DAGBOK ATLASFJELLA 30. SEPTEMBER 2023

 

SUNDAG 8. OKTOBER

Gårsdagen var en stor suksess med bestigning av Jebel Toubkal, og etter 9 timer på tur var det noen slitne nordmenn som ramlet inn i lodgen klar for middag. Med 2 timer til mat var det minst like tungt å holde seg våken som å kjempe mot sulten etter vår alpine start. Tyngre ble det da vi fant ut at maten måtte utsettes en time. Instantkaffen hang dermed løst hos våre kaffedistributører Børge og Kathe som generøst delte ut oppkvikningsmiddel for dem i nød.

Middagen ble omsider servert klokken 19:00 for gjengen. Vår yngste deltaker Mina dukket imidlertid aldri opp da soveposen var for tung å komme seg ut av. Våkne gjorde hun heller ikke før frokost klokken 9 dagen derpå - noen timer i «sovebanken» der altså.

Til middagen ble det bursdagssang for vår turleder, Brynjulv, som hele dagen hadde gått og skjult den spesielle begivenheten. Muligens trodde han også at han skulle få slippe oppmerksomheten dette året, med sin 12. fødselsdag i Atlasfjellene. Heldigvis er hans oppmerksomme nevø (undertegnede) med på notene og fikk passet på at bursdagssangen ble servert med engasjement til bursdagsbarnet. Bursdagen ble feiret med suppe av kategorien «svært spesiell» som forrett, og med tajine og frukt som henholdsvis hovedrett og dessert. Slitne tuslet vi deretter i seng.

Etter en velfortjent natt med søvn, våknet vi til frokost klokken 9, hvor vår kokk omsider hadde forstått at årets turfølge foretrekker kaffe til frokosten fremfor te. Trolig hadde kokken også laget pannekakerøre på alle de resterende ingrediensene da store fat med pannekaker aldri stoppet å komme på frokostbordet. Etter å ha stappet i seg pannekaker i mengder og den fjerde ladningen kom på bordet, ble det fra flere av deltakerne imidlertid sagt «It’s okay!» med desperasjon i stemmen i frykt for at han skulle komme med mer. Det vil jeg kalle i-lands-problemer.

Etter å ha pakket baggene våre. Gikk turen ned mot hotellet med basseng som vi så fra høyden tidligere på turen, og som vi alle lengtet lenge etter. På vei ned tok vi turen innom det kjente hotellet La Kashba du Toubkal som hadde fått seg en trøkk etter jordskjelvet, og dermed var stengt. Vi fikk også se en flott liten foss nede i elvesøkket hvor marokkanere og turisten kunne komme for å kjøle seg ned. Men som Brynjulv påpeker er det vanskelig å imponere nordmenn når det kommer til fosser.

En marokkansk teppebutikk ble også besøkt på vei nedover Imlildalen hvor «Onkel Tove» fornøyd kom ut igjen med et teppe etter harde forhandliger med eieren. Under besøket stod samtidig Ellen og steikte seg utenfor butikken over ektemann Jostein som hun ikke forstod hva han skulle inn der for å se: «Han e alt før glad i å kjikka i butikka!»

Nede på hotellet fikk vi sjekket inn på flotte hotellrom. Undertegnede og flere andre testet deretter bassenget hvor vi fikk fjernet støv fra steder som aldri har sett dagslys - det kjentes godt. Flokken ble deretter sluppet løs til å gjøre som de ønsket før middag hvor de også fikk vite at rødvin hadde blitt kjøpt inn av sjefen sjølv, Jarle. Etter at den muslimske religionen har hold oss borte fra alkoholen i ei uke er det lenge siden jeg har sett noen så glade voksne mennesker.

Etter vel en uke med vandringen i Atlasfjellene går turen nå mot en ende. Under gårsdagens middag ble det konkludert med at det hadde vært en innholdsrik, interessant og engasjerende opplevelse å se Marokko, med sitt smilende folk, sin fargerike kultur, mat og landsbyer på nært hold. Som kommende turleder for fremtidige turer i Atlasfjellene gleder jeg meg også til å komme tilbake til dette flotte landet og oppleve mer av det. Vi takker for turen og håper gjengen som skal videre til Essaouira får en fin og velfortjent ferie.

Takk for turen!

⁃ Peter

 

LAURDAG 7. OKTOBER

Toppdag!

Tidlig til sengs i går. Klokken 2030 i går var alle i soveposene, og lyset ble slukket . Heldig var gruppen vår som fikk en sovesal med 26 sengeplasser nesten helt for oss selv.  Ingen gjester på besøk bortsett fra en bille som Børge elegant tok knekken på.

Ved turstart  kl. 0430 var det ikke lenger shorts og t skjorte som gjaldt, men stilongs, dunjakke, votter og lue. En flott stjernehimmel og nedadgående måne ga oss fint lys i stigningen i tillegg til hodelyktene . Det gikk i fint jevnt sig oppover den bratte fjellsiden, og solen rakk såvidt å stige over horisonten før vi nådde toppen. Et fantastisk skue møtte oss! Selv om vi gikk rolig brukte vi kun 3 timer og et kvarter opp,  1100 høydemeter til Jebel Toubkal, Nord Afrikas høyeste fjell på 4167 moh. Alle til topps - og var det Mina på 12 år, som omtalte det hele som “ barneskirenn»?

Etter obligatorisk gruppebilde på toppen, slang vår norske guide Brynjulf seg opp i pyramiden. Sprekt ! Det samme gjorde den kommende turguiden Peter, se foto!

Turen tilbake til Refuge  du Toubkal gikk på 2,5 timer. Ingen  uhell på turen, bortsett fra en knekt stav ( min 🙈)

Det var deilig å kunne skifte tilbake til shorts og t skjorte da vi kom tilbake til «Refuge du Toubkal». Dernest smakte det ekstra godt med lunsj, før vi gikk 3 timer på fin sti de 1200 høydemeter ned til vår forrige lodge. I dag møtte vi på en del andre turister og muldyr på vei opp, ellers er det ikke mange andre vi har møtt.

Nå er det kø i dusjen. Heldige er de som får vinnerloddene - varm dusj 😅. Så venter den tradisjonelle ettermiddagsteen med pop corn, før det blir middag , og ganske sikkert blir det en tidlig kveld i dag også .

En fantastisk turdag har det vært 👍

- Anne-Berit

(Foto over: Brynjulv Eide / Foto under. Anne-Berit Bratlie)

Melding frå Brynjulv kl. 11:40: "Alle opp og alle ned! Me brukte 3t 20min opp. Flott vær og utsikt. Oppdatering kjem seinare..."

Gratulerar til gjengen med ein stor prestasjon!

- Jarle

 

FREDAG 6. OKTOBER

Dagen før toppstøtet

Etter frukost gjekk me frå landsbyen Around, nær Imlil. Me starta på ca. 1900 høgdemeter, gjekk nokre timar innover og oppover, før me åt ein nydeleg lunsj på ca. 2700 moh. Me fekk servert kjøttbollar, ein fargerik salat og pasta. Alltid frukt til dessert, anten oppdelt granateple, druer, eple eller banan. 

På veg oppover gjekk me forbi fleire kioskutsal, kor me bl.a. kunne kjøpa vatn, brus og sjokolade. Me har møtt på fleire fullasta muldyr, både på veg opp og ned. Dei kan bæra totalt 150 kg, og er stødige sjølv på bratte, smale stiar. Normalt er det fleire turistar her på denne tida av året, men det er truleg ein del som har kansellert planlagte turar pga. jordskjelvet 8. september.

No har me kome fram til base camp på ca. 3200 moh, "Toubkal Refuge", og her skal me tidleg i seng. Me skal overnatte på ein sovesal med doble køyesenger, 8 stk i bredden. Sjuende og siste etappe startar kl. 04.30 i natt. Alle er motiverte og i form til å koma til topps.

- Mina, Lars Eirik og Sara

 

TORSDAG 5. OKTOBER

Yallah (kom, la oss gå)

Turid hadde ordnet seg for natten med ekstra medbrakt madrass og lå som prinsessen på erten i naborommet. Men ingenting kan vel måle seg med en smak av villmarksliv innendørs. Tove våknet til en bille i soveposen. I naborommet var vi heldig med Jostein som dørvakt, det forhindret at en liten firbeint variant av det litt større slaget (mus/?) aldri kom lenger inn i vår hule. 

Etter frokost var vi igjen klar for vandring. Før avgang viste Peter seg som en ekte gentleman. Velvillig stilte han opp og fikset glidelåsen i «shortsskjørtet» til Anne Berit. 

Klar for nye eventyr vandret vi mot landsbyen Mazik. Underveis ble det varmgang i sigarettene til Børge da han velvillig delte med en av de lokale langs veien.

I Mazik fikk vi virkelig se ødeleggelsene fra jordskjelvet i september. Hele landsbyen var ødelagt og de lokale sover i telt mens de om dagen jobber med frukt og valnøtt dyrking, gjeiter, sauer, lager mat og vasker klær i elven. Det er et frodig landskap med Juniper trær, nydelige farger på fjellsidene men svært tørt. Turen startet på ca 1800 moh og førte oss opp gjennom passet Tizi Mazik på 2489. På veien opp stilnet praten som vanlig men på vei ned igjen mot Imlil går praten igjen lett og uanstrengt hos den flotte gjengen. Trekløveret fra Granvin er ofte å finne fremst, på lette steg med mild røst og godt humør. 

Vi møter få vandrere på vår vei men i dag har vært et unntak, to små grupper på tre viser at det er flere enn oss som setter pris på Marokko, folket og landskapet. Underveis møtes vi av lokale med sitt «Bonjour og ca va?» og Brynjulf og vår lokale guide Hassan deler villig av sin kunnskap og historie. Etter en nydelig lunsj er landsbyen Armed mål for dagens etappe. En dusj på gjestehuset er første prioritet, så venter mynte te, kaffe og som alltid popcorn og kjeks. Humøret er på topp og vår yngste deltager Mina på 12 sitter med nyvasket hår, koser seg med popcorn og nyter det , og kanskje hun tenker at i dag venter egen seng og muligens noe godt fra «kiosken». 

Vi kan bare respondere med et lite fransk «ca va tres bien».

- Kathe Elise og Børge

 

ONSDAG 4. OKTOBER

Dag 3 starta roleg med kaffi på altanen i soloppgang, så frukost og sein avreise frå Matete. Fin motabakke opp til ei lita slette. Hassan, guiden vår, fortalte at når han var i tenåra tok dei turen frå Imlil hit for og sparke fotball (tok ca 3 timar). Gruppebilde er tatt ved sletta og fjella i syningen er der vi starta turen. Me fotsette oppover til passet Tizi Oudid på 2230 moh. Påfyll med dadler, nøtter og kjeks før me rusla ned til Tahliouine. Her skal me overnatte og fekk servert lunsj. Resten av dagen er avslapping og nokon av oss tok ein liten rusltur rundt i landsbyen. Korte tur i dag, det einaste me møtte var ein gjetar med geitene sine og eit muldyr med følge.

- Jostein og Ellen

 

TYSDAG 3. OKTOBER

Våkna til en nydelig morgen i Tachdirt på 2300 moh. Etter frokost med havregrøt og brød starta vi turen mot Matate. Idag gikk vi mye nedover og på steinete stier, litt på vei og litt opp. Vi gikk gjennom landsbyer og så ødelagte hus etter jordskjelvet og barn som spurte etter drops og pepsi. Men vi gikk mindre kupert enn igår. Vi gikk ned i The Col d’Aguersioual passet og videre til bunnen av Imlil dalen. Etter en ca 5,5 timer, ble vi servert deilig lunsj under valnøtttrærne i bunnen av Imlil dalen. Nydelig salat og bønnegryte. Gode og mette gikk turen videre oppover mot Matate hvor vi nå befinner oss. Vi ser frem til en dusj, herlig måltid med god drøs, kanskje «en lille en» før vi etter hvert stuper i seng.

- Tove og Turid

Tom hadde eit uhell på fjellhytta og havna på sjukehus i Marrakech, og han og Anita måtte derfor avbryte fjellturen. Alle deltakarane, Brynjulv og eg sender varme tankar til dei begge, og ønsker Tom rask bedring.

- Jarle

 

MÅNDAG 2. OKTOBER

I gang!

(Foto: Brynjulv Eide)

 

SUNDAG 1. OKTOBER

Sightseeing i Marrakech i dag. Og det er ikkje ein heilt vanleg by. På den verdsberømte marknadsplassen Djemaa el Fna får du sett det meste - slangetemmarar, tryllekunstnarar og omreisande handelsmenn. Alle har det bra, og to som ikkje fekk bagasjen ved ankomst i går, fekk den heldigvis i dag. No forbereder dei seg til fjellturen som startar i morgon tidleg.

- Jarle

(Foto: Brynjulv Eide)

 

ATLASFJELLA 2023

På laurdag flyr Anita, Tom, Kathe, Børge, Anne Marie, Anne-Berit, Sara, Mina, Lars Eirik, Ellen, Jostein, Tove Alice, Turid og Peter til Marokko saman med turledar Brynjulv Eide.

Dette er ein sju dagar lang vandretur i Atlasfjella, som kanskje er meir variert enn dei fleste forventar. Atlasfjella er ikkje berre ørkenfjell sjølv om dei ligg på grensa til Sahara. Her finn du også alpine tindar som nesten kan måle seg med Alpane, både i høgde og majestetisk framtoning. På slutten av turen bestiger dei Jebel Toubkal (4167m), Nord-Afrikas høgaste fjell.

Men før dei reiser opp i fjella blir det også tid til utforsking av den eksotiske byen Marrakech som blant anna er kjent for sin intense og livlege marknadsplass, Djemaa El-Fna. Og etter fjellturen dreg dei til kystbyen Essaouira som er kjent både for si fantastiske badestrand og den heilt spesielle atmosfæren i gamlebyen. 

På denne sida legg me ut dagbok undervegs.

Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her

(Bilete frå tidlegare turar. Foto: Brynjulv Eide og Jarle Trå)