DAGBOK KILIMANJARO 21. JULI 2024

 

Les dagbok under bileta

(Foto: Jarle Trå)

Gjengen som avslutta på Zanzibar hadde det tydelegvis heilt greit der også... (Foto under: Dagfinn Ulriksen)

 

ONSDAG 31. JULI

Det var en tidlig start på dagen da vi alle møttes rundt frokostbordet 06:30. Vi satt som tente lys i håp om å se eksotiske dyr i deres rette habitat. Frokosten var særdeles god, og en kan strekke så langt å si at det var høy norsk hotellstandard på maten på Marera Mountain View Lodge (tross plasseringen). 

 

Etter ca. 1 time i bil ankom vi Ngorongoro-krateret. Safarien startet svært bra da vi så mange løver krysse veien rett foran bilene våres. 

 

Etter noen timer var det endelig tid for lunsj. Lunsjen ble ekstra kul da det landet en Pelican rett foran ansiktene våres. 

 

Med fulle mager dro vi videre med munnen full av støv og grus. Ryktet på gaten sier at noen så nesehorn, men vi som er sikre på at vi ikke så noe, legger til grunn at dette kun var ønsketenkning. 

 

Dagen var endelig omme, og vi var tilbake på Lodgen rundt 17:15. Nå venter det en herlig buffe før sengen skal inntas. Lala Salama. 

 

- Elias, William og Vetle

 

 

SØNDAG 28. JULI

Dagen, eller riktigere sagt natten, er plutselig kommet. Det er tid for toppstøt. Teltduken er rimlagt og indikerer minusgrader, men i soveposen er det godt og varmt. Hadde vært godt å ligge litt til.

Klokken er likevel bikket 01:00. I dag betyr dette frokost. Gruppen velter inn i messeteltet, og selv om det er et alvor i luften er tonen som vanlig humoristisk. Jeg tar meg bryet om å spørre Kjetil hvordan han har det. Jeg får beskjed om å passe meg - han er hvert fall klar.

Etter å ha varmet opp med popcorn blir som forventet havregrøten - som nærmer seg suppe for hver dag som går - servert. Selv om appetitten har fått seg en betydelig trøkk presses den ned i håp om at det ikke er den eneste maten vi klarer å få konsumert i dag.

Startskuddet går klokken 02:05 under den Tanzanianske stjernehimmelen. Hærfører Bryson leder i front, med 14 håpefulle turdeltakere på hjul. De første fire timene går vi med hodelykt for å hjelpe månen å lyse opp stien. Disse timene er tøffe mentalt når alt vi gjør er å stirre mannen/kvinnen foran oss i feltet i hælene og plassere den ene foten pent foran den andre. Våre lokale guider motiverer oss likevel fremover i mørket med afrikanske heiarop som runger oppover fjellveggen.

Når klokken nærmer seg 6 får vi en ny motivasjonsboost. Det begynner å lysne bak Mawenzi, den majestetiske nabovulkanen som stikker opp gjennom skydekket fra dalene i øst. Det er vanskelig å sette ord på denne soloppgangen. «There is far to much to take in here, more to find that can ever be found» - verselinjene fra Løvenes konges «Circle of life» er kanskje det nærmeste vi kommer en god beskrivelse.

Vi begynner etter hvert å nærme oss Stella Point og kraterkanten til Kilimanjaro, kanskje den tyngste delen av toppstøtet, motbakken som skiller klinten fra hveten. Mannen med ljåen ble nok observert flere ganger i denne bakken uten å gjøre innhugg i gruppeantallet. Et kjent ordtak sier at dersom man vil oppnå noe fysisk hardt må man gå i kjelleren. I dag var det noen som fant ut at også kjellergulvet kan graves i. Det var rett og slett et imponerende og smått emosjonelt skue.

På grunn av denne viljen står vi litt før halv 11 hele gruppen på topplatået av frihetens topp, Uhuru Peak, 5895 moh. Noen tårer blir det, forhåpentlig er de fleste pga glede. En fantastisk utsikt er det både utover breene i krateret og ned mot lavlandet som dekkes i et hav av skyer.

Etter å ha betraktet utsikten i en god halvtime og tatt noen bilder vender vi snuten nedover mot camp igjen. På forhånd fikk vi vite at vi kunne gå i individuell fart og om vi kom tidlig ned fikk vi mest hvile før lunsj. Jeg vet ikke med de andre i gruppen, men jeg fikk 4 timer på puten 😉

Etter lunsj fikk vi en etterlengtet restitusjonstur ned til Millennium Camp. Godt å få bevege seg litt igjen. Heldigvis var det kun nedover. Hvor vi utkonkurrerte bærerne på distansen. I skrivende stund sitter vi derfor som en gjeng med gisler på rangerhytten i campen og venter på middag før posen lokker. Sover du ikke godt i natt blir det strafferunde til Stella Point. God natt!

- Peter

 

SØNDAG 28. JULI

LØRDAG 27. JULI

Når katten er borte danser musene på bordet. Og kaffe/te i teltet samt frokost er forsinket i hovedguiden Brysons fravær. Men vi stresser ikke, og etter en god porsjon havregrøt, er vi i gang ca 8.45.
 
Ingen fikk overraskelses besøk i teltene i natt. Men Paracet og sovepiller deles rundhåndet og solidarisk rundt samt andre energi fremmende legemidler,Ref tidligere råd fra Jarle... Han høres godt, og har alltid en samtale på gang et sted i rekka:-)). Dagens supplement til fremtidig utstyr blir Lykkepiller som turguiden vår tydeligvis har tatt en god dose av:-).
 
Vi starter i tåke og dårlig sikt, som snart går over til solskinn- og toppen viser seg fra sin beste side. Gruppen er stort sett frisk og rask, og det er god stemning i motbakkene ut fra Karanga.
 
Lunsj ble inntatt på 4484 moh der vi får servert varm drikke, og noen fantastisk gode lokale «smultboller». Et utrolig fint team som tar vare på oss fra morra til kveld.
 
Ankom high camp ca 12.30. Her venter lunsj/ middag og noen timer hvile før toppstøtet starter 02.00.
 
- Ragnhild, Trond, Sissel og Kjell
 

FREDAG 26. JULI

Dag 5 startet om natten, en kvinne prøvde å entre Jarle’s telt rett etter midnatt. Teltet ble forsøkt åpnet, Jarle sier hei - det ble stille, bare skrittene fra teltet kunne høres. Ellers en normal morgen. Noe bratt start på dagen med en bratt vegg på 250 høydemeter - ved navn Barranco Wall også kalt Breakfast wall,  på grunn av all den frokost som ligger igjen der,  i den brutale veggen. For å få oss i form har Jarle valgt en veldig kupert løype til camp Karanga 3995moh. Vi var framme ved lunsjtider, hvor vi fikk full gjennomgang av veien mot toppstøtet. Dessverre har gruppen blitt 1 færre ved dagens etappe. Vi vil savne latteren og det gode humøret hans. Heldigvis er resten av gruppen i fin form og klar for veien videre.

- Vetle, Kjetil, Angunn

 

TORSDAG 25. JULI

Flott dag frå Shira over Lava Tower til Barranco Camp (4000m). Litt vind var det, men det var nesten berre ein fordel med den intense sola som har fulgt oss i heile dag. Dagfinn måtte dessverre kaste inn håndkleet i dag tidleg pga. mageproblem, ellers går det veldig bra med alle sjølv etter den lange og høge etappen me gjekk i dag. Ingen antydningar til høgdesymptom i kveld, det lovar godt for dei kommande dagane.

-Jarle-

 

ONSDAG 24. JULI

Oppdatering frå dei første dagane på Kilimanjaro!

Dag 2

Etter en solid reisedag var det godt å få sove ut på fjellhotellet i Nkweseko. Frokost ble servert kl. 9 og bydde på både stekte grønnsaker, pannekaker, gjærbakst fra forrige uke, og en type skinke som alle pent observerte på avstand. God var frokosten uansett. Vi sjekket så ut av hotellet og startet dagens første etappe med 500 meter opp til Machame gate - sikkerhetsporten for å få entre fjellet. Her løy vi alle om hvor mye penger vi hadde med, og fikk en bagasjesjekk Afrika verdig. Vi fikk også hilse på det flotte lokale guideteamet vårt. 

Så startet veien oppover gjennom jungelen med pacemaker Cornell i front. Etter 6 timer og 40 minutter, 1200 høydemeter og mer ukesgammel gjærbakst nådde vi vår første camp, Machame camp ca. 3000 moh. Her ble vi pent innlosjert i teltene, før en del av oss fikk en god gjennomgang i Portipotti, våre medbragte toaletter, og hvordan forretningene skulle gjennomføres her. Eller som vår hovedguide Bryson forklarte det: «How to send an e-mail».

Vi ble deretter sendt til middagsbordet med en treretters bestående av popcorn som forrettens forrett, suppe til forrett og kjøtt, potet og coleslaw som hovedrett. Dessert fikk vi også, men de oppskjærte avokadoene ble aldri servert. Vi som likevel fikk dem med oss fikk smake avokado som ikke kan sammenliknes med de du finner i Norge - nydelige! Sosialt virker gruppen å tidlig fungere godt sammen. Samtalene flyter godt rundt middagsbordet og beveger seg i særdeles spennende retninger, for eksempel Viagra og dens potensielle preventive effekt på høydesyke. Vår turleder Jarle påstår at vi ikke kommer til å kjenne mye til høyden før høyere på fjellet, men han stod selv for dette temaet. Ikke godt å si hva som havner i havregrøten til frokosten de neste dagene.

Dag 3

Morgenen etter våkner vi til kaffe/te servert i soveposen i teltet, før vi pakker sekkene, spiser frokost og setter i marsj mot neste camp. På etappen bruker vi ca. 6 timer hvor vi får kjenne på at det ikke er tull å bevege seg i høyden - «pole pole».

Etter dagens fysiske anstrengelse får vi servert lunsj kort tid etter ankomst i «Shira camp» blant annet med noen afrikanske smultboller produsert av vår eminente kokk Almas - disse vil jeg også ha til Norge! Når magen var fylt slappet de fleste av oss godt av i teltene, mens en liten gruppe tok seg opp på en liten høyde i nærheten for å få litt ekstra utsikt. Jarle, som tilsynelatende hadde gjort fullkroppsvask med våtserviett, møtte opp i nye klær til Angunns store overraskelse som trodde vi hadde fått en ny nordmann i leiren.

Så, dagens definitive høydepunkt: det afrikanske teamets kulturelle innslag med rytmer, sang og dans. Ord kommer til kort i forsøk på å beskrive den energiske, og sjarmerende gjengen som utgjør støtteapparatet vårt på denne turen. Jeg tror jeg snakker for hele det norske turfølget når jeg sier at dén opptredenen er noe vi sent vil glemme. Det må rett og slett bare oppleves!

Dag 3 avsluttes med middag i messeteltet og litt skitprat før posen inntas. Vi hilser hjem til alle venner og bekjente, og sier god natt fra Shira camp, 3850 moh.

- Peter-

 

MÅNDAG 22. JULI

Me er på plass ved foten av Kilimanjaro, og i morgon begynner med fotturen mot toppen av Afrika. Alt står bra til med oss og det er ein veldig humørfylt og fin gjeng som er klar får å gi seg i kast med 5895 meter. I dag har me hatt eit informasjonsmøte der me gjekk gjennom alle detaljar som er viktige før me legger i veg. Og me feira dobbel bursdag...

Me skal forsøke å oppdatere kvar dag, men det kan hende det blir litt dårleg nett dei første to dagane.

- Jarle

Me kom med litt forskjellige fly, men her er 11 av totalt 17 framfor ein usedvanleg skyfri vulkan

 

KLARE FOR AFRIKA!

Trine, Dagfinn, Sissel, Kjell, Ragnhild, Trond, Agnethe, William, Elias, Vetle, Kjetil, Pål Birger, Richard, Adrian, Angunn, Liv Jorunn og Peter er klare til å starta bestigninga av Afrikas høgaste fjell, Kilimanjaro, 5895 meter over havet. 23. juli startar me oppover fjellet, og i løpet av eit par dagar er me oppe på rundt 4000 meter, med ei fantastisk utsikt opp mot toppen av Afrika som ragar 2000 meter over oss - men også utover savannen 3000 meter under oss.

Kilimanjaro er eit av dei såkalla Seven Summits, det høgaste fjella på kvart kontinent. Men denne turen inneheld mykje meir enn Afrikas høgaste og eit av verdas mest eksotiske fjell. På safarien får me oppleve det fantastiske afrikanske dyrelivet i Ngorongoro og Tarangire. Og nokre av oss skal avslutta turen med nokre dagar på dei fantastiske strendene på Zanzibar.

Eg ledar sjølv denne turen, saman med min faste hovedguide Bryson og ein stor gjeng med assistentguidar, kokkar, servitørar, camping crew og ikkje minst bærarar. Dei hjelper oss slik at me forhåpentlegvis alle står på Afrikas tak om formiddagen 28. juli.

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag på fjellet.
NB! Det kan av og til vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar (spesielt i starten av turen).

Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her. 
(NB! På denne turen flyr me ned over natta, så det som står som dag 2 i dagsprogrammet blir dag 3 for oss).

- Jarle

(Bilete frå turen i januar i år. Foto: Jarle Trå)