DAGBOK MANASLU CIRCUIT 27. APRIL - 13. MAI 2024
Les dagboka under bileta
(Foto over: Jarle Trå / Foto under: Are Strand Otterstad)
SUNDAG 12. MAI
NEPAL - MINUTT FOR MINUTT
Ingerid har spurt alle kva som har gjort størst inntrykk på turen:
Henki - skogen på vei fra Bimthang til Chauli Kharka. Nå fikk han endelig roe seg ned og nyte naturen!
Martha - rytterne vi møtte i full galopp over slettene like etter at vi hadde forlatt Samagaon
Anneke - det største rhododendrontreet hun noen gang har sett, nydelig plassert ved siden av en stor stein.
Ragnar - hver morgen når vi får se fjellene rundt oss, i klarvær og med sol på toppene
Trym - at de små landsbyene setter oss flere hundre år tilbake i tid
Are - morgenen i Bimthang, da vi fikk se fjellene rundt oss, etter å ha gått ned fra passet i tåke.
Jarle - å være på jobb med Buddhi igjen
Buddhi - soloppgang over fjellene og blomstrende rhododendron
Willi - gått over den nest lengste hengebroen i Nepal
Mette - landsbyen Samdo med sin gamle bebyggelse, og fjellene rundt
Total stigning 7821 høydemeter
161 km
48 timer i bevegelse
- Ingerid
LØRDAG 11. MAI
Da var dagen kommet for biltransport tilbake til Kathmandu. Slitne bein er nok glad for det, selv om det også føles litt vedmodig. For siste gang ble vi vekket av Buddhi og Ramesh, med tilbud om kaffe eller te på sengen. Denne dagen ble vi vekket kl 5.30 og 1 time senere satt vi klar i bilene. Turen inn til Kathmandu tok nær 12 timer, inkludert lunsj. De siste 15 kilometerene ble unnagjort på 3,5 timer.
I snart 2 uker har vi blitt vant til at lunsj i det store i det hele har bestått i pasta, ris og stekte poteter. Vi har lært å sette stor pris på dette og få av hos hadde nok særlig høye forventninger om noe annet denne dagen. Alle gjorde derfor store øyne da minibussen rullet inn foran et av Nepal’s fineste resorts, Riverside spring resort. Har kunne vi alle nyte en rikholdig meny av nydelige retter og cocktails. Etter ankomst hotellet rakk vi alle knapt en dusj før vi avsluttet dagen med en god middag på Hard rock cafe.
- Are
(Foto: Are Otterstad)
TORSDAG 9. MAI
Bimthang - Tilche
Den 27 dagen i den første måneden i år 2081, etter nepalesisk tidsregning, våknet vi i Bimthang til lette skyer og utsikt til Manaslu. Det ble alminnelig oppstyr blant turistene som tumlet ut av de små husene, iført dunjakke og fotoremedier.
Fjellene tårnet opp rundt oss, Buddhi pekte og forklarte, han kan alle topper og høyder på rams. Vi fikk med oss hva som var Manaslu og hva som var Himlung, og alle de andre som også sluttet på -lung, men med ulike forstavelser. Det var helt fantastisk. Belønning for tåken dagen før!
Før avgang, tok Trym og Buddhi en snartur opp på nærmeste morenerygg for å se etter breen, mens vi andre vendte nesene nedover.
Aldersmessig fordeler gruppen seg slik at Trym er yngst. Bortsett fra at han reiser med mamma Anneke har han på en måte med seg 7 tanter og onkler. Akkurat som en familie.
På veien ut av landsbyen passerte vi «Bimthang høvleri». Der blir bygningsmaterialer høvlet for hånd med langhøvel, mens fine krøller med høvelspon seiler ned på gulvet. 200 høydemeter lengre nede ligger «Habu sagbruk». Det midlertidige sagbruket er pakket sammen. All materialen bæres opp til Bimthang, og det var ikke småtteri. Vi traff noen bærere på veien, det eneste de manglet var ledebilen med skilt som sa «Bred og tung last»!
Vi droppet fort nedover og kom inn i skog av blomstrende rhododendron og enorme grantrær. Anneke var i sitt ess blant orkideer, jordbærblomster, asalea, tindved og mye annet. Temperaturen steg og klærne forsvant av.
Etter lunch i Chauli Kharka kom vi inn på en nybygd vei som vi fulgte til Tilche som ligger på ca 2270 moh. Stemningen er meget godt 😊
Are og Ragnar har tikket av tur nr 7 over 5000m. Henki og Martha, som meldte seg på bare noen uker før avreise, har fått en tur de aldri vil glemme. Og etter vel en uke som vegetarianere er vi tilbake i «kyllingland» og Jarle gleder seg til middag!
- Ingerid
ONSDAG 8. MAI
Over Larke pass.
Dette er dagen alle har sett frem til med skrekkblandet fryd. Det er en lang etappe, 17 km fra 4460 m til Larke Pass på 5106 m og ned til Bimtang på 3590 m.
Vi ble vekket kl 3 og var avgårde kl 4 etter havregrøt til frokost. Det var mørkt, skodden hang helt nedpå, det snødde lett, men var plussgrader. Etter en times tid skrudde noen på dagslyset, og hodelyktene kunne pakkes vekk. Da vi kom opp på ca 4800m begynte tåken å lette, skydekket sprakk opp og solen kom frem. Rundt oss (eller heller over oss) dukket de etterlengtede 6000 meter toppene opp med sine tider og spisser, snøskavler og breer! Ragnar er ikke den som skravler mest av oss, men smilet blir bredere og bredere for hver dag, i takt med toppene som dukker opp rundt oss!
Rundt 5000m flatet terrenget ut, og vi gikk på morenemasser de siste kilometerne inn til høyeste punkt på passet. De fleste av oss fikk kjenne på at vi er i høyden, men til slutt sto vi på passet alle sammen! En seier for hele gjengen, og alle obligatoriske bilder ble tatt 🙂
Derfra bar det rett utforbakke i nordhellingen på snø, is og grus med brodder på skoene. Tåken hang tett rundt oss igjen, så utsikten var pakket inn i grått, dessverre. I bratteste bakken traff vi et følge med pakkhester på vei oppover. Det var var vår venn butikkdamen fra Samdo, hvor vi hadde handlet suvenirer og dopapir. Hun passerte oss med tomme hester da vi gikk fra Samdo i går, og har altså vært over passet for å hente varer (eller hva det nå var som var pakket på hestene). Nå skulle hun tilbake over passet i tåke og vind.
Vel nede de bratteste bakkene stoppet vi på et «Tea house» for en suppe og en kopp te, før vi tok de siste kilometerne til Bimtang.
Her er vi installert i små hytter. Nydusjet og pene, med middag i magen og varmeflaske under dunjakken sitter vi rundt ovnen i «dining hall’en» og prøver å komme til hektene etter en lang dag. Vel tilfredse med innsatsen og glade for at dette vi var så spente på gikk bra.
Selv om vi er langt vekke er vi nå innenfor internettet igjen og dagboken kan oppdateres 🙂
- Ingerid
TIRSDAG 7. MAI
Fra Samdo til Dharamsala, 4460 m
I dag gikk turen i rolig tempo 600 høydemeter opp til Dharamsala. Dette er siste stoppested før vi skal krysse Larke Pass. Det er ikke bosetning her, men tre lodger for å huse turister, guider og bærere. Forholdene er enkle, madrasser på murgulvet i enkle rom, og Marta syntes det var HELT FANTASTISK. Vi var forespeilet 4 manns rom, men alle fikk to mannsrom bortsett fra Jarle og Ingerid som fikk hver sin suite i form av telt! «Dining hall» er kanskje ikke det man vil forbinde spiserommet med, men mat fikk vi og godt var det - stekt ris og stekte poteter.
De siste dagene har vi hatt en mer ustabil værtype, så etter lunch skyer det til og vi har fått litt nedbør. Men formiddagene har vært fine med god sikt, og det håper vi på i morgen og.
- Ingerid
MANDAG 6.MAI
Hviledag i Samdo.
Vi hadde en kort etappe i går og i dag er det hviledag/akklimatisering i Samdo. Det betyr at vi ligger to netter på same sted.
Dagen brukte vi til en liten tur 3-400 høydemeter opp i fjellsiden ovenfor landsbyen. Der så vi murmeldyr og «blue sheep». De var absolutt ikke blå, men har flotte horn, som er populært å bruke som pynt over inngangen til gårdsrommene foran husene. Husene i landsbyen ligger tett i tett, litt hulter i bulter. De er bygd av stein og har to etasjer med et gårdsrom foran. Underetasje til dyrene og overetasje til folkene. Det er ikke trapp mellom etasjene, bare en stige. Det strømtilførsel belysning i husene, men koking og oppvarming, i den grad de har det, skjer med ved. Det er ikke innlagt vann, men vannposter ved nesten alle husene.
Anneke benyttet anledningen til å kjøpe håndspunnet strikkegarn av saueull, og hun og Trym var på besøk hjemme hos en familie sammen med Loben.
Samdo ligger på 3860 meter, så nå er vi over skoggrensen og har begynt å kjenne på høyden!
- Ingerid
SØNDAG 5. MAI
Gårsdagen startet som vanlig med te kl 06 på rommene og frokost kl 6.30 der havregrøt med eplebiter er blitt en gjenganger for mange med innslag av omelett og tibetansk brød. Turen gikk gjennom flere områder der det ble dyrket grønnsaker og endog hvete. Lunsjen var i byen Lho på 3180 moh og bestod av pasta med egg og stekte poteter. Alltid kjempegode lunsjer vi får servert. Ingerid fikk med seg Buddhi som tolk og forhandler på pris for å kjøpe et lokalt håndsydd teppe og kom strålende fornøyd tilbake med utført oppdrag. Turen gikk videre gjennom et trangt dalføre med nesten regnskogaktig vegetasjon før nye landsbyer ble passert og terrenget etterhvert åpnet seg helt opp til store vide sletter med beitene yakokser. Dagens endepunkt var landsbyen Samagoan på 3450 moh. Det ble en utrolig fasinerende vandring gjennom hovedgaten der dagliglivet til de lokale kom tett på. Her var bolig og fjøs under samme tak uten at det var helt enkelt å vite hva som var hva. Men enkel standard var det i hvert fall. Vi ble nærmest vekt i dag av Buddhi som sa at nå kunne vi se Manaslu! 8163 moh. Vi lot oss ikke be 2 ganger og stormet ut på terrassen for å se den etterlengtede toppen som om vi var småbarn som skulle få godteri. Og vi ble ikke skuffet. Det var flere dagers seremonier i buddhistklosteret over Samagoan som ble avsluttet i dag. Vår sti gikk midt gjennom det som skjedde blandt munkene. Det som ikke var like velkomment var monoton bønnelesing over høytaleranlegg deler av natten. Det var en tålmodighetsprøve å høre på og forstyrret nattesøvnen til flere.
- Ragnar
FREDAG 3. MAI
Fra Deng (1860 moh) til Namrung (2540 moh).
Nå har vi kommet inn i rutinen. Santos og Ramesh vekker oss med store smil og kaffe og te på sengen før frokost og avgang 0730.
Tone har dessverre blitt syk og må returnere til Kathmandu. Loben og Santos ble igjen for å se henne vel avgårde. De tar oss igjen senere.
Loben er guiden vår. Så er det Buddhi, Santos og Ramesh som er Lobens assistenter.
Det er en flott gjeng i være på tur med. I tillegg har vi bærerne, hver av dem tar 2 turistbagasjer og sin egen sekk på toppen. Sist, men ikke minst er det primusmannen, han har med primus og brensel og sørger for at vi til enhver tid har kokt og sikkert drikkevann.
Turen i dag har gått gjennom et fantastisk landskap. Trange daler og frodig skog, bakom begynner vi å skimte snøkledde 6000 meter topper. Så flott at selv Jarle måtte ty til ord og uttrykk vi aldri har hørt ham bruke før!
Det har vært små landsbyer med nydelige hus, herlige folk, frodig jordbruk, kyr, muldyr og hengebroer, trapper opp og trapper ned. ørn, falk, sangfugler, syngende insekter og vi har oiet oss hele veien. Det går nesten ikke an å beskrive.
Nå er vi på lodgen i Namrung, og gleder oss til neste etappe.
- Ingerid
TORSDAG 2. MAI
Dag 2 har vært en spektakulær dag på nesten 24 km som også er turens lengste.
Vi begynte 0600 med te på sengen som allerede føles ut som normalen før pakking og frokost.
Turen gikk i dype daler med elvebrus og voldsomme hengebroer. Før landskapet ble mer frodig med mye bambus. Nesten på kanten til regnskog, men fortsatt i bratte sider med smale stier som ble litt vel spennede når muldyrene kom løpende mot oss.
Ellers har det vært en helt fantastisk dag i dette naturskjønne landet med alle de vennlige menneskene vi møter i de knøttsmå landsbyene.
- Trym
ONSDAG 1. MAI
Dagens etappe gikk fra Machha Kola til Jagat. 18 km og 500 høydemeter ble forsert på ca 8 timer. Takket være dis og litt skyer ble ikke etappen alt for varm. Det ble likevel en støvete dag og mange benyttet seg av en varm dusj på lodgen.
Anneke var dagens store heltinne og forbilde! Fra å være rammet av lammende høydeskrekk, forserte hun i dag hengebroer og smale stier i stupbratte fjellsider, som en lek! (Jarle deler bilde etter hjemkomst).
Dagens lunsj ble også et stort tema. Det er forunderlig hvor godt ris og stekte poteter kan smake. Ellers er hele gruppen i bra form og er spent på de neste dagene.
- Are
TIRSDAG 30. APRIL
Klokken 07.00 drog vi fra hotellet i terrengbiler, med all bagasje stuet på taket.
Fra storbyen Katmandu gikk ferden gjennom bygdesamfunn og landsbyer av varierte størrelser.
Det var ulik standard på veiene og stemningen i bilene var til tider noe spent, men humøret var på topp.
Vi hadde lunsj på en veikro i en liten landsby underveis med matpakker medbrakt fra hotellet.
Turen innover til Machhakhola var meget spektakulær. Den vil bli husket for alltid.
Da vi kom frem til overnattingsstedet, ble vi godt mottatt av bærerne våre, og vel innstallert på hotell Larkepeak.
Etter en liten vandretur i nærområdet, fikk vi servert et godt måltid, og etterhvert fant vi roen på rommene.
I morgen begynner eventyret for alvor
- Martha og Henki
MANDAG 29. APRIL
Etter en god natts søvn startet vi dagen med en herlig frokost på tak terrassen på hotellet.
Første del av dagen ble satt av til sightseeing til Monkey Tempelet, som har fått navn etter alle apekattene som lever der. Loben førte oss trykt avsted gjennom travle gater mellom biler, mopeder/scootere, sykler og gående.
Vi fikk fin høydetrening opp de 365 trappetrinnene til toppen hvor tempelet ligger. Monkey tempelet er 1900 år gammelt og er et viktig plass for buddhismen. Loben guidet oss gjennom området og fortalte litt av tempelens historie. Fra toppen var det også en fin utsikt over Kathmandu, selv om det lå et smog teppe over byen.
Etter felles lunsj ble det tid til litt vandring og handling. Nå gjenstår pakking og klargjøring av det vi skal ha med videre. I morgen tidlig blir det transport inn til fjellet hvor trekking starter.
- Mette og Willi
(Foto under: Willi Lampe)
SUNDAG 28. APRIL
Me er på plass i Kathmandu, hovudstaden i Nepal. Det yrande folkelivet i Thamel gjer inntrykk - for nokon er det for første gong, for mange er det eit gledeleg gjensyn. Og det samme med Buddhi, fleire i gruppa har vore på tur med han før, og det er alltid noko ein gledar seg til. I dag har me tatt det med ro, og me tar også tideleg kveld. Det gjeld å få kvilt ut etter ein flytur der ein ikkje fekk sine 7-8 timar med søvn. I morgon skal me oppleve litt meir av det Kathmandu kan by på.
- Jarle
Ankomst Kathmandu. Anneke og Trym ankom tidlegare enn oss og var allereie på hotellet når me ankom.
NAMASTE!
"Namaste" blir nytta som helsing i Nepal. Det tyder "Eg helsar guden i deg".
Så er det tid for vårens store Himalayaeventyr! Mette, Willi, Anneke, Trym, Ingerid, Tone, Ragnar, Are, Marha og Henki flyr på laurdag 27. april til Kathmandu, hovedstaden i det vesle fjellandet Nepal - og i dei fleste samanhengar også "hovedstaden" i Himalaya.
Eg er sjølv turledar for denne turen, og saman med Buddhi og Loben skal me i løpet av 12 dagar ta oss rundt det gigantiske Manaslu-massivet, der hovedtoppen ragar heile 8163 meter over havet. Me skal undervegs passere over Larke Pass på 5160m så god akklimatisering er viktig.
På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen. Ikkje forvent oppdateringar kvar dag, men me satsar på å få oppdatert alle heime med eit par dagars mellomrom.
