DAGBOK KILIMANJARO 14. - 30. SEPTEMBER 2016
TORSDAG 29. SEPTEMBER
Siste krumspring før en lang ferd mot nord, her gjelder det å få med seg det meste! :-) Som gruppe bestilte vi avreise fra Langi Langi tidlig på morgenen og la inn litt ekstra sightseeing. Verdenskjent for sitt krydder startet vi dagen med et besøk på en kooperativ krydderfarm. Her fikk vi rensket absolutt alt morgengruff ut av munn og svelg ved å tygge fersk grønn pepper, ingefær, kanel, kardemomme, nellik og andre arter vi ikke var så kjent med. Mildere, men like smakrikt, var utvalget av frukt vi fikk prøve. Jack fruit var en artig opplevelse; og kan best beskrives som en krysning av banan og ananas. Som en kuriositet fikk vi alle - enten om vi ville eller ikke - en liten dusj av stedets tre egenproduserte parfymer, med mulighet for et røverkjøp. Da parfymene best kunne beskrives som min oldemors gamle toalettbag, som var gjenglemt i et skap de siste 25 årene, ble det krydderkjøp i stedet for parfyme.
Så gikk turen videre til UNESCO´s listede Stone Town. Nok en luksuslunsj på en takterasse før vi ble guidet rundt i bydelen som har vært og er preget av svært ulike kulturer. Her går Shia og Sunni muslimer hånd i hånd med tilhørere av den anglikanske, den protestantiske og den katolske kirke. Indiske balkonger prydet bygg side om side med arabisk utskjærte trestrukturer, og selve bydelen var en labyrint med små trange gater. Freddie Mercury´s fødested har vi også sett, uten at det egentlig var noe mer enn et bygg med noen skilt.
Til sist, men ikke minst, tok vi en snartur gjennom det lokale markedet. Himmel for et mylder! Kaos uten grenser, så artig. I hvert fall førstedelen, gjennom frukt, grønnssaker, såper og krydder. Men da slakteriene satte sitt preg, og ikke minst fiskehallen i steikende sol og med noen millioner fluer surrende rundt - da var vi egentlig litt fornøyd. Når damene handlet var det ikke blekksprut som ble med hjem, for å si det slik. Mette på oppleveleser, lukter og synsinntrykk satte vi kursen mot flyplassen, og alle kom med i hvert fall det første flyet uten problemer.
Da er det bare på tide å takke for meg gjennom de siste to ukene. Det har vært en glede å dele noen av våre opplevelser med dere der ute via nett; på lik linje som det har vært en sann livsglede å være deltaker på denne turen. Uansett hvor detaljert man skriver kan ikke en blogg erstatte de utallige, utrolige øyeblikkene vi alle har fått oppleve. Det beste vil derfor være å bestille din egen tur og starte ditt eget eventyr.... Kwaheri!
- Hege
ONSDAG 28. SEPTEMBER
Aller først, et lite steg tilbake til i går kveld. Gruppa hadde i sin helhet lagt inn bestilling på hummer til lunsj, men stedets alt-mulig-mann, deleier, kokk, fisker - you name it, hadde tenkt annerledes. Sele syntes fluene ble for plagsomme på dagtid hvis man spiste sjømat, så han hadde forberedt festmiddag for alle. Og for en FEST! Nydelig mat!!! Hummer i hvitløk gratinert med ost, i deilig krydderblanding. Verdt å minnes.
Så, dagen i dag litt våtere enn hva vi har opplevd tidligere, med regn faktisk. Eller byger. Men, fremdeles varmt og muligheter for uteaktiviteter. Noen damer tok igjen turen til pieren, og tidevann har vært et gjennomgående problem for oss :-) Dagens mål for disse var spesialbestilt kokosolje, og det er nå med hjem. Andre valgte å ta frem boken og finne roen under palmeparasoller, og ingen vonde ord å høre fra disse heller. Og til slutt, en liten gruppe brakk av og fant frem til et sted hvor man kunne svømme med skilpadder. Ja, du leste helt riktig; svømme sammen med skilpadder i en lagune. Igjen; magisk. Så elegante, så uredde, så store (selv om de bare var "babyer", men sine beskjedne 6-25 år, og de kan bli 120....) Vanskelig å finne ord som kan forklare følelsen...
Og kvelden - den siste i ro og fred før man vender nesen hjemover.... Absolutt ingen skuffelse! Sele, vår hummer-spesialist, hadde planlagt en spesiell middag for oss, med lokal gastronomi på plakaten og mengder til det dobbelt så mange. WOW! Jeg har aldri før likt blekksprut og calamaris, men forsynte meg nå tre ganger av hver. Når man legger til en forsyning av alle de andre fem rettene så skjønner dere kanskje at vi er mer enn stuffed i skrivende stund. Alle var enige om å hoppe over desserten da vi knapt kunne puste, men kokken tenkte annerledes og hadde forberedt pannekaker med fersk pasjonssyltetøy og is. La oss bare si at den ble borte også... Ane, som desverre fikk en runde med magetrøbbel nå på slutten fikk følgende råd på veien da vi tok kvelden; God natt, god bedring, og skit deg ferdig! Imorgen er det nok en full dag før vi skal ta fatt på hjemreisen.....
PS! På vei ut fra området med skilpaddelagunen fikk vi en liten "bonusopplevelse". Vi fikk muligheten til å se buret til stedets to pytonslanger. Og for litt ekstra stemning så hadde de akkurat slengt inn en levende rotte. Det er nok første gang jeg har hatt litt sympati med ei rotte tror jeg, den skalv og tissa på seg i hans søken etter en vei ut, mens slangene tøyde og tøyde kjeven for å gjøre seg klar til å svelge byttet helt..... Uggh.
TYSDAG 27. SEPTEMBER
Supergruppas nye eventyr! Initiativ på to områder i dag; en gruppe på båttur og snorkling, and annen gruppe på lokal utforskning/shopping. Og opplevelsene lot ikke vente på seg. La oss snakke om Bergen-og Voss-damene først. Etter tips om gode drinker på en luksusbar ved pieren la de i vei. Og de fikk ikke bare drinkene sine, men Tapaslunsj og Rosevin, ekslusiv shopping med support, og det er rart med det - men plutselig glemte de tidevannet de også. Faktisk så lenge at det var umulig å gå tilbake til hotellet via stranda. Derfor ble de guidet inn på en vei i innlandet, barbeint så klart, siden de kom sjøveien. Og til stor glede for de lokale; her kommer DE flotte damene, i stilig strandantrekk og ekslusive shoppingbager, spankulerende ned den møkkete gata: barbeint. Men damene her i gruppa er friske; så de koste seg videre, og fortsatte shoppingen på det lokale markedet nedover. Historiene forteller allikevel at Bodil er absdolutt like håpløs som Ane på pruting, og begge de to bør helst settes igjen utenfor butikkene hvis noen skal kjøpe noe. Herlig gjeng!
Den andre gjengen dro i gang rett etter frokost; halvannen time med båt, rundt øye og ned på østsiden, før vi nærmet oss en privateid strand. Her fikk vi ikke lov til å sette ett bein på land, men i korallrevet rett utenfor var det fritt fram. Og for en merkelig opplevelse; det var akkurat som om fiskene i revet var så vandt med snorklere at vi gled inn i deres økosystem uten at de tenkte over det. Vi gled gjennom vannet, midt i en stim, med tigerfisk og nemofisk over, rundt og under oss. Merkelig. Og flott! Så satte vi kursen møt østsiden av Zanzibar, hvor grillet tunfisk stod på lunsjmenyen. Best av alt; her hadde man faktisk alt til rette for lokale baywatch-helter, og Dan Sigve har helt klart skjulte talenter han kan falle tilbake på hvis sykehuset i Bodø ikke svarer til forventningene. Noen regndråper fikk oss raskt tilbake i båten, og tilbake på hotellet nesten samtidig som damene fra første utflukt.
Resten av dagen; sol, bad, mat - dere skjønner tegningen nå tenker jeg :-)
- Jarle
MANDAG 26. SEPTEMBER
En litt kortere hilsen nå som tempoet er skrudd ned. Noen av oss som kanskje faller inn under de litt mer rastløse la ut på en liten gåtur etter frokost. Det er noe med å feilberegne avstander, og det var lengre til nordspissen av øye enn vi hadde tenkt, men nydelig utsikt hele veien så humøret var på topp. Enda morsommere da vi glemte å regne inn tidevannet, og plutselig var bølgende som hadde vasket leggene våres på vei opp nå i vaske rygg-størrelse ved et par krysningspunkter, og man kan lure på hvor lurt det var å bære med seg kameraet. :-)
Ellers er det en merkelig blanding av idyll og brutal hverdag rundt oss. Sandstrendene er noe av det mest optimale vi har opplevd, men de huser også lokale fiskere, kveg og en del "beach boys" som gjerne vil være vårt selskap eller selge oss noe. Noen katter og hunder streifer også forbi, og ekstra tøft var det vel for de som så en hund med tre bein stå og henge bortenfor en annen hund, som lå og spiste på det fjerde beinet. Hva som var årsaken til avrivningen vet vi ikke, men lite koselig er det uansett.
Mest av alt har allikevel tiden godt til mer sol og bading, og enda mer nydelig mat. Hudfargen mørkner litt etter litt, og trivselsfaktoren er fremdeles svært høy. Noen dager til :-)
- Hege
SØNDAG 25. SEPTEMBER
Heidi´s lett springende gange til frokost varslet en ny giv og et nytt kapittel i vår drømmereise. Zanzibar sto for tur. Og noen vil kanskje kalle det overivrig når vi prøvde å boarde ett fly for tidlig - gud vet hvor vi hadde havnet da - men det skyldtes like mye mangel på skilting som på bade-hunger. ;-)
Vi må nok innrømme at overraskelsen var tilstede etter biltransporten igjennom Zanzibar. Mer fattigdom og søppel enn det vi hadde sett på fastlandet. Igjen; enorme forskjeller på å forholde seg til... Og slik som resten av turen; når bostedet åpnet seg så var det feiende flott igjen, hvor vi praktisk talt bor på stranda. Vi innrømmer at denne dagen ikke gikk til mye annet enn lesing på solseng, slumring på solseng, og nydelig mat. SJØMAT inkludert! Bølgeskvulp og blodrød solnedgang. Og kveldens nytes på terrassen, en del av damene lekre i solkjoler som blafrer i stille vind. Alle hilser hjem, dere er med oss i tankene.
- Hege
LØRDAG 24. SEPTEMBER
Hver dag, nye opplevelser, og i dag skulle vi konsentrere oss om Lake Manjara-området. Og dagens glimrende overraskelse for dagbok-forfatter Hege; sykkelturen startet ned Rift-dalen med påfølgende kortbesøk i en meget lokal liten pub. Snakk om overraskende opptur-start på dagen! Med boblende energi etter et par dager i jeep tråkket vi alle i vei fra nok en lodge og ut mot vannet. Det er noe eget ved å sykle side om side med antiloper og Masaier som passet på kveget sitt. Dessuten fikk vi se en enorm flamingokoloni in real life - altså uten Don Johnson og Miami Vice repriser.
Videre gikk turen til bananplantasjen og landsbymarkedet. Det er utrolig, her har jeg gått igjennom 40 år og tenkte at banan er banan, enten litt grønn eller overmoden gul, men neida; det er brødbananer, potetbananer, kokebananer, fruktbananer, grønne, hvite, gule, rød - you name it! Og nok et minne for livet; besøk i en høyst lokal pub for å prøve bananøl og bananvin. Litt usikker på om bananølet går best under beskrivelsen velling; ikke nødvendigvis en vinner for lørdagsfeiringen vi satser på. Men verdt opplevelsen, på lik linje med markedet! Tror mattilsynet hadde hatt litt problemer med kjøtt og fisk håndteringen her nede; men igjen: verdt opplevelsen.
Kjapp sykkeltur tilbake til lodgen hvor vi fikk nok en god lunsj, mens apekattene prøvde å stjele de medbragte bananer. Og siden vi var i etegildet, så gikk bilturen tilbake til Arusha og området; nok en fantastisk lodge - og like fantastisk måltid. Vi er alle enige om at i denne gjengen har vi ikke akkurat gått i kilo-minus på denne turen.
Så innhenter virkeligheten noen av oss. Lene er allerede på flyet på vei hjem, hvor jobb venter fra mandag. Resten av oss kjørte tilbake til Aichi hvor vi skal pakke oss klare for Zanzibar i morgen. Trafikk i dagslys her nede er en ting, men i mørket et helt annet ballgame..... Men vi er godt tatt vare på av dyktige sjåfører.
Avslutningsvis vil vi som samlet gruppe nevne noen ord om Haavard, vår guide og vår støtte gjennom de siste 10 dagene. Han er et unikum av godt humør og tar styringen der det skal uten å henge seg opp i detaljer. Flink til å se den enkelte, flink til å motivere og ivareta enhver, samt god på direkte kommunikasjon. Og ikke minst; Haavard kan Afrika, Og han kan folket - og behandler enhver med respekt. Vi er ekstremt heldige som har fått oppleve denne turen via Haavard. Det gjør opplevelsen komplett! En ekstra stor skål for Haavard og hele gruppen så langt for en særdeles vellykket tur så langt. Ny rapport neste gang kommer fra Zanzibar!
- Hege
FREDAG 23. SEPTEMBER
Trosset luksus og hadde avreise halv syv mot Ngorongoro. Tåke over crater rim, så vi ble kjørt rett ned til selve krater-savannen. Og for et et sted! Og for en flaks! Når man opplever løver som fortærer en gnu bare 4-5 meter fra bilen, så man kan høre kjevene knuse brusk og scener, samt se det hvite i tennene som flekkes mot sjakaler og hyener som venter på sin godbit; igjen: WOW! Kan livet bli mer annerledes enn hverdagen?
Men det var ikke bare show av løvene, vi hadde like store opplevelser med å se vannbøfler i flokk spasere langs bilen, se rundt 70 flodhester rulle rundt i vann/gjørmepoolen for avkjøling, se den irrgrønne slangen krysse veien samt å hilse ha det bra til Kudo-bukken. Legger vi til mamma og baby neshorn, samt løver som spiser flodhest - i stede for tissetrengte norske turister som må på do 50 meter fra der løvene hviler, så er dagen komplett. (Flere dyr på lista, men detaljer spares)
Bilder skal sendes når vi har mer nett! La oss bruke et par setninger på ettermiddagen: lokallaget gin eller øl, sol, sol, sol, solkrem, basseng, varme, nytelse, glede. Tid til å snakke mer sammen. Planen var barbeque, men vi får gourmet-buffet inne. Og kveldens, nei turens underholdning; Håvard, Karsten og Alfa som de tre tenorene synge Kilimanjaro på Key Swahili!!! De legger ut på turne snart tenker jeg :-)
Nesten sentimentalt å ta i mot det offisielle diplomet på at vi taklet Mount Kilimanjaro. Det betyr at vi nærmer oss slutten av en utrolig opplevelse; Så stolt av å være en del av denne fantastiske gruppen. Men la oss ikke ta sorgene på forskudd; sykkelsafari i morgen coming up. Carpe diem - grip dagen.
- Hege
TORSDAG 22. SEPTEMBER
Slett ikke vondt med en natt i vanlig seng, men tidlig opp og klar for nye eventyr. Litt reisevei til første safaridag, Tarangire National Park, men tiden i jeepen gikk fort når ting skjer. Ikke minst var det interessant å bli stoppet av det lokale politiet. Som norsk borger med respekt for demokrati og fungerende myndigheter er det en opplevelse å se hvor lett man kan få bøter for ting man ikke en gang var klar over at man såkalt skulle ha gjort, med null mulighet til å forsvare seg mot den korrupte overmakten. Videre på veien tror jeg de fleste har lært mye om Masaiene, og da vi så en gjeng unge gutter som er sendt ut i villmarken i 6 måneder for å bli masai-menn, med svart og hvit krigsmaling, ble ting litt mer virkelig enn på film.
Så, safari! Dagens mål: Tarangire National Park. Taran for elv, gire for vortesvin. Etter å ha forsvart oss etter beste evne mot Zetze-fluene lot vi oss trollbinde av å være i et levende Lion King-land. Dette er bare noe helt, helt annet enn en dyrepark! Gnu, zebra, giraff, vann-bukk, antiloper, vortesvin, mongos, dikk-dikk, ulike fugler osv og osv. Og tre absolutte høydepunkter; Først - 2 voksne hannløver som lå og dro seg i skyggen under ett tre. For noen poter! Nummer 2; en stor flokk elefanter som nøt dagens gjørmebad - wow! De lyste lykke. Og nummer tre, apekatt ala Herr Nilsen, (black face velvet monkey) men med de mest utrolige azurblå ballene. Er det mulig?! Her var det mye læring, hvorfor hannstrutsene har rosa hals, hvor mye en elefant spiser hver dag, osv. Så mye å ta inn!
Lang dag, og mulighet for å bli trøtt - noe sjåførene kurerte lett i full speed over motsatte fartsdumper. Og plutselig var vi på Kudo Lodge! Speechless. Jeg tror jeg må revurdere min oppfatning av hva en lodge er... Dette kan vanskelig beskrives. Fra endeløse tørrsvidde åkre i milesvis så endte vi opp i en oase; en ubeskrivelig luksus. Her skal vi være et par dager, så mer om dette i morgen. :-)
- Hege
Fekk i dag også tilsendt fleire bilete frå toppstøtet på Kilimanjaro:
ONSDAG 21. SEPTEMBER
Denne dagen startet med en støvete nedkomst fra Mweka. Gjennom regnskog det gikk, og man så både apekatter og flott botanisk mangfold. Tidlig nede i camp, og stor glede over toalett med vann i springen. Her ble det såpe på kroppen og full skrubbing av støvler for de som ønsket det.
Og en fantastisk tur ble avsluttet med en like flott og feirende fest. Øl og champagne før lunsj, så stemningen ble satt tidlig. Det var merkelig følelsesladet å si ha det bra til de fleste i crewet, for de tilhører fjellet og vi er klar for safari.
Turen gikk til Moshi, hvor vi spiste verdens beste pizza. Vi kan på ingen måte klage over maten på turen, for den var superb, men pizzaen var noe annet, og like superb.
Tilbake på hotellet var fokuset klart: dusj!!! og så basseng, sol og en bassengdrink. Størsteparten av gruppen flokket seg rundt de ansatte som tilbød manikyr og pedikyr, og ikke så rent få testet massasje også,
En annerledes briefing i kveld. Ikke rett på med tider og timers marsj, men med info om safarien som vi skal starte på og hva vi eventuelt kan se. Høres glimrende ut; vi er klare!
Noen betraktninger fra skribenten: Det er interresant å høre om hvordan man får kjøpt ob, eventuelt kondomer, på dette stedet, og ikke minst hvor interessant det er å vite at man trenger 40 kondomer for å gå i bassenget. Videre er det mye å lære om tatoveringer og betydning, så her blir det interessant å se hva man kommer hjem med.
Men før vi er klare for middagen og kveldens karaoke (!!!!) så håper vi at følgende beskjeder kan sendes hjem:
Fra Lene: Gratulerer med dagen til Noah som ble 3 år, jeg har sett en apekatt!
Fra Heidi: Jeg gleder meg til å komme hjem og vise bilder samt å fortelle om alle opplevelsene.
Fra Inger-Johanne: Hilser til barna. Og Frode. Og Tassen. I den rekkefølgen!
Fra Ane: Lagt meg før ni hver kveld og hatt på meg varme sokker; ingen grunn til bekymring mamma.
Fra Dan-Sigve: Takk for alt! Velling er en tynn grøt med gryn i som serveres til frokost på vei opp til Kilimanjaro :-)
Fra Runi: Grip dagen og muligheten, lev ut drømmen din - for en fantastisk opplevelse.
Fra Cato: En kald, og en god, men la meg gjenta kald topptur. Nevnte jeg kald?
Fra Ane Marie: Jeg vil bare sende en klem til Oscar, og hilser til resten av familien.
Fra Karsten: Hakuna Matata
Fra Hege: Hvor går neste tur?
Fra Håvard: La oss gjøre det enkelt: Life is good!
Fra Elin: Fra Kilimanjaro via dusj til jungelen. Fantastisk!
Fra Bodil: I did it!
Karibu!
- Hege
TOPPSTØTET
Man skulle tro at dette var den letteste dagen å skrive om, men jeg synes allikevel det ble den vanskeligste. Hvordan kan man formidle toppstøt-dagen via SMS uten at det høres ut som en kjempeklisje? But here it goes allikevel... Hvis jeg skal velge ett ord så må det bli: storslagent. Det kan brukes om det meste denne natta og dagen. Storslagne nerver i forkant, storslagen nattehimmel da vi startet rett før midnatt, og ikke minst: storslagne prestasjoner. Jeg tror alle hadde litt å slite med en eller annen gang, det være seg forkjølelse, tungpustethet, svimmelhet, kulde, høydesyke, men: Alle kom opp. Storslagen stahet og utholdenhet. Og storslagen support; for en teamfølelse i gruppa! Og for noen guider, som dro til med høylytt sang oppover lia.
Men størst av alt storslagen soloppgang i eventyrlige omgivelser. Å nå Stella Point i rød horisont og gyllen sol var verdt alt slitet, for det skal sies: dette er ingen chartertur. Å se utover isen som speiler seg i morgenlyset, midt i Afrika, i natur som likner månelandskap, det kan ikke formidles lett. Men jeg sier igjen, det er verdt det, og mer enn det. Dette er en livsopplevelse!
Men dagen stopper ikke der. Man skal ned, og lengre enn ned. En liten pause i Kosovo camp, hvor kokken overrasket med kake fordi alle nådde toppen. På 4750 meter baker man nemlig kake! Og skal vi tilbake til dagens ord storslagent så blir det om været som fulgte oss hele veien fra toppen ned til kveldens mål. Noen kanskje litt slitne etter natta når man skulle ned 1600 høydemeter til, men været ga energi, så alt i alt: en storslagen dag i like fantastisk selskap!
- Hege
(Hege har skrevet alle dei flotte dagbok-oppdateringane som me har fått frå turen)
TIRSDAG 20. SEPTEMBER
Alle på toppen! Haavard ringte akkurat frå Afrikas tak og kunne fortelle at alle sammen står på toppen av Uhuru Peak akkurat no, kl. 07.20 norsk tid. Imponerande prestasjon! Fleire detaljar om nattas kraftprøve kjem i kveld eller i morgon. Gratulerer til gjengen!
- Jarle
Bilete frå ein tidlegare tur
MANDAG 19. SEPTEMBER
I ettermiddag har dei ankomme Kosovo Camp, nesten 4900 meter over havet. Dette blir basen for nattas toppstøt. Rundt midnatt lokal tid startar dei den lange vandringa mot toppen av Kilimanjaro, der sjølve toppunktet blir kalla Uhuru Peak. Etter rundt 6 timar når dei Stella Point på kraterkanten, og den siste timen går dei langs denne rundt krateret opp til det aller høgaste punktet. Mogeleg eg får ei oppdatering frå gjengen i kveld - dersom ikkje er det no på tide å begynne å krysse både fingre og tær... det er no det skal skje! Eg oppdaterer så fort deg høyrer frå dei i morgon formiddag.
- Jarle
SØNDAG 18. SEPTEMBER
Noen av oss var veldig godt forberedt i forkant og kjente rutebeskrivelsene nøye. Andre var kanskje ikke på samme nivå... men ingen av oss var vel egentlig forberedt på virkeligheten. Ingen dag er lik, og i dag var ruta godt variert. Fra frokostbuffet til frokostveggen, hvor vi klatret grasiøst oppover. Like stille som røyskatten sa Håvard, og siden vi la igjen ironien hjemme tok vi rosen til oss. Det gikk opp og ned, opp igjen og ned, og til slutt opp. Målet var camp Karanga.
I dag trente vi også på å gå i samlet tropp. Kanskje ikke like smygende som en slange, men mer som en velfungerende kålorm. Vi nærmer oss ønsket struktur før toppstøtet.
Rett før camp møtte vi strømmen av bærere som løp opp og ned med vannforsyninger. Vannkilden er nå to hundre høydemeter under camp og verre skal det bli. Det er med andakt og følelse man vasket beina i dag, og man gjør seg mange tanker om forskjeller her i verden, fattig og rik, privilegert og ikke. Men det er også andre mulige dypdykk innen sosiologien som åpner seg på en slik tur, som for eksempel at vi er en gruppe med 13 stykker som møtte hverandre for 5 dager siden og dagens tema under lunsjen var om man trengte å bytte undertøy eller ikke så lenge man brukte deodorant. Vi blir godt kjent! Ingen tvil om at Håvard er svært glad i sin kone Elin og hunden Felix, og når han hilser hjem nå sender vi mange varme hilsener til familie og venner fra oss alle (detaljer kommer når vi har nett)
Lang briefing om de neste dagen i kveld før vi kryper til kvelds, alle med fungerende underlag siden do-gutten lappet to som lakk. Kirurgen får lappe andre ting, helst ikke på denne turen. Vi snakkes!
LØRDAG 17. SEPTEMBER
Litt kald natt ble fort hjertevarm. Frost, nei, nei, nei.... Rim!! Smeltet bort da hele crewet, fra guide til kokk, do-ansvarlig til bærere bød på både sang og dans etter frokost! Litt spente var vi nok alle, da vi visste at dette skulle være en av de lange dagene. Men solen slo til igjen, så naturen hjalp oss på vei.
Det er deilig å la seg fullstendig bergta av naturen. Det at vi flyttet oss nærmere selve storfjellet er litt kriblende i seg selv, men å se at vi forlot mer og mer av vegetasjonen mot dagens toppunkt gjør målet litt mer virkelig. Noen av oss fikk også en liten bonus på toppen, med klyving helt oppå Lava Tower. Magisk!
Så, en ny opplevelse: vi gikk nedover! Fra 4600 til dagens camp lærte de fleste at det er lurt å gå varsomt nedover også. Med tidvis jubel ( en jubel vi må innrømme at vi ikke utløste, men som kom som et resultat av målscoringer fra det lokale fotballlaget via guidenes radio) tråkket vi oss trygt ned. Og der lagde vi vår egen jubel, fornøyde med gruppas innsats.
FREDAG 16. SEPTEMBER
Jambo! Dag 2 rapport starter med hendelse fra kl 01.00. Det er få ganger man synes det er stas og må ut på do når man sover i telt en kald natt, men akkurat dette var en opplevelse. Trolsk månelys over døvstille camp, hvor mount Kibo sto staselig bak alle teltene og lot snøflekkene glitre. Bort sett fra en og annen glidelås-lyd forble det helt stille til fuglelivet holdt Grand Concert ved femtiden.
Nydelig dag hvor sola varmet godt allerede før frokost. Dagens motto; pust riktig- ut med magen og inn med lufta. Og vi klarte dette også. Et snev av litt hodepine og kvalme på noen av oss, men ingenting som truer turgleden.
Det er noe med slike turer som gjør at man legger merke til detaljer både ved seg selv og alt og alle rundt. Hvordan man puster, hvordan støvet klistrer seg på tenna, hvor ofte sidemannen smiler, hvordan vegetasjonen byr på ukjente men allikevel familiære formasjoner. Og man har tid til å la fantasien løpe løpsk. Hulene langs stien over ryggen fikk frem historier om Ali Baba og gamle hyttehistorier, alt i form av en vellykket drømmefølelse. Noen detaljer kunne man kanskje helst klart seg uten, som for eksempel da en i gjengen påpekte at bæreren som tok hånd om kaffekjelen og kokekar bar disse i dobøtta, men i positiv ånd konkluderte vi fort at de sikkert hadde flere like bøtter. Ingen har problemer med magen så langt, så er det sagt.
De majestetiske hvitnakkede ravnene kretser konstant rundt oss i stadig søken etter godbiter, men det er vi som fråtser i herremåltider. Relativt tidlig oppe i camp Shira fikk man innvilget et friminutt hvor aktiviteten vannpoker ble diskutert som beste aktivitet, men vi havnet fort på en liten tur igjen i stedet. Topp stemning fremdeles, og hilser til alle dere hjemme.
Bilete frå Shira Camp på forrige tur
TORSDAG 15. SEPTEMBER
Hilsen fra camp Machame, hvor fullmånen kombinert med rød solnedgang skapte en magisk velkomststemning. Dagens motto var gå langsomt og få jobben gjort, og det klarte vi alle. Opphold hele veien med glimt av sol underveis. Flott stemning i en super gruppe, hvor små anekdoter, filosofiske betraktninger og bare generell god latter krydret veien. Litt usikker på om vi alle følger anmodningen fra Håvard om å snaue av håret for å likne de lokale, men humøret og stå-på viljen til bærerne er absolutt noe vi kan kopiere. :-)
Vi så få ville dyr på vår vei gjennom regnskogen, men lot oss allikevel trollbinde av elefantsnabler og andre små eksempler av floraen. Og floraen kunne studeres i detaljer nøye under de mange tissepausene i skogen. Her drikkes det vann så det monner.
Disse ord skrives under et popcorn party i påvente av middagen. Holder den samme standard som lunsjen har vi det jammen godt.
Hilsen fra alle oss, og asante for et topp arrangement så langt!
ONSDAG 14. SEPTEMBER
Haavard melder: "Alle og alt fremme! Deilig flytur og varm velkomst. Pakking/seng nå. Lala Salama!". Dei er no på hotellet som ligg heilt ved foten av Kilimanjaro - i morgon kan dei sjå toppen omtrent 4500 høgdemeter over seg... I kveld har dei fått litt info av Dixon, ang. pakking av utstyr og diverse praktiske ting. Alt er klart - let the game begin!
- Jarle
HAKUNA MATATA!
Ein stor gjeng på 12 spente deltakarar er no klar for årets hausttur til Kilimanjaro. Hege, Karsten, Anne Marie, Heidi, Elin, Inger Johanne, Bodil, Lene, Runi, Øystein, Ane og Dan Sigve skal sammen med turledar Haavard forhåpentlegvis nå toppen av Afrika - Uhuru Peak (5895m). Vårt dyktige lokale crew av guidar og bærarar med Dixon i spissen sørger for at dei får ein trygg, komfortabel (?) og lett (??) veg til toppen (dei bærer i alle fall det meste av utstyret - men til toppen må dei gå sjølv... :)
På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag.
Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her, også om den spektakulære safarien som dei skal på etter fjellturen.
Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka
Bilete frå tidlegare turar