dagbok inka trail 25. sep. - 11. okt. 2010
SUNDAG 10. OKTOBER
Regnskog og byjungel
Det var litt av en overgang å komme fra den friske fjelluften til temperaturen som ventet oss da vi landet i Puerto Maldonado. 36 varme grader og luftfuktighet på over 90 % fikk de ekstra lagene med tøy til å forsvinne ganske raskt ned i sekken!
Guiden vår fortalte at alle som jobber på lodgen vi skal bo på i jungelen kommer fra et lokalsamfunn som heter ”Infierno” – Helvete på norsk... Og forklaringen på navnet kommer sikkert fra kolonitiden – da spanjolene kom til jungelen med dens varme, fuktighet og tropesykdommer. I dag er det ikke malaria i denne delen av jungelen, og det er lite som minner om helvete når vi blir tatt med ut på førsteklasses jungeleventyr! Alt fra bananchipsen i bussen, lunsjen innpakket i bananblader på båtturen opp elva, den kalde vaskekluten ved ankomst, rommene med jungelen som vegg, de kunnskapsrike guidene og brøleapenes vekkeklokke er tipp topp! Og luren i hengekøya er heller ikke å forakte!
At regnskogen hadde bestemt seg for å vise oss hvorfor den kalles regnskog satte ingen demper på stemningen i gruppa. Regnet høljet ned i timesvis den ene dagen, og vannet rant i bekker på innsida av regntøyet, men det var det ingen som klaget på! Litt vær skremmer ikke nordhordlendinger på tur! Og dessuten så vi likevel en kjempe elve-oter, stinkefugler, piraya og en regnbue-boa! Senere på dagen fikk vi omvisning i regnskogens eget og naturlige medisinskap. Vi hilste på kinintreet (som gir medisin mot malaria) og prøvde skogens egen viagra ”Para Para” (som betyr ”Opp Opp!”)… ;-)
I går våknet vi til en ny, varm dag inni myggnettingen, mens brøleapene holdt konsert utenfor, og små ”Dusky Titi”-aper klatret i trærne utenfor. Takket være den manglende fjerde veggen er dette et syn som kan nytes fra senga!
Vel tibake i Lima i går kveld ble det middag med typiske retter fra Peru, samt et forrykende danseshow! Peru er like allsidig i dans og mat, som i natur og folk. Et par av deltakerne fikk til og med prøvd seg på de lokale dansetrinnene.
Og i dag har vi vært på sightseeing i Lima. Vi har sett hvor Lima ble påbegynt av spanjolene da de kom, vi har fått med oss mer av forskjellene i denne store metropolen, og vi har sett beina av mange forhenværende Limeñere i katakombene under Fransiskanerklosteret.
Turen har vært breddfull av inntrykk og opplevelser, og det er kanskje først nå - når gruppa sitter flyet på vei hjem igjen at alt kan begynne å fordøyes!
Reiselederen vil gjerne få takke alle som var med for en flott tur i deres selskap. Nordhordland turlag er en fantastisk gjeng å reise med, og jeg håper å treffe dere igjen ved en anledning!
God tur hjem!
Anna-Marie
Alle foto: Anna-Marie Haugen
TORSDAG 7. OKTOBER
Sobrevivímos el Camino Inka! (Vi overlevde Inkatrail!)
Søndag la en gjeng utrolig spreke nordhordlendinger ut på tur. Inkatrail er tilsammen ca 37 km lang, med maks høyde på 4.200 m.o.h., og det er absolutt litt mer krevende enn en tur i parken! Den første dagen er vanligvis ikke så tung, men p.g.a. at det var valgdag i Peru og pliktig valgoppmøte for alle peruanere (altså også for alle som jobber for oss på Inkatrail) kom vi mye seinere i gang enn vanlig. Gjengen vår tok det sprekt, uten å mukke, og la i vei som fjellgeiter da vi endelig kom i gang! Vi kom fram før mørket selv om vi startet nesten fire timer senere enn normalt!
Inkatrail er en fire dagers lang tur gjennom et fantastisk landskap. Dag 1 går vi gjennom daler med grønne, vakre fjell ragende over oss. Og i det klare været kneiset rundt 5.800 m høye Veronica i bakgrunnen, med sin hvite hette på hodet. Veronica er forresten et navn fjellet har fått da spanjolene ankom Peru, det opprinnelige navnet på quechua er mye mer poetisk, og betyr "hellig tåre".
Dag 2 er den bratteste og tyngste p.g.a. høyden og stigningen. Rundt 1.200 høydemeter tilbakelegges før man når toppen av passet man skal gjennom, og før nedstigningen til leiren begynner. Men litt over halvveis serveres en fantastisk lunsj av et fantastisk team hjelpere, og slitne kropper blir som nye! Dessuten er landskapet helt nydelig. Og vi så både gressende lamaer, samt et par ville hjorter!
Dag 3 begynner også bratt, med en lang oppoverbakke. Men landskapet endres, og man kommer inn i tåkeskogen som kan være trollbindende! Dessuten begynner man å nærme seg Machu Picchu, og flere fantastiske kulturminner passeres på veien. Og denne gangen fikk vi en utrolig sjelden gave til lunsj: vi så den peruanske brillebjørnen langt oppi lia! Den var langt vekke, men vi så den!! Turen ned alle trappene gikk lekende lett, selv om en av guidene våre gjettet at det er mer enn 5.000 av trinnene på vei ned til siste leir :-)
Og så kommer den store dag 4. Man må opp lenge før otta, og noen tror vi spøker når vi sier vekking 3.30.. Vi begynner å gå de siste kilometrene så snart porten åpnes. Denne dagen går vi ikke lenge før vi er ved det endelige målet: Etter å ha klatret opp de siste, berømte trappetrinnene som kalles "The Gringo Killer", og å ha kommet oss videre den siste skråningen, kommer belønningen. Foran oss ligger et fantastisk skue, et gigantisk anlegg... Et av verdens syv nye underverker: Machu Picchu! Borte er tanken på såre muskler og ømme skuldre! Endelig er vi her, og rundt meg stråler alle om kapp med den strålende sola (selv om jeg skimter rørte øyne både her og der)!
Vi har hatt kjempedyktige guider, utrolig hjelpsomme og hyggelige bærere, fantastisk mat, mye latter, godt samvær og et flott vær. Og det er utrolig godt å være reiseleder når du får tilbakemeldinger som: "Dette er virkelig en av de flotteste fjellturer jeg har vært med på!"
I skrivende stund er alle på plass i Cusco igjen, nysdusjede og fine, og en ny ompakking pågår. Nå er det jungelen som venter på oss!
SUNDAG 3. OKTOBER
En hilsen fra verdens navle!
I går kjørte vi altså buss over de vakre høyslettene i Peru. Først er landskapet nesten flatt (derav sletter) og goldt, men i den sterke sola blir det forgylt og innbydende. I ei elv står rosa flamingoer som er her på besøk mens de tar en pause i trekket sitt. Langs veikanten gresser lamaer og alpakkaer. Så blir fjellene rundt oss stadig høyere, helt til vi kommer til turens høyeste punkt på 4.200 m.o.h., der fjellet i bakgrunnen er pyntet med hvite breer. Så begynner nedstigningen mot Cusco. Landskapet endres igjen, det blir grønnere og mere fruktbart - trær vokser langs veikanten og i liene. På lunsjsstoppen vår møter vi også en tredje sort lama, nemlig den vakre, men skye (og egentlig ville) vicuñaen.
Det finnes fire sorter lama i Peru: Lama, alpakka, huanaco og vicuña. De tilhører kamelfamilien, og er perfekt tilpasset høyden og det golde landskapet. De klarer seg med lite vann og det tørre gresset som vokser på høyslettene. Flotte fraktdyr i sin tid. I dag veldig populære ullprodusenter. De smaker godt. Og de er veldig fine å se på. Men pass deg for å terge den, da kan den faktisk spytte på deg!
Det ble tid for god middag og feiende flott, peruansk musikk i går. Stemningen var høy rundt bordet mens alle (!) sang med da musikantene stemte i med det de kalte den "internasjonale" "Guantanamera"!
I dag har vi utforsket Cusco, som faktisk betyr "Verdens navle". I Inkaimperiet var det nettopp det den var - deres hovedsete og verdens sentrum. Og byen bærer fremdeles sterkt preg av inakenes fremragende arkitekturiske kunnskap! Selv om spanjolenes kolonialarkitektur er fremtredene, er den stort sett bygd oppå gamle, solide inkamurer. Det er interessant, men nokså logisk, at i dette jordskjelvområdet rammes alltid kolonialarkitekturen, mens inkamurene blir stående. De kjente sin verden, og bygde for den.
Cusco er en fantastisk, liten perle av en by! Ikke rart at den er en av de mest besøkte steder i Sør-Amerika. Den oser av sjarm og historie, og har noe å tilby enhver smak! Cusco er byen hvor alle gjerne kunne tenkt seg noen dager til ;-)
Men i morgen skal vi videre til nye eventyr og nye opplevelser. Nå venter enda et høydepunkt, og for mange en av de viktigste grunnene til å være her: Vi skal begynne å gå Inkatrail, og på onsdag morgen skal vi til fots ankomme et av verdens syv nye underverker: byen i skyene: Machu Picchu!
Dere hører fra oss etterpå. Nå skal vi ut å nyte fjellet!
FREDAG 1. OKTOBER
Kamisaraki! (Hei på aymara)
I går fløy vi fra havnivå og opp til 3.850 m.o.h. Vi befinner oss ved verdens høyeste navigerbare innsjø - i byen Puno ved Titicacasjøen. Det ble en rolig kveld i går, ettersom kroppene våre tross alt trenger litt tid og ro til å få tilpasse seg overgangen til slike høyder.
I dag har vi vært på besøk hos noen som er perfekt tilpasset høyden. Vi har vært på de flytende Uros-øyene ute på Titicacasjøen. Folket her er mye kortere og breiere enn oss, og hjertet deres trenger slik ikke å slite like hardt som vårt for å frakte blodet helt ut i fingertupper og tær. Men det går bra med oss også. Og folk har i dag fått trimmet shoppegenet litt ;-) Det er jo så mange strålende farger her, og så mye deilig alpakkaull som er forvandlet til de flotteste ting av flittige hender! Det har blitt nye gensere, luer og skjerf på mange av oss. Reiselederen inkludert.. Jeg klarer aldri å komme hjem fra Peru uten en ny lue...
Da vi avsluttet turen med lunsj ombord i en sivbåt, utbrøt Arnhild: "Tenk at jeg skal sitte ombord i en sivbåt på Titicacasjøen og spise lunsj - jeg som har drømt om dette siden jeg gikk på skolen!" Det er utrolig hyggelig å få delta når folk får drømmer oppfylt. Og det er utrolig hyggelig å være med denne fine gjengen fra Nordhordland på tur. I morra skal vi kjøre buss over Perus høysletter opp til Cusco. En lang, men utrolig vakker tur venter oss!
ONSDAG 29. SEPTEMBER
I går fløy flere av deltakerne over de berømte Nazca-linjene i ørkenen i Peru. Det var en flott tur! Bare opplevelsen av å være i et småfly med 5 plasser er spennende. Naturen du flyr over er karrig og tørr, men fascinerende og vakker. Og så dukker disse gedigne mønstrene opp: apekatt, kolibri, hund, og flere. Mange hundre meter i utstrekning, og kun mulig å observere fra luften… Et mysterium. Hvis teoriene til Maria Reiche er riktige: at de tilsvarer en astronomisk kalender- så kan du finne Nazca-versjonen av stjernetegnet ditt der også. Jeg er vær i vår astrologi, men i Nazca er jeg hund. Det var noen som var apekatt, og det mente de passet bra!
På ettermiddagen satte vi oss i sandbuggyer (Mad Max-biler) og fløy over sanddynene i ørkenen. Opp ned, hit og dit, med full gass og lavt gir. Hvem trenger vel berg- og dalbaner når man har sandbuggy og sanddyner?! Men det var ikke nok for disse tøffingene fra Nordhordland. De hadde ikke før gått ut av bilene før de suste av gårde nedover sanddynen på brett, med hodet først og på magen! IIIIhaa! Så avsluttet vi det hele litt roligere med vin og tapas mens solen gikk ned.
”Hvis dere får fugleskitt i håret – ikke vask det vekk.. Det betyr lykke!”
I dag har vi vært ved Ballestasøyene. ”Fattigmanns Galapagos” er et klengenavn noen har gitt det, men det sier mer om prisene til Galapagos enn opplevelsen du får ved Ballestasøyene. Det er så absolutt ingen fattig opplevelse!
I lufta og på øyene holder tusener, kanskje millioner av fugler til. Mer enn 200 arter kan finnes her, både av trekkfugler og ”fastboende”. Det ble ingen fugleskitt i håret, men lukta av guano (fugleskitt) kjenner du på lang vei! Og det har vært, og er, big business. Fugleskitt er nemlig et svært godt gjødsel, og eksporteres fra Ballesstasøyene og ut i verden. Så verdifull er fugleskitten at den til og med har egen sikkerhetsvakt ;-) Lurer på om vakten får smusstillegg?
Men tilbake til øyene: Navnet betyr ”bue” (i flertall) på spansk, og man skjønner hvorfor når man kommer dit. Det er nemlig flerfoldige buer i øyene, skapt av vær og vind – og øyene i seg selv er et spektakulært skue. I tillegg er både land og luft fylt av fugler i hopetall! Pelikaner, suler, terner, pingviner, skarv og måker og flere. Og sjøløvene poserer villig vekk mens de hviler i berghyllene! Etter en sånn tur på sjøen, hva passer vel bedre enn å avslutte dagen med kulinariske opplevelser fra havet? Vi har nå blitt traktert med de deiligste retter, mens Stillehavets bølger slo inn under restauranten vi satt i.
I morgen setter vi kursen mot høylandet: nærmere bestemt skal vi til Puno ved Titicacasjøen, 3.830 m.o.h.
MANDAG 27. SEPTEMBER
I dag har vi kjørt buss langs et lite stykke av Perus lange og tørre kyst. Og Nordhordlendingene har allerede begynt å få et bilde av hvor mye mer Peru er enn hva man har forestilt seg på forhånd..
Når man tenker på Peru så ser de fleste for seg flotte fjellandskap og en innfødt eller flere i svært fargerike drakter. Kanskje med en lama ved siden av seg. Og det er riktig det også (OG det er flott!).
Men i tillegg er Peru så utrolig mye mer! Litt mer enn 1/5 av Peru er dekket av Andesfjellene. Ca 3/5 av Peru består av regnskog og jungel! Og resten: ca 1/5 er kyst, og kysten er ørken. Men dette er bare en svært grov inndeling av Perus lansdkap - disse kan igjen deles inn i 11 øko-regioner (Jeg lærte i dag på wikipedia at de fleste økologer i dag deler jordens overflate i 8 øko-soner, og disse igjen i 867 mindre øko-regioner!) Se Perus øko-regioner på dette kartet: http://www.go2peru.com/maps_ecoreg.htm
Vi skal få med oss flere av disse på denne mangfoldige turen! Men akkurat nå befinner vi oss altså i ørkenen, nærmere bestemt Stillehavs-kyst-ørken, for å bruke øko-region-terminologien. Og her har vi hatt en deilig dag siden vi kom frem! Soltørstige nordmenn var snare om å finne frem badetøyet etter lunsj, som seg hør og bør! Og noen har allerede begynt å utforske ørkenen mer, med klatring i sandynene og tur i sandbuggy. I morgen står mer ørkeneventyr for tur. Denne gjengen sier ikke nei takk til fart og spenning!
SUNDAG 26. SEPTEMBER
Metropolen Lima ble i ettermiddag 20 sjeler rikere, når Nordhordland turlag kom vel fram til Peru. Byen, som har 9 millioner innbyggere fra før, hyllet seg kledelig inn i aftenrødt mens sola gikk ned, og ga alle en fin velkomst. Et tettpakket og spennende program står for tur, så nå er alle sendt i seng for å sove ut og samle energi til dagene som kommer! Først på programmet står en tur sørover i Peru, hvor det venter ørkenopplevelser, mystiske linjer og fugleyrende øyer. Følg med oss her!
Anna-Marie
TORSDAG 23. SEPTEMBER
Anna-Marie er no på veg til Lima. På lørdag landar den store gruppa frå Nordhordland (22 deltakarar) i Lima. Der møter dei Anna-Marie og Tito som skal vera turledarar for gjengen. Mange av deltakarane var sommaren 2008 med på Nordhordlandsturen til Kilimanjaro (sjå bilete). Følg med her for oppdateringar undervegs.
8. august 2008 stod den spreke Nordhordlands-gjengen på toppen av Kilimanjaro.
No er dei klare for Inka Trail (Foto: Jarle Trå)