DAGBOK KILIMANJARO 18. JANUAR 2025
TIRSDAG 28. JANUAR
Mandag morgen var vi klare for nye eventyr: to dager på safari! Vi fordelte oss i tre safaribiler og kjørte fra Moshi til Tarangire nasjonalpark - en kjøretur på fire timer, men det var mye å se langs veien, så tida gikk fort. Vårt første møte med dyreverdenen var ved inngangen til nasjonalparken: apemor så sitt snitt til å snappe bananen fra en av matboksene våre. Etter at apemor og barn var behørlig fotografert, hevet vi taket på safaribilene og starter jakten på «de fem store».
Ville løvene vise seg for oss i dag, og ville vi få se de høyreiste sjiraffene? Elefantene kom vi tett innpå- og vi så villsvin, impala og sjiraffer - og hørte mange tørre vitser om halsbetennelse og sånt. Dagen ble avsluttet med et bad i bassenget og en aldeles nyydelig middag på Kudu Lodge! Det ble tidlig kveld, for den skal tidlig opp den som skal fortsette jakten på «de fem store». Ngorongoro nasjonalpark var en opplevelse av de sjeldne. Tenk å få besøke det store området som krateret utgjør, der hvor dyra lever hele livene sine - vi føler oss veldig heldige!
Og vi fikk se dyr ja! Store flokker med vannbøfler og zebraer, flamingoer, digre elefanter som duvet elegant over savannen, neshorn så vi i kikkerten, og i lunsjpausen? Da nøt vi utsikten av en gjeng med flodhester som duppet i vannet og tok seg bryet med å pruste til oss innimellom. Om vi fikk se løver? Å joda! Fire fine som kosa seg i gresset og som takk for vår tålmodighet reiste seg, gjespa og rusla en liten tur før de igjen deiste ned i gresset. Leoparden er visst et sjeldens syn, og den fikk vi heller ikke vi se i dag, men som en liten bonus fikk vi se enda flere elefanter på svært nært hold. En av de minste demonstrerte trompeten sin - det var gøy!
Takk for oss Ngorongoro, det har vært en stor opplevelse som har gitt oss mange minner i minneboka.
- Hildegunn og Jan-Erik
SUNDAG 26. JANUAR
Ut av fjellet.
Vi våkner til en ny dag, 14 mann uthvilte og klar for siste etappe ned og ut av Kilimanjaro.
Fra High Camp skal vi ned 2000 høydemeter. Det kjennes godt i kroppen. Mens vi går ned og gjennom regnskog, reflekterer vi uken som har gått. Inntrykkene er mange og sterke, vi trenger nok litt tid på å fordøye alt.
Glade ankommer vi Mweka gate, og får servert kald Kilimanjaro øl, sang og får vasket sko. Skjelden har vel en øl smakt som dette. Latteren sitter løst, og vi er takknemlig for at vi 16 menn og kvinner sitter samlet, selv om 3 av oss ikke nådde toppen.
Så blir vi fraktet til Moshi og pizza på Italiensk restaurant. Mette og fornøyde drar vi så tilbake til hotellet. Vi gleder oss stort til dusj og seng.
Vi er klare til nye opplevelser sammen. Safari hatten på.
- Wenche
Fekk nokre flotte bilete av Geir Arne og Brynjulv frå toppstøtet i går. Fekk også ein fin oppsummering av toppstøtet frå Annbjørg og Geir Arne (sjå lenger nede). I morgon startar dei på safarien i Tarangire og Ngorongorokrateret, for deretter å reise til Zanzibar. Vel fortjent med litt avslapping og sol etter ein tøff tur på fjellet.
- Jarle
(Foto over: Geir Arne Månum / Foto under: Brynjulv Eide)
(Foto: Brynjulv Eide)
LAURDAG 25. JANUAR
Vi lå alle å ventet på vekking kl 0100 , der vi har ligget på « lading» nokre timar før vi skulle starte på det store målet, toppen av Kilimanjaro 5895 moh. Nå skulle dagar med førebuing, akklimatisering, orden på klær og utstyr setjast i gang. Etter èin kort og effektiv frukost og fulle vatnflasker satte 14 spente kvinner og menn i sin beste alder marsj kl. 0200. Sakte men sikkert et vi høgdemeter time for time i mørket, med silhuetten av fjellet og èin tindrende stjernehimmel som kulissar. Mektig og vakkert. Når hovedverk, kvalme og lite oksygen blei fokus hjå mange, starta dei lokale guidene å syngja, vakkert, rørande og plutseleg fekk me litt nye krefter. Me jobbar på vidare, men jaggu krever dette fjellet sitt. Det er stille i gruppa og Brynjulv mater til innsats og fokus på « eit steg om gongen og pust godt «. Og når èin kjenner at fokuset blir feil så kjem èin soloppgang på Afrikas tak som èin ikkje kan beskrive.
For nokre blir det for hardt og avgjerslar må takast. Det kostar å nå denne toppen. Stella point var første delmål, som ligg på kraterkanten av fjellet 5746 moh. Herifrå og til toppen var det eit lettare terreng dei siste 130 hm til sjølvaste Uhuru peak. Men dei var seige, og det blei markert fleire gonger langs stien. Kl 1100, etter ni seige timar sto 13 stolte og lykkelige personar på Afrikas tak. Det blei tårer, klemmer og stolte smil. Men i god norsk friluftstradisjon, så var det berre å presse ned noko drikke og søtt, for så å starte på vegen ned att. Det var mange høydemeter ned til camp som ligg på 4600 moh. Og jaggu var det tungt og gå i bratt lende med grus og stein òg, enklare for pusten men desto hardare for låra.
Vel nede i leiren fekk me 2 timar kvile, før me pakka bag og sekk, fekk servert èin god lunsj og så bar det ned til Millennium camp. Det var seigt å starte på igjen etter èin lang tur, men med tydelig guiding kom me fort i èin fin flyt. Vel framme i ny leir, der vårt lokale team hadde fått alt utstyr på plass så opna himmelen seg i eit forrykende styrt regn med lyn ,torden og hagl. Me kom oss heldigvis inn under tak i mat-teltet,men det gjekk hardt utover sovetelta. Hovedguiden vår Bryson klarte heldigvis å ordne eit rom til oss i park-rangeren sitt hus,så me fekk heldigvis ei tørr og god natt før siste etappe ned til gaten og slutten av turen. Sjølv om det hadde vore èin tøff og krevande dag, hadde opplevelsane vore fantastiske, og samholdet i gruppa var sterkare enn nokon gong. Takk
- Annbjørg og GA
13 på toppen av Uhuru Peak!! Gratulerar til gjengen! Fekk akkurat beskjed av Mike, min gode venn og samarbeidsparter i Moshi. Han hadde fått melding frå Bryson, hovedguiden på fjellet. Ein måtte snu før toppen. Fekk ingen fleire detaljar, men kanskje me får ein oppdatering frå gjengen i kveld dersom dei har dekning.
-Jarle
(Fekk eit bilete frå toppen via Mike i kveld...)
FREDAG 24. JANUAR
Pole pole, guacemole..
Så sakte har vi aldri gått ~ og aldri har nytteverdien vært større! Våknet opp i Karanga camp. 3900 moh
Kaldt men vi fikk en nydelig soloppgang fra skyfri himmel. Rolig morgen og leir rutinene har satt seg.
Hver morgen blir vi vekt av kjekke bærere som kommer med tilbud om te eller kaffe. Blide og seviceinnstilte … det er et høydepunkt hver morgen før frokost.
Frokosten består av søt havresuppe, omelett, toast og pannekaker. Hver dag kommer vi til på dekket bord med rød rutet duk, kopper og bestikk. Godt utvalg av kaffe, sjokoladedrikk, te og honning. Energi er viktig og vi blir stadig påminnet å få i oss masse sukker.
Vi har gått en forholdsvis kort dagstur på Ca 3 km opp til Barafu Basecamp 4600 moh. Underveis før siste kneika fikk vi servert Afrikansk muffins (ligner på sprø berlinerboller) og te. Bærerene er så blide og yter max service. De synger for oss og spør ofte om vi har det bra.
Brynjulv turleder gjør en fantastisk jobb og følger med på alle, tross våt sovepose og sannsynligvis lite søvn de siste dagene.
Vi kom til en flott camp ca kl 14. der ventet våre blide bærere, med ferdig oppsatte telt. I campen skal vi forberede oss på toppstøtet og være mest mulig akklimatisert og uthvilt. Det betyr at vi må få mest mulig søvn og spise masse energi.
Middag ble servert kl 16. spaghetti, kylling, grønnsaker og Afrikanske muffins.
Det har snødd lett, men vi krysser fingre for en stjerneklar natt!
God natt (lading fra kl 18-01)
- Mari
Dei er no i Barafu Camp (4650m) der dei gjer seg klar til toppstøtet som startar i natt. Dei startar i 2-tida lokal tid og står på toppen nokre timar etter soloppgang. Me høyrer nok frå dei når dei er på veg ned att, så fort dei er i dekning eller nede att i leiren, men ikkje forvent noko oppdatering før i morgon ettermiddag. Kryss fingrane for at det går til topps, og at alle står på toppen av Uhuru peak i morgon formiddag.
- Jarle
(Bilete frå toppstøtet på ein tidlegare tur: Foto: Jarle Trå)
TORSDAG 23. JANUAR
Mirakelnatta
I dag fikk vi oppleve noe som vil sette seg i hjertet vårt for alltid. I går ankom vi Barranco camp 3950moh. På vei over dit kom vi forbi bæreren som bar baggen til Wenche. Han såg veldig sliten ut. Jan Erik gikk bort til han og gav han en sjokolade for at han skulle hente litt krefter. På kvelden kommer det frem at en av bærerne ikke har kommet til camp. Det er iskaldt om natta og vanskelig å greie seg ute ei slik natt. Vi kjenner det langt inn i sjela av bekymring for ungdommen som er borte. Morgenen kommer, han har fortsatt ikke kommet tilrette.
Rett før vi starter dagens tur opp Breakfast wall sier de at de har funnet han og at han er på veg ned. Han kommer gående mot oss, og når han kommer sier han Jan Erik og hugser han fra dagen før. Ikke ett øye er tørt, vi gråter av glede sammen med han når han kommer. Newton, verdens skjønneste gutt. Mors og fars følelsen bobler i oss mens vi stimler oss rundt han, klemmer og deler det vi kan finne av mat og drikke med han. Han forteller at han var så redd, han trodde han skulle dø. Han hadde funnet ly i ei hule. Og han var så redd for at Wenche ikke skulle få igjen baggen sin. Selv om han hadde soveposen til Wenche i bagen hadde han aldri villet åpnet den sa han. For oss helt sprøtt, for dem respekt. Dette setter perspektiv på reisen, om ikke alle kan nå toppen ble seieren nådd i dag.
Mange har kjent på litt forskjellig og høyden merkes, men mange kjenner bedring utover dagen i dag. Noen har fått sin livs største prøvelse og ikke alle tåler høyden og da bestemmer man ikke selv, må ned i lavlandet for å bli frisk. Men snart skal vi på zafari og til Zanzibar, så reisen er ikke over. Resten av dagen gikk opp Barranco wall over til Karanga Valley camp 3960moh. Knut som ikke er så glad i høyder gjorde kvantesprang på klatrefronten til allés store begeistring. En herlig opplevelse.
Nå er vi vel etablert i camp og skal lade til morgendagen.
- Eva og Terje
ONSDAG 22. JANUAR
Dag 3
Etter gårsdagen regnskyll og litt vått her og der, vakna me opp til strålande sol. Dagen besto av litt vind, litt skodda, men mest sol. Det var ikkje alle som hadde sove lika godt, bortsett frå nokre få som hadde sove knallgodt! Brynjulv minner oss stadig om, at det er ikkje so viktig med søvn, so lenge kroppen kviler. I dag har me gått opp til Lava Tower camp, 4600 moh. Turen oppover gjekk sakte men sikkert, pole pole, som guidane seier. Det er ein fantastisk fin gjeng, med godt humør!
Når me kjem opp blir me møtt med deilig varm lunsj og frukt til dessert som bærarane hadde tilberedt. Heilt utruleg kva dei får til. Turen gjekk vidare ned igjen til Barranco camp som ligg på 3800 moh. Grunnen til dette er for at me skal akklimatisere oss. Nedover Barrancodalen var det fantastisk vegetasjon med tre som ser ut som ein blanding av palme og kaktus. Me såg også ein dik-dik (lite rådyr). No skal me snart eta middag og heile gjengen er framleis ved godt mot. Turen i dag tok 9 timar med ca 2 timar lunsj.
- Guro
(Foto: Brynjulv Eide)
TYSDAG 21. JANUAR
Etappe 2
Fyrste natt i telt vart ein utfordring for mange. Utruleg mykje utstyr ein skal ha kontroll på, men litt utpå natta var dei fleste på plass i soveposen. Då merka me effekten av alt vatnet me drikk, so do-turane vart mange. Dei fleste fekk likevel litt søvn før dei blide bærarane kom med varm kaffi og te, og ynskte god morgon i 7-tida. Dagens etappe var kort, men med ca 1000 nye høgdemeter var det mange som kjente litt på høgda. Me rakk nesten fram til Shira Camp på ca 4000 moh før det kom ei lita haglbyge. Der vart me servert deilig lunsj, og Kristin litt voksenkjeft frå guiden pga for høg marsjfart i innspurten. Deretter vart me innvilga ein to timars akklimatiseringskvil. Vel inne i teltene valgte himmelen å åpna seg skikkeleg. Det medførte nye bekkar og elveløp, dessverre nokre som tok vegen gjennom teltene. Men bærarane gjorde det dei kunne for å leda vatnet vekk og tørka opp vått utstyr. So alle er ved godt mot og positive før etappe 3 som skal vera litt tøffare enn i dag. Kjempekjekk gjeng, flinke bærarane og ein stødig guide har gjort dette eventyret fantastisk so langt. Me gledar oss alle til fortsettelsen.
- Aagot & Bjarte.
MÅNDAG 20. JANUAR
"Fjellet baby"
Da er første etappe unnagjort. Dagen startet med deilig frokost på hotellet i Moshi. Vi ble kjørt til Machame Gate, 1800 moh. Ca kl 12 (lokal tid), var vi på vei, 16 stk spente, optimistiske og smilende turfolk. Regnet kom etter bare få minutter, så alle tok på ponchoen, utenom Geir Arne han tok frem paraply! Temperaturen var behagelig hele veien. Regnet ga seg og vi fikk litt sol. Praten gikk lett gjennom den frodige og flotte regnskogen. Vi har blitt kjent med hverandre og de lokale guidene. Da vi nærmet oss 3000 moh kjente de fleste at det ble litt tyngre og prate og gå samtidig. Vi ankom camp (3100 mov) ca kl 17.30. Etter litt organisering i teltet med soveposer, bager og sekker, fikk vi servert varm drikke og popcorn. Det smakte. Etter en deilig 2-retters middag, fikk vi info om morgendagens etappe fra vår lokale guide Bryson og vår egen Brunjulv. Nå er tannpussen unnagjort og vi har krøpet inn i soveposen. Vi er klare for en ny spennende dag på fjellet.
- Vibeke & Anita -
SUNDAG 19. JANUAR
Då er dei innkvartert på hotellet ved foten av Kilimanjaro etter ein lang flytur. Viss dei er heldige får dei sjå den snødekte toppen når dei køyrer i buss dei 45 minuttane opp til gaten i morgon tidleg. I dag har dei hatt eit informasjonsmøte på hotellet, der Brynjulv og Bryson informerte litt om praktiske ting før dei pakkar i kveld. I morgon går dei første etappe frå Machame gate (ca. 1800 moh) til Machame Camp (ca. 3000 moh). Etappen går kun i regnskogen, men Machame Camp ligg heilt i øvre del av jungelen, så neste etappe går dei ut av regnskogen. Viss dei er heldige får dei sjå apekattar i morgon, kanskje til og med på veldig nært hald mens dei gjer dei siste forberedelsane ved gate. Følg med her - no startar eventyret!
- Jarle
KLARE FOR AFRIKA!
Wenche, Aagot, Bjarte, Eva, Terje, Hildegunn, Jan-Erik, Guro, Knut Egil, Geir Arne, Annbjørg, Kristin, Mari, Vibeke og Anita er klare til å starta bestigninga av Afrikas høgaste fjell, Kilimanjaro, 5895 meter over havet. 20. januar startar dei oppover fjellet, og i løpet av eit par dagar er dei oppe på rundt 4000 meter, med ei fantastisk utsikt opp mot toppen av Afrika som ragar 2000 meter over dei - men også utover savannen 3000 meter under seg.
Kilimanjaro er eit av dei såkalla Seven Summits, det høgaste fjella på kvart kontinent. Men denne turen inneheld mykje meir enn Afrikas høgaste og eit av verdas mest eksotiske fjell. På safarien får dei oppleve det fantastiske afrikanske dyrelivet i Ngorongoro og Tarangire. Og alle skal avslutta turen med nokre dagar på dei fantastiske strendene på Zanzibar.
Brynjulv Eide ledar denne turen, saman med hovedguide Bryson og ein stor gjeng med assistentguidar, kokkar, servitørar, camping crew og ikkje minst bærarar. Dei hjelper gjengen slik at dei forhåpentlegvis alle står på Afrikas tak om formiddagen 25. januar.
På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag på fjellet.
NB! Det kan av og til vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar (spesielt i starten av turen).
Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her.
(NB! På denne turen flyr dei ned over natta, så det som står som dag 2 i dagsprogrammet blir dag 3 for gjengen).
- Jarle
(Bilete frå turen i januar i år. Foto: Jarle Trå)