DAGBOK KILIMANJARO 18. SEPTEMBER 2024

 

SØNDAG 29. SEPTEMBER

Sjekk Linhs flotte bilete frå fjellturen...

 

 

 

 

 

 

 

 

FREDAG 27. OG LØRDAG 28. SEPTEMBER

 

Safari-time

 

De siste to dagene har gjengen vært på safari i de Tarangire og Ngorongoro. Delt inn i to biler svinger vi oss gjennom de to nasjonalparkene hvor vi har fått sett flere dyrearter som holder seg langt unna det kalde klimaet i Norge. Løve, elefant, aper, stripede hester, bøffel og diverse fjærkre er kun en liten oppsummering. Mens de fleste av oss har stått oppreist og kikket ut under de oppheiste takene på de massive Land Cruiserene vi kjørte, har Kjetil sovet 50 % av tiden. Også Linh som besitter en av de heftigste kameralinsene i laget, og som dermed skulle stå for de beste bildene, valgte ved flere anledninger å duppe av, for å plutselig våkne opp igjen og trekke coveret av linsen - spørsmålet er hvor mange høykvalitetsbilder ble det?

 

Selv om vi ikke fikk se alle «De store fem» har jeg inntrykk av at gjengen koste seg med safarien og fikk en uforglemmelig opplevelse. Kanskje spesielt med de tre løvene som vi fikk se på kun få meters avstand valse bortover veien med sebraen følgende nøye med. Ja, det var hvertfall ene bilen som fikk det med oss. Elisabeth fikk seg også en bemerkelsesverdig opplevelse i Tarangire da hun ble angrepet av en stikkebusk i fart.

 

Godt er det likevel å komme tilbake til hotellet etter to dager med ordentlig «ass massage». Jan planlegger imidlertid å gå inn med økonomisk finansiering for asfalterte veier i nasjonalparkene. Vi andre venter på middag, og ser frem til en hyggelig kveld på Kudu Lodge.

 

- Peter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Foto: Peter Eikeland)

 

 

ONSDAG 25. SEPTEMBER

Endelig, dagen alle har ventet på med stor spenning, topp-støtet til Kilimanjaro/Uhuru peak, er her. Turens absolutte høydepunkt for mange. Vi ble beordret tidlig i seng dagen før, med vekking kl 01 på natten, og avmarsj kl 02. Med stjernene som medvitner høyt der oppe, og hodelykter på, la vi optimistisk avgårde.

Linh startet en time før, i håp om å være den første på toppen. Hvor mye denne spesialavtalen med Peter kostet, er vi usikre på. Dessverre måtte Linh avbryte og snu før hun nådde toppen.

Renete hadde trosset «døden» og Barranco/Breakfast Wall et par dager tidligere, men funnet tilbake til toppformen. Men en plutselig svimmelhet og synsforstyrrelse, gjorde at hun også måtte avbryte, etter nærmere konsultasjon med Peter.

Resten malte ufortrødent på mot første delmål som var Stella point (kraterkanten på Kilimanjaro). 

Kjetil, utålmodigheten selv, syntes tempo var for lavt, og rett som det var brøt han gode høyderåd, når han selv fant det for godt. Plutselig brøt han av og ut til venstre i full fart, og «leverte» som han uttrykte det, i stor høyde (vi er usikre på om det skjedde på den korrekte miljømessige måten). Men Kjetil er sprek og var førstemann på toppen (uten sekk).

Andre utrykte tidlig at han var skikkelig sliten etter flere dager med lite/ingen søvn. Han ble støttet 100% av sin kjære Chaterine på veien mot målet, og på Stella point gikk han nesten ned for telling. Måling viste en oksygenmetning i blodet på godt under 60%. Han fikk derfor kunstig oksygen og ble «buksert» opp den siste biten til toppen. Dagens mannlige prestasjon💪  Chaterine tok seg selvfølgelig hele veien til toppen med sekk på ryggen. Respekt.

På den siste etappen mot toppunktet motbeviste Ellen at kvinner kan gjøre flere ting på en gang. Hun tok ett skritt av gangen, stoppet og pustet, og tok deretter ett nytt skritt. Og opp kom hun.

Jan Arild gjorde det med bekledning til en liten sport, usikker på hvor mange lag han egentlig hadde på, men det var stadig «justeringer» underveis. Han rapporterte også om korte ufrivillige «søvnperioder» i tilsynelatende våken tilstand, under hans ferd mot toppen. Han er også den på gruppa som opprettholdt sveisen best på tiden i fjellet. Cred for det.

Elisabeth (DNT høvdingen fra Bergen) utrykte tidlig at dette var tyngre enn hun hadde forestilt seg på forhånd. Men Elisabeth har vært ute en vinternatt før og stod i det til siste slutt, dog dyktig sliten. På nedturen hang hun seg på Svein og Kjetil i lett jogg ned «sanddynene» fra Stella point, men etter flere fall justert hun heldigvis farten noe ned.

Eli, Melhus-trønder, og gruppas eldste deltaker, stod for dagens prestasjon på kvinnesiden. Hun trosset egne fysiske begrensninger, og var sannsynligvis mer sliten enn hun noe gang har vært, men med meget god hjelp fra lokale hjelpere kom hun seg helt opp på toppen. Der ble hun gjort ære på med sang og dans av det lokale teamet og fikk tilnavnet Mama Simba (hedersbetegnelse).

Oppsummert, var dette en meget god team-innsats, som viser at det meste er mulig, hvis man bare vil det mye nok og tørr å spørre om hjelp. 

Dette hadde selvfølgelig ikke gått uten vår spreke, stødige, tydelige og myndige turleder Peter.

- Svein

 

Gjengen stod på toppen kl. 11:00 i dag lokal tid!! Alt står bra til med alle. Linh og Renete måtte snu litt før toppen. Kjempeinnsats av alle! På bileta eg fekk av Peter ser det ut som dei hadde kjempefine forhold. No er dei akkurat komme ned att i leiren i Barafu, og då er det drikke, mat og nokre timar kvile som gjeld... I ettermiddag går dei vidare nedover til Millenium camp, og der skal dei ha den siste natta i telt før dei går heilt ned i morgon.

 

- Jarle

 

 

 

 

 

TIRSDAG 24. SEPTEMBER

Dagen før dagen.

De fleste har sovet godt i natt, bortsett fra Kjetil som ikke klarte å legge fra seg boken. Som vanlig ble vi vekket med kaffe, te og kakao i teltåpningen på Karanga Camp. Deilig å se alle tilstede under frokosten og at humøret var på topp! Vidundermidlet noen av oss (Svein, Ellen og Renete) får av Peter funker utmerket. I dag er også Renete i form og smiler til verden. Vi er blitt godt kjent med hverandre etterhvert. Det viser seg at Jan er flink til å lete, men ikke så flink til å finne - ref jakten på drikkeflaskene og internett.

Peter har informert om toppstøtdagen - rettere sagt natten. Det gjelder å kle seg godt, fylle på med karbohydrater og det viktigste - hold kjeft og gå! Det siste blir nok spesielt utfordrende for vår kjære André!

Dagsmarsjen i dag på 4 timer gikk opp, ned og opp igjen - i sand og steinlandskap. Geologen er stadig på jobb. Chatrines våte drøm er fossil av en ravn, hun er bare litt bekymret for om André klarer å bære den ned fjellet.

Vi er enige om at Elisabeth går med den tyngste sekken og vi har lurt på hva hun har oppi den. Det fikk vi smake på i dag - risbrød. Lurer på hva hun tryller frem neste gang. Kjetil is breaking bad og går sine egne stier i fin stil med hendene i lommen.

Dagens prat handlet om den 99 tommers TVen som André ville kjøpe i morgengave til Chatrine, mens Ellen snakket om de digre øredobbene som gikk forbi.

Linh(i) og Eli imponerer fortsatt i front. Deilig sol i dag også. Før siste motbakke fikk vi servert så mange afrikanske berlinerboller vi bare klarte å stappe i oss.

Det er mye sand her på fjellet, så alle ser like gråbrune ut. Vi er glade for at vi ikke har speil med oss. Vi, spesielt Elisabeth og Renete, får spesialservice av gutta med børsting av sko og klær når vi ankommer campene. Det gjorde vi også når vi ankomBarafu Camp i dag.

Middag ble servert tidlig i dag, kl 16. Vi hadde håpet at Svein kunne bjuda på med litt Bob Geldof også i dag, men den gang ei. Kl 17 skal vi være i seng og ferdig pakket til nattens eventyr. Kl 01 skal vi opp. Vi grugleder oss, men Peter lover at det blir gøy!

Til dere der hjemme som følger oss: vi er glade i dere og savner dere. Vi har det, tross litt høydesyke, fint på tur.

Hakuna matata!

God natt fra Elisabeth og Renete

 

MANDAG 23. SEPTEMBER

Dagens tur gikk til Karanga Camp 3995 moh.

Turen starter opp breakfast wall. De luftigste partiene til nå. Ingen kvittet seg med breakfasten. Honnymonene viste utmerkede klatreferdigheter og forserte hele feltet på utsiden av løypa. Ungdommelig overmot.

Praten går livlig underveis . Så mye at Peter minner oss på at på toppstøtdagen må vi holde mer kjeft.

Om primærbehovene er dekket er et løpende tema. Søvn er sentralt. I natt var det flere dårlige noteringer. Renete, Andre, Ellen og Kjetil hadde en dårlig natt. Eli derimot sover bedre enn hjemme. Den dama altså!

«Ute på tur» Elisabet bærer med letthet den den tyngste sekken. Som alltid? Jan har på sin side fått testet ut solcelle panel bak på sekken og er veldig fornøyd . Svein fantaserer om å bli avbildet med shorts og t-skjorte på Uhru Peek. Kjetil lurer på hvordan Svein som er mann kan gå med nylonstrømper i skoa. Andre gir generøst morgenens pannekake fra sin niste til Renete, slik at hun får en boost. Chatrine har stadige forslag til gå leker. Jeg tenker på ? Land og hovedstader 20 sek.

Oppe på platået tar en dansk turgåer gruppebildet. Der står hele gruppen over skyene. Det er magisk. Ellen får selvsagt hele turhistorien til det danske turteamet.

Vel fremme er det minst 100 telt på campen. Det er flere enn oss i gruppa som drømmer om å stå på toppen.

Mellom slagen går det mest på avslapping men Linn har vært på kveldsturer og tatt stemningsfulle bilder.

Vi er godt fulgt opp av teamet rundt. De sørger for at vi holder riktig fart - pole pole (rolig rolig). Vi får også nydelig mat til måltidene. Peter med medisinskrinet tryller frem godsaker og får frem det beste i deltakerne. Han er en særdeles ivaretagende og lun turleder.

- Jan Arild

 

Ang. gårsdagens etappe:

Turens lengste etappe.

Dagen startet med kaffe på senga, og grøt og pannekaker til frokost som dagene før. 

Stien idag var slak og fin og snirklet seg gjennom sandete terreng med avrundete magmatiske steiner og andre stilige geologiske formasjoner. Jepp, det er geolog Chatrine som har ansvar for dagbokskrivinga idag. Vi startet ut på en ni timers marsj og stemningen er på topp, spesielt hørbart fra gjengens lattermilde Bergenser Elisabeth. Hennes venninne Renete ikke var like snakkesalig etter en natt uten ett sekunds søvn. Eli, vår eldste gruppemedlem, hadde god driv opp bakkene og var dagens trekkhest opp til lunsjsted på lava tower, 4640 moh. Kjetil hadde lite matlyst fra starten av dagen, men fikk tatt seg opp til lunsj. Dessverre vedvarte den manglende matlysten for Svein. Ellen fikk også kjenne på kvalmen på dagens høyder, men hun er en tøff nordlending som også kunne fortelle at hun ga bort den livsfarlige motorsykkelen hennes, til hennes sønn. Sola har stått på idag og Jan ble solbrent i hodebunn til tross for voldsom skryt for en god manke. Vi blir godt kjent på en sånn her tur, og de fleste er godt informert om André sine dovaner. Hovedguiden vår Bryson har funnet seg en ny favoritt, nemlig Linh også kalt Linni av han, og han geleidet hun elegant ned mot camp. Vi ankom camp like før mørkets frembrudd, litt over 9 timer etter etappestart. Bra beregnet av Peter for en gangs skyld, som ellers har blitt noe påvirket av African time, hakuna matata. Middagen besto av popcorn til forrett, chips, kylling og grønnsaker til middag, med råkostsalat og frukt ved siden av. God natt. 

Hilsen Chatrine

 

SØNDAG 22. SEPTEMBER

(Ang. gårsdagens etappe)

Første natt i telt er alltid en utfordring, søvnen blir halvveis, sånn er det bare. Andrè påstår likevel at det er en av hans bedre netter, mens resten har sovet bedre før. Til frokosten stiller Kjetil opp med spesial-kanel, som tilsynelatende skal være bra for dem med svak lever. I likhet med undertegnede var Eli i utgangspunktet skeptisk og når hun heller ikke fikk til å åpne Kjetils spesial-kanel satt hun den pent tilbake på bordet og benyttet god gammaldags Toro-kanel. Vi startet på dagens 900 høydemeter klokken 08:15 sharp og holdt et jamt og godt sig oppover den veggetasjonsfylte fjellryggen. Vi nådde Shira Camp 6 timer senere. Her ble det en tur til en grotte rett i nærheten av campen samt sang og dans av det afrikanske teamet vårt på fjellet - tidenes mest sjarmerende gjeng! Nå blir det godt å få i seg noe middag, før luftmadrassen og posen igjen venter. God natt!

- Peter

Bilete frå dagen etappe frå Shira camp til Barranco camp (Foto: Bryson)

 

LØRDAG 21. SEPTEMBER

(Sendt i går, mottatt i dag)

Etter å ha tatt igjen en del søvn fra gårsdagens lange reise på Salinero Hotel satt vi snuten mot Machame gate - startpunktet for vårt eventyr mot Afrikas tak. Med Corenell som pacemaker i front tok vi oss fra gaten, gjennom jungelen og opp til vår første camp, Machame camp ca. 3000 moh. Gruppen bestående av 2 nordlendinger, 5 fra øst, 2 bergensere, 1 lojal og en fraflyttet trønder, stod tilsynelatende stødig i de første 1200 høydemetrene av turen. Vi ser frem til morgendagens etappe.

- Peter

Avreise Machame camp i dag

Ankomst Shira camp

Shira camp blir også kalla Shira cave. Her er grunnen...

 

FREDAG 20. SEPTEMBER

Klar til start - den første etappen mot toppen er i gang!!

 

TORSDAG 19. SEPTEMBER

Gjengen er på plass på hotellet i Moshi, klare til å starta turen mot Afrikas tak i morgon. Alle er i fin form og gledar seg til å starte på fjellturen. Etter middag i dag var det eit infomøte der dei gjekk gjennom dei siste detaljane ang. pakking og forberedelsar. Hovedguide Bryson var med og fortalte litt om det som skal skje på fjellet. I morgon startar dei med ein flott etappe gjennom jungelen frå Machame gate (1800 moh) til Machame camp (3000 moh.).

- Jarle

(Foto: Peter Eikeland)

 

KILIMANJARO - DET HØGASTE FJELLET I AFRIKA

Rett sør for ekvator står det ein vulkan som ragar heile 5895 meter over havet. Den står heilt åleine og tronar over savannen. Og det er kanskje det som skiller Kilimanjaro mest frå dei fleste andre fjell i verda - at det står heilt åleine og ikkje er ein del av ein fjellkjede. Planteliv og dyreliv er også heilt spesielt. 

På onsdag reiser Eli, Renete, Elisabeth, Ellen, Jan Arild, Linh, André, Chatrine, Svein og Kjetil til Tanzania for å prøva seg på eit av Seven Summits - dei høgaste fjella på kvart kontinent. Peter Eikeland ledar denne turen saman med den lokale hovudguiden Bryson og hans dyktige og store gjeng med assistentguidar, kokkar, servitørar og bærarar. Dei gjer ein kjempejobb for at dei skal ha det så bra som mogeleg, og for at dei skal nå toppen. På Kilimanjaro er det "engelsk ekspedisjonsstil" som gjeld, og det betyr f.eks. at dei blir vekka om morgonen med ein kopp kaffi eller te mens dei fortsatt ligg i soveposen i teltet...

Dei startar fjellturen 20. september, og dersom alt går bra står dei på toppen på formiddagen 25. september. Etter fjellturen skal dei på ein spektakulær safari i Tarangire og Ngorongorokrateret, og nokre av dei avsluttar eventyret med eit opphald på Zanzibar, der dei kan nyte kvite strender og azurblått hav.

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag.
NB! Det kan vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.

Les alt om dagsprogram og andre detaljar om turen her

- Jarle

(Foto frå turen i juli. Foto: Jarle Trå)