DAGBOK MERA PEAK 2. - 23. NOVEMBER 2025
Her er bileta frå vårt fantastiske Himalaya-eventyr. Les dagbokinnlegga under bileta
ONSDAG 19. NOVEMBER
Etter gårsdagens beslutning om å ta helikopter til Lukla pga regnfullt værvarsel, var det vekking 05.30 og oppmøte ferdig pakket kl 06.00, i samlet flokk.
Vi tok avskjed med de fantastiske bærerne og guidene, som har vært med oss fra starten og gjort turen enklere. Stor takk til dem.
Så bar det opp til heli-grusplassen. Dette skulle bli en transportdag for historiebøkene.
Inn dalen kom det et snasent helikopter susende kl 06.30 og første gruppe ble «evakuert» til Lukla. Så gikk det slag i slag - for noen første gang med helikopter. Det ble fire turer i Himalayisk dalstrøk. En spektakulær luftetur, der vi fra oven fikk sett mye av området vi hadde vandret i, de første dagene - det var bare store smil å se ved hver landing. Mange av oss drømmer nok nå om å bli helikopterpilot i Himalaya.
I Lukla fikk vi servert en god frokost etterfulgt av venting og speiding etter innkommende fly fra vårt flyselsksap. Nå skulle ferden gå fra kjølige Lukla til Ramechap på bare 500moh - ikke vær for stillongs altså. I strålende solskinn på takterrassen var det stor underholdning i det å se stupdykkende helikoptre iblandet flere og flere innkommende fly, men ennå ikke våres.
Plutselig kom Loben med beskjed om å komme oss til terminalen - nå var det vår tur. Men minst 10-12 potetchipsposer og diverse annet snacks måtte inntas, før vårt fly sto klart. Kl 13.30 var takeoff ned den bratte rullebanen, like sitrende som helikopterturen. Det hørtes ut som hyl fra en berg og dalbane da vi skjøt avgårde ut mot dalen.
Ved ankomst Ramechap var det ingen blyghet blant reisefølget. Hele gjengen strippet ned og skiftet til sommerklær ute i det fri, foran terminalen. Greit å få av seg svette vinterklær.
Etter klesskiftet ble vi geleidet inn i to 10-setere for en kjøretur på ca 13 mil til Kathmandu, som endte opp å ta 6t(!) Og for en kjøretur det ble!
For ca to år siden var det en oversvømmelse, som vasket bort deler av veien. På den tiden er det fortsatt ikke gjort noe varig vedlikehold og det kjentes på støtdemperne, hos både biler og passasjerer. Til tider var det mer hull enn vei og med stadig andres forbikjøringer på begge sider av bilen, i både sving og på uoversiktlige veier, var gjennomsnittsfarten nesten nede i gåtempo.
Etter en drøy time sklei vi inn til et velfortjent lunchbesøk, på en resort langs veien. Der ble vi servert det beste måltidet til nå - nydelig Dal bat, der vi attpåtil fikk påfyll av det meste - helt nydelig.
Tilbake på den tvilsomme veien, var det stadig nye ulyder fra bilen og det var en spent gjeng, som stadigg håpte på å nærme seg Kathmandu og bedre tider.
Til slutt ankom vi vårt midlertidige hotell - der skulle vi være en natt. Alle fikk sin bagasje, som etter all humpingen utrolig nok fortsatt var fast på taket.
Det var nå full enighet om at første og eneste prioritet var å komme seg i dusjen - det skal bli spennende å se i morgen, hvordan folk faktisk ser ut, med ren kropp og rene klær.
- Ingvald og Espen
MANDAG 17. NOVEMBER
Fra Kahre til Khote
En god natt søvn for mange, hvor gårsdagens ekstreme opplevelse snurret som egen film gjennom natten.
Etter tre dager i Kahre rettes nesen nedover mot lavlandet. Det kjennes på vemodighet for at denne fantastiske reisen nærmer seg slutten.
Dobbel økt stod for tur, intet mindre. Drøye 7 timer og 1300 hm skulle forseres.
Såre nesetipper og sprukne lepper, men ellers er det ingenting det klages på. Stien går nedover og nedover. Flott å se fjellene fra en annen vinkel.
Tenk at vi har vært på tur i 17 dager uten en eneste sky, men nå er det spenning i luften. Det er varslet mye nedbør de neste dagene, og i utgangspunktet skal vi etterhvert over et pass og ned til Lukla. Det er fare for at flyene ikke går fra Lukla til Kathmandu. I kveld fattes beslutningen. Så vi lever i spenning. Det tryggeste er å lytte til rådene fra Loben. Han er eksperten på å finne de gode løsningene.
- Simona og Nina
LØRDAG 15. OG SØNDAG 16. NOVEMBER
Dag 14 og 15 - Toppstøtet!
Khare til Mera High camp og toppstøtet Mera Peak
Det var en spent gjeng som sto opp lørdag morgen for å ta fatt på etappen til Mera High camp. Vi skulle nå gå akkurat samme turen som i går, bare dobbelt så langt. 14 av 15 tok fatt på etappen ca. 09.30. Are ble dessverre igen i Khare med et skadet kne, og møter oss igjen i her neste dag. Han heide oss avgående og vi tok nå fatt på siste delen mot toppen.
Med Storsko og stegjern jobbet vi oss oppover stien som nesten så umulig ut å gå. Den slynget seg oppover fjellsidene og endte opp i basecamp, der vi knyttet oss inn i taulag og fortsatte oppover breen mot High camp. I strålende sol og mye vind jobbet vi oss oppover breen. Etter hvert som vi går merker vi at kroppene er slitne og høyden begynner å tære på de fleste. Etter ca. 6,5 timer og 950 høydemeter ankom vi High camp på ca. 5800 moh. Campen som møter oss ligger på kanten av en fjellhylle og tar pusten fra oss, både pga alle fjellene som troner rundt oss og sporene på bakken fordi ingen ville bruke doen fra helvete. Dette er et ørnereir av en camp, med masse gule telt og 8000-metere rundt oss, blant annet Everest.
Da vi kom frem til campen ble det servert middag, før det var sengetid kl.18, for å være klare til vekking kl.01.00 for å starte toppstøtet.
Natten i teltet ble både lang og kald, og var midt sagt krevende for de fleste, med ca.1 times søvn totalt. Noen håndtere natten bedre enn de andre ved å underholde resten av campen med stønning i søvne. Det var like før Jarle hoppet ut av posen og trodde han måtte håndtere en syk deltaker. Det viste seg å bare være Stine som hadde ville drømmer i søvne.
Kl.01.00 ble vi vekket med havregrøt i teltet. For undertegnete var ikke matlysten på topp og det endte med ett knekkebrød hver som frokost, etterfulgt av et lite breakdown da vi skjønte hva vi skulle begi oss ut på. Ca.02.15 sto 13 av 14 klare i taulag. Nina følte seg dessverre ikke helt i form, og ble igjen i High camp. Da var vi klare for toppstøtet, uvitende om hva vi hadde i vente.
Toppstøtet startet med lite vind og god temperatur. Vi var alle ved godt mot, helt til vinden blåste opp, kroppene ble kalde og vi innså at denne etappen blir hard. Vi kjempet oss oppover i mørket kun i våre egne tanker. Håpet om å ta bilder på veien ble fort knust da vi fikk beskjed av guiden om at votter måtte være på for å unngå frostskader. I den kraftige vinden ble flere blåst over ende og falt ut av løypa. Alt gikk fint, men det hjalp ikke på motivasjon og slitne kropper.
Etter hvert som vi gikk oppover skjønte vi at dette ikke ble et enkelt toppstøt. Her måtte vi virkelig jobbe med hodet. Lite hjalp det at Jarle stadig sa at det bare er en bratt bakke til, så flater det ut. Stemte det? Absolutt ikke. Vi ble stadig mer utmattede og rørt over hva vi var med på. Jarle forsøkte også å oppmuntre gruppen ved å si at det kun er 1t til toppen og at alle nå kom til å klare det. Kan trygt si at dette ikke var motiverende for alle.
Etter en siste bratt kneik kunne 12 stk juble over å ha nådd toppen av Mera Peak, 6476 moh. Halvor måtte dessverre snu ca. Halvveis til toppen, og tok følge med Nina ned til Khare. For de 12 som kom til toppen ble det en kort fotoseanse og for de som klarte det, nyte utsikten. Så bar det nedover igjen til High camp for 1t hvile før vi gikk hele veien ned til Khare igjen. Her ble vi tatt imot av Are, Halvor og Nina med smågodt, som nok var det meste de fleste av oss hadde fått i oss ila natten og dagen. Etter et toppstøt på ca.11 timer ble det en tidlig middag kl.17 (ingen spillkveld i dag), før slitne kropper gikk å la seg i håp om en god natts søvn.
- Hege&Cathrine
SUNDAG 16. NOVEMBER
12 stod på toppen kl. 0735 lokal tid i dag! Fantastisk innsats under tøffe forhold. Cathrine og Hege kjem med alle detaljar seinare i dag eller i morgon.
Jarle
FREDAG 14. NOVEMBER
Dag 13
Akklimatiseringstur opp til breen på 5300 moh.
Dagen startet som vanlig med kaffe, te og frokost kl.08.00. Stemningen rundt frokostbordet er spent og med mer antydning til hodepine og manglende matlyst hos flere. Heller ikke i dag trengte vi å pakke bagen, for dagen består av en akklimatiseringstur opp til breen for å teste storsko, stegjern og taulag. Laget sto klare i full dunpåkledning kl.9 og ca. 2min etter Jarle hadde satt i gang etappen måtte vi ha en teknisk og alt dun måtte av.
Dagens tur startet i bratt motbakke og flere kjente på både tung pust og tunge bein. Det merkes at flere og flere blir stille i motbakkene, til og med de som er mest pratesyke. Dette gjør Jarle fornøyd, for det betyr at vi bruker kreftene riktig.
Etter ca. 3 timer kom vi til base camp der vi fikk en velfortjent pause før vi festet oss i taulag. Herfra gikk vi opp til breen før snudde og satte snuta ned mot Khare igjen. Der ventet lunsj kl.13.45. I kjent stil, pasta og poteter.
Etter hvert som vi kommer høyere blir vi stadig mer emosjonelle. Slitne kropper, fantastiske omgivelser og en stolthet over hva denne gruppen klarer sammen, gjør oss rørt. I dag var en ekstra tung dag for flere, som jobbet hardt for å kjempe seg gjennom etappen. Det er både imponerende og inspirerende å se hva man kan få til, selv på en tung dag. Vi er stolte av at alle gjennomførte dagens etappe. Det lover godt for de to neste dagene.
Resten av dagen gikk til pakking, middag og den vanlige spillkvelden, som selvsagt rundes av til sengetid kl.20.
Nå er vi spente og klare for High Camp i morgen og toppstøtet natt til søndag.
- Hege & Cathrine
TORSDAG 13. NOVEMBER
Dag 12
I dag var frokosten kl 8. Nå på 4900 moh begynner vi å merke høyden litt. Noen hadde litt vondt i hodet fra morgenen av. I takt med sol og mat ble det bedre for de fleste. Kl 9.15 var vi alle klare for en avklimatiserings tur. Vi skulle følge en fjellrygg opp til 5210 moh. Fra toppen kunne vi blant annet se breen og området high camp ligger på og konturene av selveste Mera Peak. Turen tok 2,5 time t/r.
Videre ble det lunsj og så informasjon om de neste 3 dagene. Mye å huske på. Så ble det klargjøring av utstyr. Stor sko, stegjern, sele med mer. Alle er spente på morgendagens test opp mot breen på det å gå i taulag. Middag ble servert kl 18.30. Litt kortspill og yatzi ble det i kveld også før natta.
- Halvor og Anita
ONSDAG 12. NOVEMBER
Dagen startet med vekking kl 06.30. med te og kaffe servert på rommet.
I dag var det pakking av bag for ny etappe mot målet. Kl 08.15 var alle klare for dagens etappe fra Tagnag 4300 moh til Khare 4900 moh. Khare er stedet vi skal forberede oss i 3 dager før High camp. Dagen startet med en god motbakke men ble avløst med fantastisk tur utom et utsiktspunkt over innsjøen Sabai Tsho. 1998 var det en dramatisk hendelse der da den naturlige demningen brast og førte til flom nedover dalen. Så var det foto shoot og Nina overvant sin høydeskrekk til stor jubel fra alle. Videre gikk vi i snødekt dalføre. Aldri før har det hverken vært så mye snø eller høy temperatur på Jarles tidligere turer. Vi ankom Packpokhari Hotel og lodge for te og kaffe servering. Påskestemning og afterfjell følelse i mektige omgivelser. Etter en god rast og stor jubel fra en deltager for god avlevering på toalettet. Her i høyden jubles det for slike gleder. Så var det å starte på de siste motbakkene.
Etter nok en varm økt ankom vi begeistret til en flott lodge og følelse av luksus på rommene. Strøm til lading av diverse duppeditter. Nydelig lunsj ble servert kl 14. sammen med andre fjellfarere, der også merker som Gucci dukket opp. Videre ble ettermiddagen brukt til internett og avslapping frem til middag kl 18.30. I dag var det mulig få kylling på menyen. Og Gucci babe tok seg til rette, nektet å flytte seg fra reservert bord.
Ellers en flott avslutning på dagen med kortspill og yatzy.
Så var det sengetid. På siste dobesøk i nepalsk hockey stilling fikk Anita besøk av en stor rotte rundt beina.
- Halvor og Anita
TIRSDAG 11. NOVEMBER
Dag 10 akklimatiseringsdag opp til 4850 moh
I dag kjente vi virkelig på feriefølelsen- vi fikk sove skikkelig utpå. Klokka 07 ble vi vekket, og 08 var det sein frokost. Frokosten ble inntatt rundt ovnen i minus en grad.
Fullt påkledd med dun og opptil 4 lag stod vi klare til anmarsj. 5 minutter etter kom sola, og 3 lag måtte av 😅
I bratt og snødekt terreng måtte broddene etter hvert på. Tempoet er sakte, sakte og pusten og pulsen går…. Fjellene viste seg fra sin aller beste side og det ble mye bildetaking. Sola varmet godt på veg oppover, men det vekslet med iskald vind og klær måtte av og på utallige ganger. På toppen ble vi sittende i 30 minutter for å få maks effekt av akklimatisering. Det var en fornøyd gjeng som kom ned til potet- og pastalunsj av de to ladies som driver stedet.
Nå er det straks middag, og vi får snart info om neste dags eskapader. Vi gleder oss 🤩🏔️
- Manuela. Stine og Siv
MANDAG. 10. NOVEMBER
Dag nr. 9 fra Khote 3700 moh til Tagnag 4300 moh
Vi ble som vanlig vekket kl. 06. Etter frokost startet vi med å besøke en gigantisk buddhistisk offerstein med en smal sprekk tvers i gjennom. De fleste overvant klaustrofobien og smøg seg gjennom.
Videre gikk turen oppover Hinkudalen langs en stor frådende elv. Landskapet er fantastisk og vi mister pusten både av alt det vakre og den tynne luften. I dag igjen: helt blå himmel og shortsføre ☀️På vegen besøkte vi et buddhistisk tempel som var bygd inn i fjellet. Loben ga en introduksjon i buddhisme for dummies. Vi ble alle litt rørt av å sitte stille i tempelet en liten stund.
Da vi ankom lunsjplassen vår fikk vi servert nydelig suppe slik at kreftene holdt til vi var framme i Tagnag. Der innlosjerte vi oss på rommene, og fikk hele lodgen for oss selv. Etter en bedre middag, kortspill og yatzy pusset vi tenner under en fantastisk stjernehimmel 🌟💫Fra og med nå kjenner vi at vi er høyt oppe, for temperaturen har falt betraktelig. Stordunjakke og dunbuksa ble tatt på.
- Manuela, Stine og Siv
SØNDAG 9. NOVEMBER
Dag 9
Chetrakhola 3150 - Khote 3700
Dagen startet som vanlig med kaffe og te på sengen kl 6. Deretter kunne vi for første gang gjøre vårt fornødne på RENT sitteporselenstoalett MED nedtrekk. Ved frokosten kl 6.45 fortalte Ingvald ivrig om musebesøk på rommet. Den hadde forsynt seg med energibar og knekkebrød og flere lurte på om musa var av det tobeinte eller firbeinte slaget… Ryktene gikk også om at Jarle hadde mus på rommet . Jarle kunne rapportere at han i natt, gjennom veggen, hørte Stine snakke i søvne: «Oj oj oj!!!» som sansynligvis kom som resultat av engasjert yatzyspill kvelden før. Vanlig himalayafrokost består av havregrøt, tibetansk brød, pannekaker og omelett, smaker fortreffelig og fungerer som drivstoff fram til lunsj. Vi startet bratt oppover ca 600 høydemeter i tett bambus- og rododendronskog. Stien var som vanlig veldig god, den slynget seg opp og ned og fra side til side med utsikt til høye snødekte fjell. Vi nøt en deilig lunsj, som for noen bestod av knuste knekkebrød og smøreost, for andre stekte poteter og pasta. Herfra går vi på hovedstien til Mera Peak, og vil møte flere folk. Til nå har vi nesten gått alene med unntak av en tysk og en nederlandsk gruppe, og det har vært helt som nordmenn liker det best, å gå alene i fjellet. Å komme fram til Khote var som å komme til en storby i forhold til foregående lodger. Her var det liv og røre, masse folk, en blanding av folk på tur opp og ned fra målet, Mera Peak, noen mer solbrente enn andre. Noen valgte en varm dusj mens andre gikk rett på hjemmelaget sjokoladekake og ekte kaffe latte. Her teller vi penger for prisene stiger i takt med høyden😬💸. Under middagen måtte noen (les gutta🕺🏼) ha nervøse samtaler om bekledning til toppstøtet, mens jentene tok klesdiskusjonen med knusende ro, og foreslå heller catwalk dagen før toppstøtet for endelig godkjenning av Jarle. Vi gleder oss til imorgen da vi nå har forlatt skogen og beveger ut i åpent terreng.
- Manuela, Stine og Siv
LØRDAG 8. NOVEMBER
Dagens etappe gikk fra Ramailo Danda ( 3250 ) til Chetrakola ( 3150 ) Morgenrutinen er nå godt innarbeidet i gruppen. Vi ble som vanlig vekket klokken 6.00 med kaffe og te på sengen og kl 7.30 presis stod alle klar til å legge av sted. I dag var vi så punktlige at sogar sjefen over alle sjefer ( Jarle ) ikke hadde hatt tid til å pusse tenner etter frokost.
Fra morgenen av hadde vi sol fra blå himmel og store deler av formiddagen hadde vi et fantastisk skue mot fjellet som vi skal bestige om ganske nøyaktig en uke.
Jarle karakteriserte dagens etappe som enda mer vill en dagen i forveien. Dette fikk særlig undertegnede føle litt på kroppen, da vi kom til den del av stien som var så bratt at selv ikke muldyrene kunne ferdes der.
Dagens lunsj var også av det spektakulære slaget. Solskinn og en utsikt man knapt kan drømme om. Ved hovedbordet ble det observert at Jarle er en populær kar, da storparten av damene holdt ham med selskap. Pass godt på ham Siv! Det er som kjent ofte på slike turer at romanser oppstår.
Etter ca 6 timer nådde vi vårt mål for dagen. Nå venter en lengre seanse med Yatzy og som hver dag, en bedre middag.
- Are
FREDAG 7. NOVEMBER
Dagens etappe gjekk frå Pang Oma (2950 moh) til Raimalo Danda (3200 moh).
Turen starta 0745 og gjekk rett inn i èin motbakke opp mot Panggpm - La passet. Vi passerte eit kloster på veg oppover stien.
I det vi kom opp i passet, gjekk vi frå skygge til sol. Dette medførte ei teknisk pause for å bytte ut dunjakke og turbukse med t-skjorte og shorts. Solkremen måtte på for beskytte haustbleik norsk hud.
Fram til no har vi vore i Kumbudalen og heretter vil vi vere i Hinkudalen heile vegen til Mera peak.
Vi gjekk langs fine stiar høgt oppe i fjellsida, og har fin utsikt over til fjellgardane på andre sida av dalen. Når Nrk - serien “ Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” går tom for plassar i Norge, kan dei reise til Nepal og fortsette i mange sesongar.
Etter ca 45 minutts gange får vi sett målet for turen, Mera Peak (6476 moh), for første gong. Ein skyfri himmel ga oss mange bilde av toppen. Det er fortsatt mange høgdemeter som skal bli forsert før vi når Mera peak.
Alle lodgar langs denne stien har fantastisk utsikt. Resten av formiddagen går vi nedover fine stiar til dagens lunsjplass. Felles for stiane er at dei går i stupbratte lier, men takka vere mykje skog, får vi ikkje utfordra muleg høgdeskrekk.
Lodgen vi skal overnatte på i kveld, ligg fint til med utsikt over dalen. Dette betyr ei bratt oppstigning litt som vi er vant til frå Norge. Stien gjekk sikksakk oppover i eit roleg tempo. Pulsen har vel aldri vore so lav opp ei eit bratt fjellside, men dette er viktig for god akklimatisering.
Nina tok fram godteri midt oppi fjellsida og vart møtt med god stemning :)
Ventetida på dagens middag gjekk med til fleire runder Yatzyar med stor innleving frå deltakarane.
Middagen i dag var ganske lik dei tidlegare dagane. Det endar alltid med at nokon får noko heilt anna enn dei trudde dei bestilte. I dag var den overraskande retten “kokt potet”.
Når ein ingeniør skriv dagens tekst, må vi ha med harde fakta frå dagens tur;
Lengde på dagens etappe: ca 9,5 km
Total stigning: ca 950 meter
Effektiv gangtid: ca 6 timar.
- Rolf Endre
TORSDAG 6. NOVEMBER
Vi ble vekket kl 6 med kaffe/te på sengen, veldig hyggelig og perfekt start på dagen. Deretter var det å pakke ferdig bagen og innta frokost, før dagens mars som gikk fra Paya (2730 m) til Pangoma (2850 m).
Vi ble også introdusert for den fantastiske gjengen (16 stk) som følger oss på turen. De sørger for at vi kommer oss trygt fram i passe fart på alle etapper, at bagasjen vår kommer fram, og at alt mulig praktisk er på plass så vi bare kan nyte turen hele veien. Det er bare å ta hatten av for den fantastiske jobben de gjør.
Det var blå himmel fra start, litt kjølig i starten, men vi fikk fort varmen i kroppen da sola dukket opp bak fjelltoppene rundt oss. Gikk deretter i strålende sol hele dagen, og inntok lunsj på en lodge med luftig beliggenhet og fabelaktig utsikt.
Passerte mange sjarmerende små gårdsbruk på vår vei oppover. Det ser idyllisk ut når man bare passerer forbi som fjellvandrer, men det er nok ikke noen dans på roser for de som bor her. Vi blir imidlertid bare møtt med smil og vennlighet overalt. Da vi ankom lodgen vi skulle overnatte på i Pangoma etter ca 7 timers mars, var det stor jubel blant de som var så heldige å få rom med eget toalett. Det er skikkelig luksus på disse trakter. 😊
Hver dag før middag får vi rykende varme kluter som dufter av oppfriskende eukalyptus så vi kan «freshe» oss opp litt før måltidet. Ikke noen dårligere standard her enn på en fem stjerners resort. 😊
Middagen ble servert kl 18.30, det var mye forskjellig å velge i på menyen, som på de fleste lodgene går det mye i supper, pasta, nudler, stekte poteter og diverse grønnsaksretter. Som alltid etter en lang dag ute i det fri, smakte maten fortreffelig. Det ble en tidlig kveld på alle i dag også, for å være klare for nye eventyr i morgen.
Heidi
ONSDAG 5. NOVEMBER
Da var dagen kommet og den startet klokken 04! Den som skal komme seg til fjells, må tidlig opp!
Ved ankomst flyplass var vi, ved Buddhi og Lobens nettverk, aller først i køen.
Igjennom en ikke veldig streng sikkerhetskontroll kom vi til gate med den kule destinasjonen : «Mountain»
Vanligvis kan man beregne flere timers ventetid for å komme seg til Lukla, men igjen hadde våre lokale fixers vært ute på tokt - bare en liten time, så bar det ut til fjellflyet.
Det ble en propellfylt flytur med stigende spektakulær utsikt - høye spisse fjell og nydelig Nepalske daler. Serveringen om bord var noe begrenset - kun bomullsdotter til ørene.
Inn til beryktede Lukla var det en overraskende smooth landing, men med god brems - den korte landingsstripa er visstnok på heftige 12 grader stigning.
Som gode nordmenn, klappet vi selvfølgelig, noe mange av oss var sikre på at både pilot og mannskap satte veldig pris på.
Det var litt friskere luft på 2800m enn i Kathmandu, så det ble straks behov for mer klær. Så sto sola opp bak fjellet og straks byttet vi ut varme klær med solkrem og solbriller - deilig novembervær.
Vi kombinerte frokost med endelig pakking av bagasje - alle i gruppa fant frem sitt utstyr, så bærerne kunne tyvstarte sitt imponerende arbeid nedover dalen.
Det var en spent gjeng som startet vandrereventyret i blå himmel.
Første stopp var aller siste innkjøp av snacks, solkrem, dopapir og andre fristelser
Deretter bar det spesielt nok 500 høydemeter ned dalen og så opp igjen nye 500 m.
På veien møtte vi både sterke muldyr og like sterke bærere.
Langs ruta kom vi til dagens lunchsted, der de lokale langørede geitene fikk ekstra oppmerksomhet. Det fikk også lokalets utedo.
Maten var energirik - stekte poteter og ris - her skulle kaloriibehovet være godt dekket
I samlet tropp ble det mange stopp til fotografering av Himalayisk natur - praten gikk livlig, kun begrenset av enkelte bratte stigninger. Jarle var veldig fornøyd med oss, da vi klarte å tilpasse kaklinga til terrenget.
Etter ca 7t kom vi frem til veldig koselige Bee Hive Lodge og fikk straks servert varm kaffe og te.
Middagen ble servert halv sju og det var en glad gjeng med noe lange øyne, som var veldig klar for å krype i kassen. Vi strakk kvelden helt til kl 20 - da var det kollektivt oppbrudd og rett i seng.
- Espen
TIRSDAG 4. NOVEMBER
Dag 1 og 2 Oslo-Katmandu
Endelig er vi i gang. Møttes på Gardermoen for første gang, spent på å treffe alle sammen. 6,5t flytur til Doha, verdens flotteste flyplass? En stor jungel med fuglelyder og fossefall som bidro til deilig klima. Eksklusive butikker på rekke og rad. Og til slutt hele dyreverden i bronsestatuer representert rundt middagsbordet. Nok å se på for å få tiden til å passere når neste fly går om 6-7t.
Ved ankomst Kathmandu ble vi ønsket velkommen av sherpaene Loben og Buddhi. De skal være med oss på hele turen.
Kathmandu er et kapittel for seg selv, så her fatter vi oss i korthet; Namaste! Betydning: "Jeg bøyer meg for det guddommelige i deg". Dette sier vi når vi hilser. Et uttrykk for respekt og ærbødighet. Et spennende kontrollert kaos med apekatter og løshunder, røkelse og masse mennesker. Et vanvittig virvar av ledninger/kabler samlet som et edderkoppnett i stolpene! Lo Mustang heter hotellet vi skal bo på til vi reiser videre til Lukla, men først skal vi observere tradisjonell likbrenning, besøke Boudhanath Stupa (en av verdens største) og avslutte med sightseeing og middag. Ram, guiden, har gjort noen av oss mer nysgjerrig på Nepals historie og kultur gjennom å dele av sin kunnskap.
Noen valgte shopping og noe valgte velvære. Det siste valget ønsker flere å spare til vi er tilbake.
Shoppingen handlet om friluftsliv og Kashmir, både ekte og "copi".
Nå venter en deilig middag før det blir tidlig i seng. Lukla neste!
- Simona og Nina
(Foto: Jarle Trå)
MERA PEAK 2025
Haustens store Himalaya-eventyr er rett rundt hjørna. Heidi, Espen, Anita, Halvor, Nina, Simona, Are, Rolf Endre, Cathrine, Hege, Manuela, Stine, Ingvald og Siv flyr på sundag i retning Kathmandu, hovedstaden i Nepal. Eg ledar sjølv denne turen, saman med Loben og Buddhi og crewet med sterke bærarar og erfarne sherpaer. Dei skal hjelpe oss opp på dette 6476 meter høge fjellet som er det høgaste såkalla trekking-fjellet i Nepal, altså som du kan bestige utan klatretillatelse. Det er høgare enn både Island Peak og Lobuche East. Frå Lukla vandrar me søraustover før me etter kvart setter kursen nordover Hinku-dalen mot Mera Peak.
Frå Mera Peak er det utsikt til fjell som er endå høgare - blant anna 8000-metringane Everest, Cho Oyu, Lhotse, Makalu og Kanchenjunga. Sherpaene hjelper oss til topps, akkurat som på ekspedisjonane på dei endå høgare naboane. Her får du førstehånds kjennskap til kva Himalaya-klatring dreiar seg om, om enn i litt lågare høgder.
På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen. Ikkje forvent oppdateringar kvar dag, men me satsar på å få oppdatert med eit par dagars mellomrom.
Les alt om turen her, inkludert detaljert dagsprogram.
(Bilete frå fjorårets tur. Foto: Jarle Trå)
