Inkaruiner og terrasser bygd opp av kjempestore steinblokker. Ingen har vel hittil klart å gi eksakt svar på hvordan inkaene fikk dette til, noe som er forståelig når man ser dette på nært hold. I Ollantayambo var vi også inne i et gårdsrom hvor vi ble invitert inn i et hus. Der krydde det av marsvin som vi ble oppfordret til å gi mat. Marsvin er delikatesse i Peru, og vår guide kunne også fortelle at hun hadde avlet fram 7 marsvin i sitt eget kjøkken til eget bruk. Så kortreist er populært i Peru også.
Mens vi venter på å treffe de andre i Machu Picchu om 3 dager så tar vi en bydag i Cusco i morgen.
- Anders
Fekk eit bilete frå Tito frå starten på Inka Trail i går. Machu Picchu neste... (Foto: Augusto Zavala)
MANDAG 6. JULI
Cusco var Inkarikets hovedstad, noe byen også bærer preg av. En fin og forholdsvis rolig by i forhold til det vi har sett så langt. Har bare hørt 1 bil fløyte i dag, men da var det nødvendig. Her er det veldig trange gater og smale fortau, og edruelighet er absolutt å foretrekke for å holde balansen på fortauet.
Vi startet dagen med å studere Inkamurene på arkeologisk museum og på Sacsayhuaman. Imponerende hvordan inkaene fikk det til, både når det gjelder utforming, transport og få satt på plass de store steinblokkene. De brukte ikke sement og det var ikke en eneste millimeter åpning mellom steinene. Utrolig.
Ellers har det vært trøndersk mesterskap i handling i dag. Først besøkte vi en tekstilfabrikk som laget klær av ekte alpakkaull. Både jenter og gutter handlet i dyre dommer. Så var det besøk hos sølvsmed med utsalg, og barn og andre kan se fram til at vi kommer hjem. Gunn gikk av med seieren i en jevn konkurranse, både pga. omsetningen og ikke minst utholdenheten.
Dagens siste og langt mer alvorlige aktivitet var klargjøring til 4 dagers fottur mot Machu Picchu. Pakking og veiing av bagasje, diskusjoner om hva skal med eller ikke med osv. hadde fokus. Tidlig, tidlig avgang i morgen tidlig.
- Anders
(Foto: Anders Stenseth)
SUNDAG 5. JULI
Fekk i kveld eit par bilete frå Tito frå dagens sightseeing i Cusco:
(Foto: Augusto Zavala)
Dagen har gått med til å forflytte oss fra Puno til Cusco. Etter som alle i gruppen kommer fra enkle kår, de fleste fra Hølonda, ble togreisen oppfattet som eksklusiv. Her var det nesten flere servitører enn passasjerer, to orkestre ombord som underholdt med musikk og dans fra Andes. På reisens høyeste punkt, El Ray, 4250 moh. stoppet toget og utenfor hadde lokalbefolkningen ordnet et lite marked. Her ble det kjøp luer, gensere og forskjellig annet laget fra alpakkaull og alle var glade.
Mens første del av togturen gikk over en stor slette på 3900 moh., endret landskapet seg mye etter vi hadde passert høyeste punkt. Da kjørte vi inn i et frodigere og ikke minst mer variert landskap med dype, trange daler og høye snøkledde fjell.
Det vært en kald dag. Da vi gikk ombord i toget fikk vi utlevert pledd, noe vi forbinder med langrenn i gamle dager. Selv om vi ble litt frosne på toget, tok ikke det bort glansen av det eksklusive.
En liten tur rundt i nabolaget her i Cusco tyder på at vi er kommet til mer europeisk inspirert by enn de vi tidligere har vært i. Kveldens middag var ikke europeisk, derimot alpakka-biff. Interessant.
I morgen er det sightseeing i Cusco og forberedelser til Inka Trail.
(Foto: Anders Stenseth)
(Foto: John Torger Konstad)
LØRDAG 4. JULI
Det er fokus på tilvenning til høyden, og vår reiseleder Tito har 2 ganger for dagen en samtale med hver enkelt av oss om tilstanden. Den viser seg å variere noe fra dag til dag og person til person. Noen får tabletter, mens de fleste får beskjed om å ta det rolig, spise lette måltider og drikke mye vann.
Dagens plan var å besøke Urosøyene i Titicacasjøen. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle kjøres til havna med limousin, og det kan jo være så mangt, se bilde.
Det som kjennetegner disse øyene er at de flyter i sjøen, og er bygd opp av jord som kontinuerlig danner seg i sjøen og som de legger siv på. Sivet er av samme type som Thor Heyerdal bygde Kon Tiki med. På hver liten øy bor det 6-8 familier som livnærer seg på turisme og fiske. Det spesielle ellers var at hver måned måtte de legge på et nytt lag med siv, og etter 20 år så måtte de lage seg ei ny øy som de flyttet til.
Vi ble møtt med sang fra kvinnene på den øya vi besøkte, og vi tok avskjed med å synge "Den glade vandrer". Forskjellig handarbeid ble lagt ut for salg, og det ble handlet flittig.
Ellers gikk dagen med til en forsiktig spasertur, kvile og pizza med fotballkamp mellom Peru og Paraguay som Peru vant 2-0. Avslutningen på dagen ble kraftig torden, regn og sludd. Sein kveld kl. 9 for klargjøring til neste etappe som er en heldags togtur på 3000 - 4200 meters høyde fra Puno til Cusco.
- Anders
(Foto: Anders Stenseth)
(Foto: John Torger Konstad)
(Foto: Augusto Zavala)
FREDAG 3. JULI
Vekkeklokka sto på 05.40 i dag for å få oss frokost og komme oss til flyplassen til rett tid. Vi kom oss avgårde før rushtrafikken hadde kommet skikkelig igang. Likevel så vi nok til å skjønne det trafikkaoset som må være i Lima. Busser, taxier, privatbiler, 3-hjulinger overalt og alle står på og tuter på alt og alle.
Flyturen gikk fra Lima til Juliaca ved Titicacasjøen, 3850 moh. Noe turbulens men ellers greit. Straks vi kom ut av flyet kjente vi høyden, og at kroppen reagerte på den minste bevegelse. Vi skjønte utover dagen at det var viktig å følge reiseleder Tito sine råd om lavt tempo, mye vann, lite øl og lette måltider.
Vi ankom etter hvert Puno, hvor vi skal være i 2 dager. Dette er en annen type by enn det vi far sett hittil. Her er det gågater og dermed stille i gatene. Eldre damer i fine tradisjonelle Inkadrakter som selger sine varer. Lunsj på en god restaurant, for så å hvile og tilpasse oss høyden.
Etter som vi nå er på nesten 4000 moh så varierer temperaturen. Som en god norsk sommerdag på dagen og rundt 0 grader på kvelden og natta.
Når kvelden har kommet og vi har hatt suppe som et lett kveldsmåltid, så ser det ut til at vi takler høyden bra.
Titicacasjøen er verdens høyest beliggende navigerbare innsjø, og i morgen skal vi navigere på den til de flytende Urosøyene.
- Anders
TORSDAG 2. JULI
Alle var tidlig oppe etter en lang dag på tirsdag. Vi hadde sett fram til noen timer ved bassengkanten med utsikt over Stillehavet før vi satte kursen mot Lima, og etter en dialog med vår reiseleder Tito ble vi enige on avreise kl. 10.30. Allerede før kl. 9 var hele gruppen på plass ved bassenget - som de eneste. Det er nok sikkert noe spesielt med nordmenn og soling.
Så styrte vi nordover mot Lima fra Paracas, en kjøretur på ca. 350 km. Det gjorde ikke noe fordi langt der framme var vi blitt invitert på en nesten 30-års bryllupsdagsmarkering av Sigmund og Anne Kari. Tito tok oss med på en fin restaurant hvor vi fikk servert god mat og en flott tale fra Anne Kari.
Nå er det Andesfjellene som venter, og tilvenning til store høyder. I morgen flyr vi til Puno ved Titicacasjøen, hvor vi skal kjenne på om vi tåler høyden. Mye vann, lite alkohol og lite kaffe kan være utfordrende nok - men skal visst være god medisin. Så da er det bare å se om vi tåler skiftet fra 0 til 4000 moh, før vi på forskjellige måter gir oss i kast med Inka-kulturen.
- Anders
ONSDAG 1. JULI
Dette har vært en opplevelsesrik dag, men med ganske så forskjellige opplevelser. Dagen startet tidlig med en god og stor frokost på Hotel San Augustin Paracas. Første aktivitet var båttur til Ballestasøyene, hvor både natur og dyreliv var imponerende. Her var det pelikaner, gribber, måker, lokale fuglearter av mange slag samt pingviner og sjøløver.
Etter båtturen ble det tid til en tur i bassenget, og noen ville prøve seg på Stillhavet. De ble imidlertid advart av selveste sikkerhetssjefen pga. en giftig bunnfisk. Selv Sigmund måtte finne seg i å følge lokale råd, selv om han ivrig demonstrerte bruk av soplime som en sikker metode til å holde den giftige fisken unna.
Dagens siste, men mest fartsfylte aktivitet var kjøring med "ørkenbil" i sanddynene utenfor en oase i ørkenen, ca. 1 times kjøretur fra hotellet. I tillegg til både fart og hylende spenning var det innlagt kjøring på sandbrett. Konkurranseinnstinktet kom for dagen for flere av deltakerne, og siste racet bør behørig målt og Jonne vant.
Sliten, men fornøyd, ble det tidlig kveld. I morgen er det annonsert markering av snart-30 års bryllupsdag i Lima, så det skjer ting.
- Anders
TYSDAG 30. JUNI
Dagen startet med frokost på hotellet og diskusjoner om det var noe av maten vi burde være forsiktige med. Da er det greit å ha med seg folk som til daglig jobber i helsevesnet, samt en grundig orientering fra reiseleder. Frokosten var helt grei, og alle er friske.
Så ble det en tur med guide undt om i Lima. En storby med 10mill. innbyggere. Vi så på hvordan de tidlige innbyggere i Lima hadde bygd offersted og markedsplass før vi tok inn til sentrum av byen. Lima er en by hvor det aldri regner, men likevel er grønt og frodig pga, fuktig havluft og vanningssystemer. Vi fikk vite hvordan de religiøse sektene hadde fordelt byen mellom seg og hadde sine plasser, og besøkte et stort fransiskanerbasilika hvor vi fikk se tusenvis av beinrester i katakombene fra tidligere innvånere.
Mot Stillehavet og sørover til Paracas kjørte vi i 350 km. på fine og rette veier, men ved siden av veien var det ikke så pent. Her var det ørkenlandskap hvor vi så på tusenvis av halvferdige skur/hus hvor det ikke bodde folk. Forklaringen var at folk prøvde på denne måten å skaffe seg en eiendom, men det var tydeligvis ikke alle som lyktes.
Det var semifinale i Copa America og vi måtte være Perupaterioter, kjøpte oss skjorter og deltok blant supporterne i baren på hotellet. Peru tapte, men vi kom oss gjennom det. For øvrig et kjempeflott hotell 10 meter fra Stilehavet.
- Anders
(Foto: Augusto Zavala)
(Foto: Anders Stenseth)
MANDAG 29. JUNI
Etter en laaaaaang flytur fra Amsterdam til Lima har vi møtt reiselederen vår, Tito, og vi har tatt inn på Hotel Faraona i bydelen Miraflores i Lima. Tidlig kveld etter å ha vært oppe i ett døgn. Men i morgen er det sightseeing i Lima før vi setter kursen sørover langs Stillehavskysten til Pararcas.
I Lima er det god temperatur og fuktig luft, selv om det ikke regner her.Lima ligger helt ute ved Stillehavet og er en by på ca. 10 mill. innbyggere.
Det første måltidet i Peru ble som seg hør og bør - Inka-suppe. Anne Kari og Sigmund var godt fornøyd med suppa.
- Anders
SØNDAG 28. JUNI
Da er vi igang. Tidlig oppe i dag, kl. 03.00, for å nå flyet kl. 06.15. Vellykket innsjekk og flytur til Amsterdam. Her er det pause til kl. 12.30 da flyet til Lima, Peru tar av fra Schipol. Stemingen er usedvanlig god og det er store forventninger til det som skal skje de nærmeste 2 ukene. For å roe ned spenningsnivået er det nødvendig med en Heinkeken, selv om det er før kirketid på søndags morgen.
Når vi ankommer Lima så skal vår reiseleder Tito møte oss på flyplassen, og da er vi skikkelig i gang. Dette ser vi fram til !
- Anders
(Foto: Anders Stenseth)
KLAR FOR AVREISE
Gunn, Rolf, Rita, John, Anne Kari, Sigmund, Ingjerd, Anders, Randi og Stein gjer det som fleire og fleire gjer - bestiller ein privattur til Peru der dei verkeleg får oppleve høgdepunkta av det dette fantastiske landet kan visa fram. Dei skal blant anna gå Inka Trail, utforska Machu Picchu, besøka dei flytande øyane på Titicaca-sjøen, gå på oppdagingsferd i regnskogen, oppleva Nazca-ørkenen og dra på båttur rundt Ballestas-øyane.
Min gode venn Augusto Zavala (Tito) skal leda gjengen gjennom Sør-Amerikas største attraksjonar. Peru er kontrastanes land. Få andre land i verda kan oppvise eit slikt mangfald i natur og kultur. Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her.
Følg med på denne sida framover - me oppdaterer med få dagars mellomrom.
Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka