DAGBOK ACONCAGUA 27. JANUAR - 20. FEBRUAR 2025
FREDAG 14. FEBRUAR
Detaljer frå gårsdagens toppstøt
Vekkerklokken skal ringe 02:45, men blir skrudd av 5 minutter før. Da har vi allerede ligget våken i en halv time. Kanskje ble det to timer søvn av og på, men ikke ett sekund mer. I posen er det nærmere 25 varme, men utenfor teltet uler 30 effektive kuldegrader. Teltet vrenger seg i det det kommer et regelmessig vindkast på oppimot 20 meter per sekund.
I dag, eller nærmere bestemt i natt, er det hardt å velte seg av liggeunderlaget når vi vet hva som står for tur. Dagen som vi egentlig alle har ventet på siden vi for første gang så Aconcagua majestetisk stå der like før vi fant oss til rette i Casa Piedras, andre dag på tur. Følelsen for hva som er i vente er en blanding av frykt og usikkerhet, men også et håp om å kunne sette våre føtter på toppen av det høyeste fjellet utenfor Himalaya om kun få timer.
Havregrøten står klar klokken 03:00 i domen i det teltboerne velter inn. Det er mange trøtte tryner å se. Måltidet er delikat laget av våre eminente argentinske guider, men høyden og tidspunktet gjør at selv en porsjon grøt kan være vanskelig å få i seg. Vi spiser det vi klarer da vi vet viktigheten av det. Etterpå får vi fylt på noen siste liter med vann som guidene har smeltet til oss fra en nærliggende snøfonn. Det er tungvint å skaffe vann på 6000 meters høyde.
Så går startsignalet. «Rodrigo is ready!». De første 3,5 timene går opp mot Indepedencia - en ordentlig dryg bakke på 400 høydemeter. På vei opp hit mister vi dessverre 3 deltakere av ulike årsaker, men tatt plagene i betraktning var det helt riktig av dem å snu på dette tidspunktet.
På Indepedencia tar vi på stegjern og begir oss ut på traversen hvor det blåser iskaldt for anledningen. Både Lisbeth, Bente og tommelen til Øyvind får kjenne godt på dette. Kulden gjør at farten til Lisbeth og Bente egentlig ikke er god nok til å fortsette når vi kommer til La Cueva. Men etter at solen kommer til hulen finner både Bente og Lisbeth noen uante krefter og setter fart sammen med resten av gruppen opp Canaleta.
Siste strekket opp Filo del Guanaco er blytungt, men 13:15 lokal tid, etter 9 timer og 10 minutter og 1000 høydemeter står vi på toppen av Sør-Amerikas høyeste fjell. Sannsynligvis er vi de menneskene som har beina plantet på bakken høyest i hele verden da det ikke er klatresesong i Himalaya på dette tidspunktet. Selv om toppvarden på Aconcagua ikke er den mest imponerende, er det et vakkert syn å se ut over Andesfjellene i alle himmelretninger. Vi står her og betrakter utsikten og tar noen obligatoriske bilder før vi setter snuten nedover igjen mot Cólera High Camp.
Et velkjent sitat er at de fleste ulykker innenfor fjellklatring skjer på veien ned igjen og for ekspedisjonen vår er dette intet unntak. Øyvind som tydelig har interessert seg for geologien på fjellet og vært nede og sett på steinen både på vei opp óg på topplatået, finner plutselig ut at han skal undersøke steinuren i Canaletaen. Han hekter med stegjernet og flyr nedover uren med hodet først. Heldigvis ser vår hovedguide Rodrigo hva som skjer og hiver seg instinktivt etter og får tak i geologen vår slik at han ikke ruller mer enn 10 meter nedover. Undertegnede som gikk rett bak og så hele seansen kan bekrefte at det er et mirakel at det ikke gikk verre enn det gikk. Øyvind med noen skraper her og der, og Rodrigo med et håndledd og et kne som var vondt, men som han klarte å komme seg ned på ved egen maskin.
Etter 12 timer, 50 minutter og ingen flere ulykker kommer vi oss slitne ned igjen til Cólera hvor vi blir tatt imot med glede, jubel og tårer fra gjengen i leiren. Beina er så tunge at de nesten ikke er til å stå på, men holdes oppe av ekstasefølelsen av å ha beseiret kanskje de 13 fysisk hardeste timene i våres liv. Egentlig er det eneste vi vil å legge oss ned og sove, men vi blir likevel geleidet inn i domen for å få i oss en liten viktig matbit og en liter vann før vi finner soveposen - vi er tross alt fortsatt på 6000 meter.
Rundt middagen er det flere som blir enige om at de aldri skal gjøre noe lignende igjen der vi sitter å forsøker å få i oss enda en runde med argentinsk tapas. Men vi får se da, om det ikke tikker inn en mail eller to i innboksen til Jarle når alt det vonde fra turen ligger igjen på fjellet, mens alle de gode minnene ligger i duffelbaggen på vei hjem til Norge om en snau uke. Nå ser vi frem til Burger King ved ankomst i Mendoza etter morgendagens transportetappe ut av fjellet.
- Peter
TORSDAG 13. FEBRUAR
På veg ned frå toppstøt no i kveld norsk tid. Alt har gått fint. 10 til toppen pluss turleiar og guider, veldig bra! Flotte forhold. Kaldt og litt vind. Kaldare enn vanlig. Meir detaljer kjem i morgon.
- Jarle
ONSDAG 12. FEBRUAR
I dag har me forflytta oss frå camp 2 til camp 3. Planen var å ligge ei nått til i camp 2 men på grunn av været har Jarle og guidene bestemt at me framskynder toppstøtet med ein dag. Det er meldt ein del vind men ellers skal det vera klart og fint.
Ferden frå camp 2 til 3 var 500 høgdemeter fordelt på 2,5 km. Camp 3 ligger på 6000 moh.
Me fekk øve oss på farten me skal ha på toppstøtet og alle hang greit med.
Når me kom til camp 3 fekk me testa ferdighetane å setta opp telt i stiv kuling. 2 mann måtte vera anker mens 3 mann montera telt og bardunera så godt dei kunne.
Planen nå er å legge seg i 20 tida då me skal opp kl. 3 og eta frokost og gjera oss klare til avmarsj kl. 4.
Heile gruppa ser fram til å stå på toppen av Aconcagua utpå torsdag ettermiddag.
Neste oppdatering skjer nok ikkje før langt ut på kvelden i morgon norsk tid, då me har kome oss velberga ned igjen i camp 3
- Sigbjørn
TIRSDAG 11. FEBRUAR
Vakna upp te ei spektakulær utsikt i camp 2 i dag. Æ den fineste utsikta til no. Sola heng fortsatt over oss på skyfri himmel, men me har fått litt vind men skulle bare mangle på 5500 meter. Temperaturen på dagen er 10 grader og natta rundt minus 10 grader.
Nokon slit mæ å søva, det æ 7 som søv i telt og 8 som søv i ein stor doom.
Det hva dessverre gjort dårleg grunnarbeid te doomen i camp 2 så den hella veldig, resultatet var at Øyvind fekk besøk av alle jentene ut på natta då dei seig ned til han, men som han sa, koselig hva det men det blei litt lite søvn.
I dag hadde me i utgangspunktet kvile dag for å samle krefter til videre ferd mot camp 3 og toppstøyt. Men me måtte testa storsko med stegjern i dag. Me var oppe på ein bre i nærleiken for å sjå at alt passa og alle kunne montere stegjerna rektig. Alle hadde stortsett full kontroll til Jarles store glede.
Det blei å virre rundt på breen ein times tid under kyndig ledsagelse av guidenene våre og me kunne føre nye 100 høgdemeter på klokka.
- Sigbjørn
MANDAG 10. FEBRUAR
Camp 1
Etter litt ruskevær med torden lyn i natt, våkna vi til snøkledde vidder, noen av oss fikk se soloppgangen, vakkert ❣️
I dag skal vi ta opp resten av utstyret til camp 2 på 5500 moh. Vi gleder oss til å komme høgere 🥰 Vi starta kl 12, og vi gikk i fint rolig tempo så alle var med ❣️
Nydelig vær og fantastisk utsikt over fjell og isbreer. Polakkbreen på Aconcagua gir ilinger i magen❣️Alle er i god form og fremme i leira.
Nå tid for avslapning, snacks og fokus på å drikke rikelig 😊 Gracias til de flotte guidene.
- Lisbeth og Angunn 😊
SØNDAG 9. FEBRUAR
Etter en tøff natt for et par av oss, med svært lite søvn, lyn på alle kanter, en liten mus som gnager på tingene våre, og en snorkesymfoni i storteltet, eller domen, er vi klare for å flytte utstyr opp i camp 2.
Vi skal opp ca 500 høydemeter, til 5500 moh. Bratt i starten, men jevnere terreng store deler av denne etappen, i følge Jarle og Rodrigo.
Det ble to tøffe timer med bratt stigning. Så jevnet det seg ut. Men heldigvis mindre dramatikk enn i går.
Vi fikk gå gjennom et eventyrlig vinterlandskap bestående av penitentes. Snøfonner som ser ut som spyd. Et fenomen som oppstår langs ekvator, når sola står ganske rett over, 90 grader, og treffer vindstrømninger fra ekvator. (forenkla forklaring) Fantastisk gøy å få gå gjennom!
Vi kom oss opp på svært god tid, og det samme ned. Jarle er meget fornøyd med oss i dag. Men så er vi jo tidenes gjeng!
Vel nede var det bare å skifte til tørt og varmt tøy og hvile. Jarle mener vi er best på det og. Vi er generelt ganske gode, vi.
Kan nevne at ikke alt er glam her på fjellet. Det er gnagsår, noen så ille at sko må skjæres hull i, hodepine, tørre og såre neser, og en god porsjon tåfis m.m. Men livet her oppe er herlig enkelt, og det koser vi oss skikkelig med.
Mens vi venter på middag samles vi i domen, og det mimres om gode, gamle tv-programmer fra 70- og 80-tallet. Det fine her i camp 1 er at det ikke er nett, så her prater vi med hverandre. Retro greier.
Temaer som dating i Telemark, hvor dårlige veier det er nord og på vestlandet, i hvilken stor grad undertegnede er glad i dyr, og mange flere kommer vi innom. For ordens skyld; ja, jeg er glad i musa, og nei, jeg mater den ikke. Selv om jeg har veldig lyst. Bare en nøtt eller to 😊
Rodrigo, hovedguiden, som også er utdannet kokk, laget en deilig kjøttgryte til oss, som vi takknemlige sluker med stor velvære, før Tito deler ut sjokolade til dessert. Blir ikke stort bedre enn det!
Må legge til en stor takk til Øyvind, som både fikset stavene mine (pinlig at jeg ikke visste hvordan selv 🙈) og byttelånte liggeunderlag med meg så jeg fikk sove i natt 😊 Mitt er som en gigantisk eggekartong. Jeg er jo bydua i gruppa, med desidert minst fjell-og turerfaring. Så jeg suger til meg alt jeg kan av tips og råd fra de andre.
Nå er det natta.
Gratulerer med morsdagen til alle mammaer her og der hjemme❤️
- Klem Pia 🤗
LØRDAG 8. FEBRUAR
I dag er dagen vi flytter opp i fjellet, til camp 1. Vi får også treffe bærerne som skal hjelpe oss oppover i fjellet. Gøy at det er kjentfolk blant dem. Vår kjære Santiago! Alle er supergira etter å komme oss videre etter mange dager med behagelige dager i basecamp.
Våknet til nok en deilig dag, med strålende sol. Fikk sove lenge, siden det ikke er noe poeng å gå for tidlig i dag.
Vi nøt frokosten, som er vårt siste måltid med stoler og bord på en stund. Heretter blir det enklere kår. Men det betyr at vi er et skritt videre. Og det er alle glade for! Vi forlater lavlandet, som Jarle sier.
Så var det tid for siste pakking. Og veiing av utstyr.
Vi fikk mange gode klemmer fra Lucy, Berenice og Pablo, som har vært helt fantastiske. Pablo som har vært overalt og fikset alt, stort og smått. Lucy, som har tryllet fram de deiligste retter, alltid med et smil. Og Berenice, som var en daglig solstråle, jobbet hardt, og som pyntet oss alle med rosa glittersminke på barbacoa-festen. Gutta og 😁
Avmarsjen gikk kl. 12.00. På’n igjen, opp, opp, opp til camp 1. Deilig å kjenne at vi er litt bedre akklimatisert, og at det går litt lettere enn forrige gangen. Når det er sagt, er pulsen til tider høy og pusten går raskt. I hvert fall gjelder det undertegnede. Da er det både gøy og motiverende å høre den konstante skravlingen til Jarle, Peter og Sigbjørn bak 😊
Siste etappe ble litt for spennende for en del av oss, når store deler av bakken nær stien raste ut i elven. Igjen trår Sigbjørn til som den sterke, trygge klippen han er, og hjelper de som trenger en hånd. Og alle kom seg trygt forbi og opp.
Vel oppe i campen kollapser vi i domen, slitne og fornøyde, og guidene våre kommer med deilig tapas. Ute hagler og snør det, så nå føler vi oss litt mer hjemme 😁
Nå er det bare litt middag som skal spises før det er natta. Middagen var overdådig, og veldig god, og alle fikk hver sitt personlige sitat servert. Mitt var: "The higher you climb, the stronger you become"
Klem fra Pia
FREDAG 7. FEBRUAR
Hviledag i Plaza Argentina / Base Camp
Sen frokost og kaffe ute på terrassen.
Hele gjengen var til frokost for første dag på lenge. Og alle var optimistiske og klare for å flytte til Camp 1 i morgen.
I dag skulle vi bare slappe av og nyte solen, og pakke bagen med utstyr som ikke skal være med opp i fjellet. Bagen blir fraktet med muldyr rundt fjellet til Base Camp Plaza de Mulas hvor vi kommer ned etter toppstøttet.
For de aller flest var det et ønske å ta en dusj. I dette landskapet er det så mye støv fra fjellene som blåser og virvler, som vi kjenner i hals, nese og på kropp. Og på alt utstyr vi har med. Neste dusj blir om 7-8 dager. Håret til Bente var så flokete at det var umulig å gre det 🙂 Det sier vel alt !
Siste kveld før vi forlater Plaza Argentina hvor vi har hatt fem fine døgn og gleder oss nå til neste steg på reisen.
- Kari og Bente
TORSDAG 6. FEBRUAR
Våknet til nok en nydelig dag i Base Camp, og klare for å bære mat og utstyr opp 800 meter til Camp 1. Etter frokost var vi spente og klare til avgang kl 10:15. vi visste det skulle bli en lang og tøff etappe, og trolig den tyngste etappen før toppstøttet. Og det ble det.
Det var varmt og det var vind, og med tunge sekker i denne høyden fikk vi virkelig kjente på at dette ble en krevende tur. Vi gikk i masser av grus og småstein, som gjorde at vi ofte tok to skritt frem og sklei ett tilbake. Hele gruppa holdt humøret oppe og jobbet jevnt og trutt for å komme opp til camp 1 på 5000 moh.
Siste 200 meter opp kalles «Mørderbakken», og består kun småstein, her måtte vi virkelig gå i oss selv og jobbe, og vi nådde Camp etter knappe 5 timer. Da var det deilig at domen sto tom og klar å vi kunne tømme sekken og legge igjen utstyret vi hadde bært opp. Og la vi la oss alle rett ut for å slappe av før vi snudde og tok samme vei ned.
Vi sklei fort ned i våre doble fjellsko og tomme sekker og var tilbake i plaza Argentina etter ca 1,5 time. Der ventet en smårett bestående av frukt og spekeskinke. Alle var sultne og slitne så det smakte godt. Det var mulighet for å slappe av i solen ute og noen slappet av i teltet sitt.
Igjen fikk vi servert en 3 retters middag før vi hoppet i soveposen.
En tøff og slitsom dag men for en mestring !
- Kari og Bente
ONSDAG 5. FEBRUAR
I dag har vi hatt en fortjent hviledag, for å samle krefter til morgendags tur til Camp 1.
Etter en forrykende vindfull natt hvor alle trodde teltene skulle blåse av gårde, våkent vi opp til nydelig solskinn, blå himmel og vindstille. Vi koste oss med kaffe og te på uteplassen og nøyt den flotte utsikten og stillheten.
Etter frokost var det legesjekk for hele gjengen, og alle er klarerte og klare for turen i morgen.
Rolig dag med pakking av utstyr vi skal bære opp til camp 1 i morgen, kort informasjon om morgendagen fra guider etterfulgt ev en nydelig 3- retters lunsj. Vi har blitt skikkelig bortskjemt av bevertning her i Plaza Argentina. Nå blir det snart enklere kost.
Nå er grillen tent opp ute på terrassen og kokkene står klare til å servere middag ute.
Vi er alle klar og gleder oss til å gå opp til Camp 1 på 5000 moh i morgen .
- Kari og Bente
TIRSDAG 4. FEBRUAR
Vi våkner opp til strålende sol, mye vind, og en super utsikt utover fjellheimen. Klyper meg litt i armen for dette er et privilegium å kunne få oppleve. Ikke alle er i form i dag heller, men vi har heldigvis noe dager før vi skal flytte opp til camp 1.
Dagen i dag var det tid for en akklimatiserings tur, etter litt over 460 bratte høydemeter kom vi oss opp på Colerado. Det gikk noen tanker hos noen av oss som lurte på hva pokker vi har i vente de neste 2300 høydemetrene. Men når man kommer på toppen, får trukket pusten ordentlig, slukt ned en Snickers, og ser utsikten så er alt bra igjen😅 nedover tilbake til camp surfer vi bokstavlig talt ned grus og sand på under 45min og ankommer i tide til nok en deilig 3 retters lunsj. Resten av dagen går til hvile, før vi skal fortære enda en 3 retters middag.
- Monica Celine
MANDAG 3. FEBRUAR
Vår første hele hviledag er det mange som har gledet seg til. Slitne kropper, noen kjenner på høyden, andre er blitt litt dårlige, men godt mot er det i hele gjengen!
Hva gjør man på en hviledag kan man jo spørre🤔 så lite som mulig er svaret! For når man blir andpusten av å gå 10m fra teltet til loungen, da sparer man på kreftene. Alle turer ut av teltet blir nøye taima og tilrettelagt, men som med Olsenbanden er det sjeldent at det går som planlagt. Man har alltid glemt noe i teltet som krever enda en tur/retur, og når man har teltplass lengst unna (straffer seg å være treig med å slå opp telt) går det et lite sukk i hele kroppen. Men vi koser oss med en helt fantastisk camp og crew som disker opp 3 retters middager, varm dusj, internett, og lading av duppedingser.
- Monica Celine
SØNDAG 2. FEBRUAR
Vi har i dag ankommet Base Camp på 4200 moh , Plaza Argentina. Ekspedisjonen er for alvor i gang.
Dagen startet da klokka ringe 04. Ute var det en fantastisk stjernehimmel, som vi sto å beundret før telt og baggasje ble pakket. Frokost ble servert kl 05, og alle var klar kl 06 for en lang vandredag på 8 timer og 900 høydemeter.
Vi tok på sandaler, shorts og hodelykt og skulle starte med å krysse elveleie i mørket. Vanligvis er det en grei skuring å passere den. Jarle og de lokale guidene hadde aldri opplevd en sånn vannstand. Pga høy temperatur og smelting var vannstanden overraskende høy og hadde kraftige strømninger. Vi vasset alle uti samtidig med staver og store sekker i det iskaldt brevannet. Strømmen var så kraftig at vi lette damene hadde utfordringer med å komme over, så tusen takk til de fantastisk guttene som både holdt oss og dro oss over, og ikke minst at de tok tak i Angunn som fikk seg et ufrivillig bad. Vannet rakk oss til hoftene og vi ble alle våte og kalde.
Etter å ha skiftet til tørre klær og fjellsko, startet den flotte turen til base camp. Og for et fantastisk skue vi har hatt i dag, med Aconcagua rett foran oss hele dagen i strålende sol og med de praktfulle Andesfjellene rundt oss.
Da vi kom til base camp ble vi ønsket velkommen av et hyggelige vertskap som servert deilig tapas til en sliten gjeng.
Telt er satt opp og vi har rigget oss til. Nå gleder vi oss til en velfortjent hviledag i morgen. Og her skal vi være i noen dager for å akklimatisere.
Humøret er på topp og alle er i god form
- Kari og Bente
LØRDAG 1. FEBRUAR
Dagen startet litt kjølig, rett etter start ble det like varmt som i går. Vi vandra i Valle de Vacas. Muldyrene passerte med vår tunge bagasje ledet av ekte cowboyer fram til Casa de Piedras på ca.3300. På slutten av turen såg vi en flokk med guanacos. Nydelig skue, før vi ankom leirplassen. Må selvsagt nevne at vi såg toppen av Aconcagua på slutten av turen i dag.
- Angunn og Lisbeth
FREDAG 31. JANUAR
Dagen startet på El Refu etter et buldrende snorkeshow på herrerommet hvor hele den mannelige seksjonen av turfølget delte rom - et show som selv får de heftigste av Sonos-stereoanlegg til å virke som lyden på et 80-talls tv-apparat, selvsagt med Jarle som forsanger eller snorker om du vil. Godt det blir med den ene natten samlet under samme tak.
Turen startet fra Punta de Vacas og gikk innover Vacas-dalen langs elvebredden. I dag var det varmt… faen så varmt det var. Eneste som reddet oss alle fra heteslag var en liten bris som dyttet oss i ryggen gjennom dalføret og et enormt vannkonsum. Eksempelvis Kari med 4 liter vann etter 5 timers marsj og fortsatt med desperasjon i blikket. Selv om det var varmt var det likevel et vakkert syn innover Vacas-dalen med frodige elvebanker og hvor vi både fikk se kondor, kyr og gekko.
Etter 5 timer og 45 minutter når vi endelig vårt mål, Pampa de Leñas, hvor vi utslitt slenger oss ned i skyggen for å drikke ytterligere liter med vann. I det vi går for å finne baggene våre som har blitt fraktet til leir av mulldyrene får vi et pent bilde på heten som vi har opplevd på dagens etappe. Kari sin duffelbag er falt ifra hverandre da limen på baggen har smeltet fullstendig i skjøtene. Kjedelig, men det er ikke noe som ikke kan fikses med litt tape.
Vi får deretter en grundig gjennomgang i oppsetting av telt av de lokale guidene, etterfulgt av egentrening hvor handyman Sigbjørn er rundt å hjelper alle damene. Skjønner godt at de vil ha hjelp av Sigbjørn.
Dagen avsluttes med et herremåltid kokt sammen av mulldyrførerne og guidene bestående av vin, kjøtt i ypperste argentinsk klasse og vegetarvariantene til småspiste Lisbeth som vi alle må bidra til å spise opp. Når vi nå finner posen ber vi samtidig til høyere makter for en litt kjøligere dag i morgen. God natt!
- Peter
Då er me på veg !
TORSDAG 30. JANUAR
Vakna opp til nok ein dag med strålande vær og 30 varmegrader. Måtte ha ein liten handlerunde etter frokost for å få med siste rest av utstyr og proviant. Heldigvis har me med oss Monica som er ein racer i spansk og kan hjelpe med oversetting når ting skal handlast eller mat skal bestillast. Når ein spør om noko på engelsk og får svar på spansk blir det stor frustrasjon etter ei stund.
Idag har vi forflytte oss frå Mendoza og opp til Punta de Vacas. Ein busstur på ca. 3 timar. På turen var vi innom ein restaurant og fekk påfyll av kjøtt og væske. Fortsatt nydelig smak på maten og uante mengder med kjøtt.
Etter ankomst til Punta de Vacas sjekka me inn på eit herberge.
Etter innsjekk fekk me prøve turstøvlane ein liten tur på 3 km i nærområdet.
Kjenner eg gledar meg veldig til morgondagen då det verkelege eventyret begynner.
- Sigbjørn
ONSDAG 29. JANUAR
Vi våknet opp uthvilte etter en god natts søvn, klare for infomøte og sjekk av utstyr. Hovedguiden, Rodrigo, så lettere sjokkert ut da hans utstyrsliste var en smule lengre enn hva vi troppet opp med til sjekk. Men Jarle kunne berolige han med at resten hadde vi på hotellrommet, for nordmenn har utstyr i fleng!
Det begynner å krible i magen og føttene, og med tommel opp for de fleste av oss var det tid for litt shopping av proviant og leie av manglende utstyr. Kan meddele at undertegnede nok har med for mye snacks som vanlig, ikke alt som kom med i sekken ved siste ompakking ;) Noen i gruppa (Marius) imponerer med pakkeskills, og inspirerte til litt editering av pakkelista til andre (Pia og meg).
Litt sightseeing av Mendoza ble det tid til. Super koselig, hyggelig, og fargerik by med mye liv å by på! Ikke minst biff! Over 1kg, 550g, 650g take ur pick. Ikke alle klarte å fortære biffen sin, men Sebastian imponerer med 900g til lunsj og 1050g til middag! Proteinlageret er fylt opp med andre ord!
PS. Grattis med dagen Brorsan:)
- Monica Celine
TYSDAG 28. JANUAR
Me på plass i Mendoza etter ein lang reise - blant anna ein 14 timars nonstop flight frå Frankfurt til Buenos Aires. I dag har me hatt ein lengre sightseing i Buenos Aires før me flaug vidare til Mendoza. Dei første biffane har blitt fortært, men i morgon et me på La Lucia og der kan fordøyeslessystemet få bryna seg på biffar opp mot (og kanskje over...) 1 kilo! I morgon skal me også ha eit informasjonsmøte der me går gjennom mange detaljar før fjellturen startar på torsdag. Det er god stemning og mykje humor i gruppa, dette blir ein kjempefin gjeng å dra på tur med!
- Jarle
KLAR TIL AVREISE!
Det er kun eit par dagar til avreise og ekspedisjonsnervene herjar nok blant deltakarane no. Ei stor gruppe skal dei neste vekene utfordra Aconcagua (6962m), det høgaste fjellet i Sør-Amerika - eit av dei såkalla Seven Summits!
Marius, Vivian, Helge, Svein, Øyvind, Pia, Monica Celine, Bente, Kari, Angunn, Lisbeth, Sigbjørn, Sebastian og Peter flyr på måndag saman med meg over Atlanterhavet til Buenos Aires i Argentina, og vidare til Mendoza ved foten av Andesfjella. Der møter me våre lokale guidar som er blant dei mest erfarne guidane på dette fjellet.
Første del av akklimatiseringa er dei tre dagane det tar å gå Vacasruta inn til foten av fjellet der Base Camp ligg. Dette blir basen vår i fire-fem dagar, før me flyttar vidare oppover fjellet og etablerer nye leirar etter kvart som me kjem nærmare og nærmare toppen.
På denne sida kan du lesa oppdateringar etter kvart som ekspedisjonen skrider fram. Oppdateringar kjem ikkje kvar dag, men me skal prøva å halda alle her heime oppdatert om det som skjer på fjellet med få dagars mellomrom.
Les meir om detaljar og dagsprogram for ekspedisjonen.
- Jarle
(Bilete frå fjorårets tur. Foto: Jarle Trå)