DAGBOK ATLASFJELLA 20. SEPTEMBER 2026

SØNDAG 27. SEPTEMBER

Søndag og toppstøt Den store dagen har kommet, vi gleder oss veldig. Vi sto opp klokka 03.15, pakket sekken og spiste en vanlig frokost, ingen overraskelse der nei, men godt er det jo . Oppstart klokka 04.00 sharp i stummende mørke, men hodelykter er på plass. Sakte men sikkert snek vi oss oppover, fint å se lyslenkene krype oppover fjellsiden. Noen er i bedre form enn andre, men de må holde seg til lenka

Vi fikk små pauser, kunne ikke risikere å fryse . Vi får en lengre pause en halvtime fra toppen, pga at det var flott utsikt og stupbratt ned på andre siden. Så strekte vi det vi har av muskler og dro pusten dypt ned i magen og kjørte på. Vi nådde toppen (4.167) på solide 3.55. Vi tok bilder og slappet litt av før vi satte kursen ned til det flotte hotellet med gode senger, eller?? Vi skal ikke sove en natt til der, men tar en lunch og gasser på nedover. 

Noen gasser litt mer en andre, og så samles vi ved de hellige hvite stein. Derfra og ned til transport gikk fint, og transporten var av det litt spesielle slaget. Nok sagt om det tror jeg , men gammel måte å frakte soldater på er vel det nærmeste jeg kan komme til . Tilbake på hotellet i Imlill blir det te og seinere middag eter en meget lang dag. Moro har det vært med en super gjeng.

- Jorunn og Bjørn Erik

(Foto: Peter)

Gode nyheiter frå Peter kl. 10:30 norsk tid:

"14 av 14 startende på toppen klokken 07:55. 3 timer og 55 minutter opp. Alle er i god form👍"

Me får sannsynlegvis fleire detaljar frå toppstøtet i kveld, eller kanskje i morgon når dei er nede att i sivilisasjonen i imlil. Gratulerer til gjengen!

LØRDAG 26. SEPTEMBER

Laurdag og endelig helg Etter god frukost med firkanta pannekaker, yoghurt, brød, egg og ferskpressa appelsinjus, kaffi og te var me klare for å kome oss opp i høgda.

Me starta med nokre kilometer på grusveg, og måtte passe oss for bilar og mopedar. Imlil er bygd i bratte fjellsider med mange små landsbyar. Me får eit lite glimt av dagleglivet når me går gjennom desse. Endelig tok me av og gjekk inn gjennom ei turr elv, med fotballbane midt i.

Så var det tid for ei god rås (hei Anita og Anneke ). Me kan godt kalle det motorveg. Midt i bakken var det passkontroll, alle slapp gjennom, heldigvis.

Mykje skal fraktast både opp og ned med muldyr, og me møtte mange grupper med dyr og folk som var på veg ned.

Midt i fjellsida låg det plutselig ein gigantisk kvit stein. Det var ikkje kvarts, men pent måla. Plassen heiter Sidi Chamarouch. Hit kan folk med ekteskapsproblem gå og ta seg eit bad og så reise heim vel forlikte. Det fungerer kanskje om dei trur på det, men truleg helst om dei ynskjer det.

Kioskar var det heile vegen, med appelsiner og brus med meir. Lunsj åt me på ein nydelig teltplass attmed ei elv. Muldyra gjekk langt opp ei skråning og tok pause, dei kom ikkje ned att med rop, så dei måtte hentast. Me var ikkje lette å be me heller, men kom oss etterkvart på føtene, for siste etappe opp til hytta.

Dagen var overskya, så det var perfekt turver, ingen heiteslag denne dagen. Framme på hytta har me fordelt oss på to rom, det blir svært intimt og koselig til natta.

Etter god middag er me no klare for senga, det blir å stå opp midt på natta, for siste etappe opp til Jebel Toubkal 

- Åse

FREDAG 25. SEPTEMBER

Nå har vi vært på flott fottur en stund og kroppen har kommet i siget. Ferie-hjernen er i sving og vi tror det er fredag i dag. Vi våknet i Epledalen -Tizi Oussem- til nok en dag med strålende vær. Der overnattet vi på et hostel med meget kreative og fargerike interiør-detaljer.

Dagens tur startet friskt opp 600 høydemeter i nydelig terreng. På toppen av Tizi Mzik passet ca 2500 moh, var det nydelig utsikt over Imlil. Vi kjøpte deilige, nyplukkede appelsiner mens vi koste oss og skravla. Deretter bar det nedover 700 høydemeter til lunsj på en veldig idyllisk plass under valnøtt trærne. MoMo sørget for nok et fantastisk måltid. Vi tror nok vi har lagt på oss et par kilo så langt på turen.

Vel nede i Imlil stakk vi innom en lokal kulp og tok gruppebilde, siden vi skippet et fossefall med liten vannføring for tiden, før vi ankom den deilige Rhiad Oussgou. Det var litt uklart om det var rom til alle i herberget, men vi fikk de flotteste suiter ( brudesuiten?), og deilig varm dusj. Nå er det bare å restituere kroppen til morgendagens oppstigning til base camp. Vi gru- gleder oss!!

- Anita og Mari

(Foto: Peter)

TORSDAG 24. SEPTEMBER

Dagen starter med å sjekke valgresultatet fra gårsdagens parlamentsvalg i Marokko. I natt ble det feiret med taktfaste rop og tuting her i landsbyen! Rene fotball-VM-stemningen, jo - tydelig at mange er fornøyde med resultatet! Mens jeg leser om valgresultatene sitter Anneke og jeg og titter på en pappa som skal gå jobb. Tre små barn løper etter ham og vil han skal bli. Han snur og klemmer på dem og de følger ham nedover dalen et stykke, og så følger han dem litt oppover igjen før han endelig sier ha det. 

Turen i dag går fra Matate og ned i en vakker dal som heter Azzaden. For et nydelig terreng! Valnøtter, epler og sypress så langt øyet kan se. Og med ujevne mellomrom møter vi på gjetere og deres geiter og sauer og folk som frakter store mengder varer på esler, hester eller muldyr over fjellet. 

Nede i dalen har vi nydelig lunsj tilberedt på gassbluss av vårt fantastiske kokketeam.  Her blir vi gjenforent med en i følget som fortsatt er dårlig. Hun måtte stå over formiddagsetappen, men blir med på ettermiddagsetappen. Etter lunsj følger vi elva et stykke, før vi kommer fram til Azib N’Tamsoulte der vi skal tilbringe natta. Her er det en litt interessant standard, særlig på sengene som har litt samme fasong som U-dalen vi har fått gjennom. Men stemningen er god og nå begynner det å dufte nydelig marokkansk middag, så dette blir bra. 

Praten har gått lett i hele dag, og det er gøy å høre om alle de fantastiske - og noen ganger halsbrekkende - turene folk har vært med på! For en eventyrlyst! Og for en Jarle Trå-dedikasjon! 

- Margot 

PS! Partiet Authenticity and Modernity Party (PAM) fikk forresten flest stemmer og skal etter kutyme få statsministeren og etablere en koalisjonsregjering. De gikk til valg på jobbskaping, velferd og sekulære verdier. Det blir spennende å følge regjeringens arbeid framover!

(Foto: Peter)

ONSDAG 23. SEPTEMBER

Dagen i dag startet med en fortreffelig frokost laget av MoMo. Og med utsikten rundt oss kan man ikke klage! Vi var alle klare for en lengre dag, men dessverre var formen til to av oss laber og de fikk skyss med en del av crewet og møtte oss til lunsj. Dagens mars bestod av nedstigning fra 2400 moh. ned til 1750 moh. blant landsbyer, frodige områder og walnøtt-smaking rett fra trærne. Så begynte vi på en oppstigning på 300 høydemeter til 2050 moh. over et pass med fantastiske fjellformasjoner og utsikt. Gjennom passet bar det nedover til 1600 moh. og lunsj hvor vi ble gjenforent med pasientene. En liten oppstigning igjen etter lunsj tok oss til landsbyen Matate med en diger lodge og spotty dekning ;) Stemningen er god, praten sitter løst, og vi alle koser oss på tur med fine folk!

Ps. Ja, jeg mistet suppeskålen min oppi Pia sin fulle suppeskål kvelden før. Resulterte i at Pia kledde mer suppe enn hun spiste 

Pss. Tia hilser, Os quiero muchissimo 

- Monica Celine

TIRSDAG 22. SEPTEMBER

Etter gårsdagens spontane besøk på Hammam med Monica, Anneke og Margot, etter mild overtalelse fra Anneke, hvor vi skrubbet oss rene i alle kriker og kroker, med ren olivensåpe blant lokale kvinner, var det godt å stå opp og nyte en frokost i sedvanlig søt overflod kl. 08.00.

Bussen var presis og vi kom oss av gårde pluss/minus kl.09.00. Vi er en utrolig fin gruppe og praten flyter lett. Spesielt gøy var det da vi skjønte at det var en kjenning i gruppa! Etter litt navneforvirring fant vi ut at Monica og jeg gikk Kilimanjaro med Anneke for fire år siden  Stemningen er på topp, og vi gleder oss til å starte fjellturen. Vi snirklet oss oppover i buss i ca to timer, til vi kom til Oukaïmeden 2600 moh. Der startet vi vandringen og fikk se helleristninger på veien.

Vi stoppet for en nydelig lunsj, med tagine, salat, tunfisk, pasta, frukt, ost og en litt tvilsom skinke. Og på toppen av det hele fikk vi bevitne to lam som kom til verden - det var fint.

 Turen gikk videre opp til ca 3000 moh, før vi gikk ned til Gite Ogog Tachedirt, ca 2400 moh, hvor vi får servert en bedre middag, og etter hvert hvile mer eller mindre slitne kropper.

Klem Pia

(Foto: Peter)

MANDAG 21. SEPTEMBER

Vi landet 18:00 lokaltid søndag og ble plukket opp av vår lokale guide, Mohammad. Flyturen gikk bra for alle og de fleste fikk bagasjen sin… På Riad Khabia, vårt hotell for dagene i Marrakesh, ble vi møtt med med Tagine som er er en tradisjonell nordafrikansk måte for tilberedning av mat - godt etter en lang dag på reis. Deretter stod sengen for tur.

Frokost dagen etter var ikke før klokken 9, så dem av oss som liker å sove ut fikk gjort det. Dagen i dag har bestått av sightseeingtur i Soukene som ligger som en labyrint inne i medinaen (gamlebyen) i Marrakesh. Vi har også vært innom en lokal Pharmasia som spesialiserer seg på urter. Her har vi både fått luktet, prøvd og noen av oss kjøpt forskjellige produkter. Etter sightseeingen spiste vi mat og tok en øl på Kozy Bar før vi har slappet av i Riaden. Hvertfall de av oss som ikke har mistet bagen på veien… vi har vært på sportsbutikk 

Nå står middag ute på en restaurant rundt den kjente markedsplassen Djemma el Fna for tur. Godt å få spise seg opp litt før veien går videre til fjellene i morgen. God natt! — 

- Peter

KLARE FOR AVREISE

Sundag 20. september flyr Anna Maria, Margot, Pia Camilla, Monica Celine, Angunn, Liv Jorunn, Åse, Arne, Anita, Mari, Jorunn Elisabeth, Bjørn Erik, Anita og Terje til Marokko saman med turledar Peter Eikeland.

Dette er ein sju dagar lang vandretur i Atlasfjella, som kanskje er meir variert enn dei fleste forventar. Atlasfjella er ikkje berre ørkenfjell sjølv om dei ligg på grensa til Sahara. Her finn du også alpine tindar som nesten kan måle seg med Alpane, både i høgde og majestetisk framtoning. På slutten av turen bestiger dei Jebel Toubkal (4167m), Nord-Afrikas høgaste fjell.

Men før dei reiser opp i fjella blir det også tid til utforsking av den eksotiske byen Marrakech som blant anna er kjent for sin intense og livlege marknadsplass, Djemaa El-Fna. Og etter fjellturen dreg dei fleste til kystbyen Essaouira som er kjent både for si fantastiske badestrand og den heilt spesielle atmosfæren i gamlebyen. 

På denne sida legg me ut dagbok undervegs.

Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her

(Bilete frå ein tidlegare tur. Foto: Brynjulv Eide)