DAGBOK KILIMANJARO 9. JULI 2025

 

SUNDAG 20. JULI

Da nærmer eventyret seg slutten for denne gang. Den siste dagen har vi brukt på å stikke innom Makonde-folket i Mto Wa Mbu, et folk som driver med imponerende treskjæring. Her fikk vi brukt litt penger på forskjellige figurer og kjøkkenservise i tre, og dermed støttet lokalbefolkningen. Vi var også innom på omvisning i en Masai boma som er hjemmet til nomadefolket, «Masaiene», i Tanzania. Her ble vi bydd opp til dans og «jumping» som er en tradisjonell konkurranse hvor mannen som hopper høyest vinner en av de lokale kvinnene.

Sindre måtte dermed skaffe en ekstra billett for premien hjem til Norge. Senere dro vi til Arumeru lodge for vårt siste måltid og en seremoni med utdeling av diplom som bevis på den imponerende innsatsen som ble vist på fjellet - dette var ikke en enkel tur! Etter å ha spist oss mette takket vi som skal være videre i Afrika farvel med dem som skal hjem til Norge. Nå gleder vi oss til noen herlige dager med avslapping på Zanzibar. Takk til alle som har fulgt oss i dagboken!

- Peter

 

LØRDAG 19. JULI

Idag våkna me opp i Kudu Lodge og var klare for ein ny dag med safari. Me stod opp tidleg som dei andre dagane og gjekk for å ete frukost. Kl 07 presist stod me klare utanfor bilane, og for mange var Safari hattane med idag også.
Etter 30 min var me framme ved Ngorongoro-krateret.
Skodda låg tett, og sikten var veldig dårlig på den bratte vegen nedover i krateret. Hanna heldt seg godt fast i håndtaket i bilen. Sjåføren hadde heldigvis god kontroll og etter litt var med nede i krateret og utsikten åpna seg.
Graset er lågere her nede enn gårsdagen og me hadde god utsikt til dyra. I går stod elefant og giraff mykje i fokus, mens idag var det mange andre dyr som viste seg. 
Blant anna fekk me sjå løver, hyener, gnu, bøffel, gasselle, flamingo og mange andre fuglar , flodhest, sjakal, serval og så klart zebra og mange andre kule dyr. Peter fekk tatt mange blinkskudd med kamera sitt idag også som han viste til oss andre i bilen. 
Etter ein god del titting og bildetaking, hadde sola meldt seg og det var klart for lunsj. 
Me møttes alle saman og åt den medbrakte lunsjen vår ute i sola.
Etter lunsjen var dei fleste av oss nøgde og klare for å ta turen tilbake til hotellet. Henrik derimot hadde eit ønske om å forsette å sjå på dyra, men blei dessverre nedstemt av demokratiet sjølv etter ein svært god apell. 
Me kom tilbake til hotellet , drog på oss badetøy og la oss etterlengta på solsengene. Det blei 15 min soling på Jørgen før han måtte ta seg eit bad. Må sjølv sei temperaturen i vatnet var så som så, men bad blei det på dei fleste etterkvart. 
Den siste kvelden som fullverdig gruppe nytes, og dei som reiser i morgon vil bli savna dei neste dagane. 
No skal me straks ete middag, før det krypes til køys etter ein dyrerik dag. 

- Mathilde

 

FREDAG 18. JULI

Jambo

Vi startet dagen tidlig med henting kl. 07:15, etter en etterlengtet natt i seng. På veien stoppet vi innom et supermarked for å kjøpe snacks (til blodpriser). Vi kjøpte også kaffe på en kafé på samme plassen. På vei til supermarkedet kjørte vi forbi åkre hvor to forskjellige kaffebønner ble produsert, så tross blodpriser er kaffen kortreist.

Deretter gikk turen videre til Tarangire nasjonalpark. Før selve safarien fikk vi servert lunsj i parken med lite sjenerte aper ruslende rundt. Lunsjen bestod av pannekake, tropisk juice, egg, kyllinglår, minibanan og en søt muffins – mat vi begynner å bli vant til. Selv om det smaker godt, er det flere som drømmer om norsk taco eller en grovbrødskive.

Før vi kjørte inn i parken, marinerte vi oss alle i myggspray. Vi så blant annet sebra, giraff, elefant, bøffel og mange baobabtrær. Da var to av the Big Five krysset av, og vi satser på at vi kan krysse av enda flere i morgen.

Etter safari hadde vi rundt to timers kjøretur til neste overnattingssted. Underveis passerte vi risåkre, maisfelt, nomader, nomadehus, små barn i skoleuniformer og mange veistrekninger med lokale markeder. Mange kreative løsninger som ikke har helt samme HMS-standard som Norge.

Nå har vi fått middag på hotellet og er klare for en god natts søvn før vi setter kursen mot Ngorongoro-krateret i morgen.

Vi sender over klemmer til våre venner i Norge.

- Benedikte

 

TORSDAG 17. JULI

Etter et tøft toppstøt var det mange som hadde sovet godt i Millennium Camp. Faktisk er det flere dager siden jeg hadde sett gruppen så kvikk som på denne frokosten. Denne positive utviklingen gjaldt også matinntaket. Etter frokost pakket vi ut utstyret vårt en siste gang fra teltene før vi takket av det fantastiske crewet vårt i en tip-seremoni. Uten denne gjengen her hadde vi ikke hatt noe på fjellet å gjøre, så her var hver eneste dollar vel fortjent. Så bar det nedover de 2000 høydemetrene til Mweka Gate, noe vi unnagjorde på rett over 4 timer. Nede ved gaten fikk vi en kjempeoverraskelse med 3 kasser fulle av Kilimanjaro-øl og brus, i tillegg til to flasker sprudlevin som ble sittet stor pris på! Benedikte fikk seg også sin velfortjente bursdagssang både på engelsk og swahili av guider, kokker og turfølge.

Siden vi glemte/ ikke helt hadde øvd inn teksten til Ingrid Skudal og Hanna sin sang (tekst fra forrige dagbokinnlegg) før tip-seremonien på Millennium camp, øvde vi flere ganger gjennom denne på vei ned gjennom jungelen for å kunne gi det Afrikanske teamet vårt litt sang og stemning tilbake før vi forlot dem en siste gang. Dette ble gjennomført i bussen ned fra fjellet noe som satte skikkelig fyr på bussturen ned mot Moshi. Trygt nede i byen igjen ble vi servert den obligatoriske pizzaen på Indo Italiano før en sliten gjeng endelig fikk gjensyn med varmtvann på tapp og seng på 2x2,20m. Selv etter 3 minutter i dusjen er det fortsatt skittent vann å se på baderomsgulvet, så vasken blir lang før alle omsider kan ligge seg umerket i de hvite laknene for å hvile noen timer før middag på kvelden.

Etter en tung runde med en hel uke i telt på Kilimanjaro bærer det videre til Tarangire og safari. Her håper vi selvsagt å se så mye dyr som mulig og kanskje får vi se alle de 5 store. Nå sier vi lala salama, endelig fra seng på hotellrom og ikke fra skitne soveposer på liggeunderlag i telt. God natt!

- Peter

 

Fin oppdatering frå Hanna frå toppstøtet i går:

Dag 6 - Toppstøtet

Vi ble vekket litt før 01.00 natt til onsdag. Det var bekmørkt med en utrolig stjernehimmel. Med hodelykter og varme klær karret vi oss inn i messeteltet for å innta frokost bestående av havregrøt og popcorn. Mange var nok spente, for praten satt ikke like løst som den vanligvis har gjort. 

Kl. 02 begynte selve turen. På toppstøtet har vi 1/1-guide, noe som vil si at vi var 22 stk til sammen i turfølget. Vi samlet oss på vår vante rekke og toppstøtets pacemaker, hovedguide Bryson, satte et «pole pole» tempo opp de første bakkene. Før første drikkepause hadde de fantastiske guidene våre sunget opp til flere sanger for å motivere oss framover.

Turen bød på ulike utfordringer. Til sammen var vi innom alt fra hodepine, kvalme, trøtthet, magetrøbbel, lite matlyst, svimmelhet, ustø gange og blackouts. Da er det uvurderlig å ha gode turkamerater som deler ut seigmenn og motiverende ord, og guider som masserer, strekker såre muskler og gir deg en hjelpende arm oppover bakkene.

Tross plager som kom til og fra, var et absolutt høydepunkt på turen den fantastiske soloppgangen kl.06.30. Når det oransje lyset sakte men sikkert bredte seg utover fjellet over skydekket, kunne en trodd vi var med i åpningscenen i Løvenes Konge. Her var det bare å ta av seg hodelyktene og nyte utsikten.

Alle i teamet nådde Stella Point kl.10.00. Dette er toppen av Kibo - den høyeste vulkanen av de tre vulkanene i Kilimanjaro-massivet. Videre herfra var vi åtte som fortsatte den siste timen mot toppen. Det ble en svært seig time som krevde det siste vi hadde, men alt ble verdt det når vi endelig stod på Uhuru Peak og kunne åpne en velfortjent brus, klemme hverandre, nyte utsikten og ta de obligatoriske bildene foran skiltet på toppen.

Guidene var også gode å ha på turen ned til camp. Mathilde og hennes guide ble et svært godt team der de hånd i hånd rutsjet grasiøst nedover grusbakkene. Aldri har jeg sett noen løpe raskere ned et fjell.

Etter en hvil i teltet, pakket vi baggene for å gå ned til Millenium camp (3800moh). Det var tungt å få beina i gang igjen etter en lang dag, så det ble ubeskrivelig godt å komme frem til teltet, få middag og legge seg. Jeg tror samtlige hadde sin beste natt i natt.

Kort oppsummert; Herregud, dette var krevende og gøy!

- Hanna

(Under er ein tekst til "La det swinge" som Hanna og Ingrid S. skreiv på dag 3, men som ikkje "kom gjennom" før i dag)

Vers 1:

På et fjell sitter en gjeng med unge hoder, redusert men optimistisk alle mann.

Vi har grått og ledd og knekt no’n Kili-koder, sand i luften, guide med buff fra laget Brann!

Ref:

Ja, vi koser oss i Afrika

Goodi-goodi og Asante Sa-a-na

Ååå ÅJA

Ja, vi koser oss i Afrika

 

Vers 2:

Hele teamet tåler både med- og motgang,

hjelper til der vi kan se at det må til.

Gåter, leker, DJ og litt allsang,

Får oss gjennom og til toppen av Kil-Kil!

Ref x2:

Ja, vi koser oss i Afrika

Goodi-goodi og Asante Sa-a-na

Ååå ÅJA

Ja, vi koser oss i Afrika

 

Vers 3:

Kjenner at takknemligheten råder,

for sammen kan vi klare hva som helst..

hva som helst!

Ref x2:

Ja, vi koser oss i Afrika

Goodi-goodi og Asante Sa-a-na

Ååå ÅJA

Ja, vi koser oss i Afrika

(Fleire foto frå turen frå Peter)

 

ONSDAG 16. JULI

Fantastiske nyheiter frå Peter no kl. 11:50:  Alle 10 opp på Stella Point på kraterkanten, 8 av 10 vidare opp til det høgaste punktet Uhuru Peak kl. 11:15 lokal tid. Selina og Jørgen måtte snu på Stella Point pga. låg oksygenmetning. Alle i god forfatning ved ankomst base camp Barafu.

Gratulerar til alle! No er dei i Barafu og kviler etter eit fantastisk toppstøt, før dei går ca. to timar vidare ned til Millenium Camp i kveld. Reknar med dei har dårleg dekning i Millenium, men forhåpentlegvis får me fleire detaljar og bilete frå toppstøtet i morgon ettermiddag/kveld når dei er tilbake på hotellet.

- Jarle

 

TYSDAG 15. JULI

Jambo!

Vi ble vekket i Karanga (4050moh) med te og kaffe kl. 07.30. De fleste av oss har hatt en god natts søvn; det var etterlengtet og gjør susen for slitne kropper. Etter havregrøt i messeteltet begynte turen opp til Barafu (4600moh). Dette er den korteste etappen på hele turen. Guidene sang oss opp og halvveis var det tid for te og «muffin cakes».

Nå ligger vi i teltet og slapper av før middag kl.16. I natt gjennomfører vi det beryktede toppstøtet, så etter middag bærer det rett til køys igjen for å lade opp. Sender en hilsen til familie og venner i Norge. Ønsk oss lykke til i natt!

- Hanna

Selve «dagen før dagen». Gjengen våknet opp til strålende vær og nok en gang kaffi i teltet (som blir vanskelig å avvennes fra). De aller fleste er på stigende form som lover bra for morgendagen. Dagens etappe bestod av 3 km og 600 høydemeter som gikk som en drøm med de samme hiphop-sangene fra midten av 2000-tallet som vi har hørt på «repeat» hver eneste dag. Midtveis på den 4-timer lange etappen ble det servert varm drikke og «sukkerboller» som kom godt med! Etter ankomst «base-camp» på 4600moh ble det avslapping i teltene før middag/kveldsmat i 16-tiden. Etter mat var det rett i soveposen for å få seg noen timer søvn før toppstøtet starter imorgen kl 02:00. Gjengen la seg til å sove med varmeflasker i soveposen og sommerfugler i magen, klar for morgendagens prøvelse.

- Sindre

 

MANDAG 14. JULI

Etter en hard etappe i går, og en litt røff natt for mange, var det en noe sliten gjeng som møtte til frokost. Likevel var alle fornøyd med å kunne starte dagens etappe en time seinere. Vi starta med å gå opp «breakfast-wall». Denne bakken har fått navnet sitt fordi mange får et gjensyn med frokosten sin i løpet av denne klarteettappen. Men vi tok det «pole, pole» (sakte, sakte), og slapp heldigvis unna det gjensynet. Likevel var  vi utrolig takknemlige for flinke guider som både stilte med en hjelpende hånd, og motivasjonssang underveis. Til tross for en kamp opp bakken, kom alle seg opp, og var strålende fornøyd med å ha spist dagens høydemetere. Vel fremme ved camp blei det en sein lunsj for noen, og en siesta i teltet for de fleste. Dagens absolutte høydepunkt var introduksjon av alle som er med på temaet, med påfølgende sang og dans. Den motivasjonsboosten trengte vi i dag! Gjengen holder fortsatt humøret oppe, og vi kan vel si at vi begynner å bli rimelig godt kjent, der vi virkelig får ta del i hverandres oppturer og nedturer.

 

- Ingrid og Jørgen

 

 

SØNDAG 13. JULI

Dag 3 startet med kaffe/te i teltet og pakking av klær og utstyr før dagens første måltid. Natten i Shira Camp bød på klarvær og månelys, og i morgentimene lå det frost på bakken og på teltduken. Til vår store fornøyelse tittet også sola fram, og det var dermed en glad gjeng før dagens første etappe i «pole, pole»-tempo. Dagens etappe er en akklimatiseringsetappe, så vi visste at vi skulle gå mange høydemeter opp, og mange høydemeter ned igjen. Med en litt redusert gjeng ble det noe mindre prating enn tidligere, men vi karret oss sakte men sikkert opp til Lava Tower og dagens første ordentlige pause i Lava Camp (ca 4600moh). Her hadde vi kommet oss over tregrensen og det vulkanske landskapet ble mer tydelig. 

 

I Lava Camp fikk vi servert varm lunsj av teamet. Noen av oss fikk tatt seg en siesta, mens andre lagde sang og pratet i messeteltet før det bar videre. De siste 3,5km til Baranco-campen gikk i et litt raskere tempo, og solen var med oss nesten hele veien. 

 

Vel framme i camp Baranco fikk vi kommet oss på plass i teltene, og de som orket spiste fries, kjøttgryte og grønnsaker til middag. Noen av oss kjente på behov for å hoppe rett i soveposen og ta kvelden etter den 9t lange etappen. 

 

Basert på erfaringene til nå har vi nok innsett at vi alle på et eller annet tidspunkt kommer til å nå kjelleren på denne turen. Heldigvis er vi gode på å holde humøret oppe, og det er til stor hjelp at teamet også byr på sang, dans og live-sending fra fjellet i drikkepausene. Dag 3 bød på de største utfordringene til nå, men vi legger oss i posen og krysser fingrene for at morgendagen blir bedre. God natt!

 

- Ingrid

 

LØRDAG 12. JULI

Dag 2 starta med te og kaffi servert i soveposen. Den første natta har vore ok for dei fleste, men håpar på bedre søvn dei neste nettene. Det er mykje inntrykk og spenningen har holdt fleire av oss vakne. Etter gårsdagen var alle klare for ein ny etappe og me starta å gå kl0845 frå Machame Camp. Stigningen var ein del brattare idag enn igår, så det var viktig å gå pole pole. Terrenget idag har opna seg meir og bydd på meir utsikt, i tillegg til nokre solstråler. Fleire av oss kjenner meir på høgden, så næring og drikke har vore viktig. Det er mange gode ordtak i gjengen, eit av gullkorna var «juicen gjer susen». Juice er ein del av den gode nistepakken me får frå kokkane, og idag fekk me servert blant anna både kjeks, bananer og potet. Bananene her er noko mindre i størrelse enn det me er vane med i Norge, og på bilde under ser dåke dette. Tittel på bilde: «Stor mann, liten banan». Stemningen er på topp i turgjengen, og fleire har bydd på gode gåter og ordleikar. Nokre av oss er bedre enn andre, men latter blir det uansett. Ein av bærarane byr på ekstra god stemning, og idag har det gått i Akon over telefonhøgtalaren. 
Det er god tid til å prate med kvarandre medan me går, og me lærer mange nye ord på Swahili. Googling er utelukka her oppe i høgden, så rettskrivinga er noko usikker, men uttalinga er noko i denne duren her(trur me):
«Na forá koko åna» = Glad for å sjå deg. 
«Jua» = Sol.
Dagens høgaste punkt var på 3900 moh, før me gjekk litt ned og ankom Shira Cave Camp på 3850 moh, kor me skal tilbringe natta. Det blei servert god lunsj, og etter lunsjen kjente fleire at det var godt å ta seg ein kvil i teltet. 5/11 i gjengen valgte å ta bonusturen bort til Shira Cave, for å sjå kor guidane brukte å sove for mange år sidan. Resten av gjengen prioriterte kvile for å førebu seg til morgondagen og den lengste etappen så langt på turen. 
Kvelden bydde på ein nydelig utsikt då skyene letta og me fekk med oss solnedgangen og fjelltoppane titta meir fram. Det var også stilig å sjå skylaget som no ligg under oss. Nokon av oss benytta oss av muligheten til å få tak i dekning, og fekk sendt ein snap heim til Norge.
Etter middag var alle i gjengen sletne og klare for å ta kvelden. Me er alle spente på morgondagen, og håpar på meir «jua».

- Mathilde & Sunniva

 

FREDAG 11. JULI

Det var en spent og uthvilt gjeng som sto klare utenfor Salineros på morgenkvisten. Etter en god frokost og en siste dusj kjørte vi til Machame Gate hvor vi startet på den store ferden. 

 

Dagens etappe gikk gjennom regnskog med frodige trær og grønne planter på alle kanter. Ponchoene kom godt med, men tross regn og gjørmete føre var humøret på topp! Det ropes «jambo» til alle de supersterke bærerne som går forbi oss, og guiden repeterer «pole pole» hele dagen.

 

Vi hadde medbragt lunsj og spiste oss mette på kylling, poteter og frukt. Til vår store forferdelse er det matcho blant bærerne å spise lite. Vi nordmenn derimot har skjønt at «Skal du bli sværing må du ha næring», så her snackes det til den store gullmedaljen. 

 

Etter seks og en halv timers gange kom vi frem til Machame Camp (2835m.o.h.) hvor vi ble møtt av ferdig oppsatte telt og blide bærere som sto klare med bagene våre. Vi fikk servert kakao og popcorn før en deilig toretters middag sto for tur. Kremet agurksuppe til forrett, og hovedrett av kjøtt, grønnsaker og potet. Utrulig hva de får til å lage så langt oppe på fjellet - virkelig goody goody! 

 

Det viser seg å være en bereist gjeng, og geografiquiz ble en rask vinner. Nå kryper vi inn i soveposen og lader batteriene. Her må man hvile mens man kan.

 

Dagen har vært superfin og vi gleder oss til resten av turen. 

 

Lala salama! 

 

• Selina

 

TORSDAG 10. JULI

Etter en lang dag med reise er gruppen endelig på plass på Salinero Hotel i Moshi, byen ved foten av Kilimanjaro. Det er en tilsynelatende energirik og ung gjeng som virker å gå godt i lag fra start. Vi koser oss nå med buffet-middag den siste kvelden før vi forlater sivilisasjonen i en uke. Startskuddet fra Machame gate går i morgen ca. 12:00 (lokal tid) - da begynner eventyret for fullt. Vi hilser hjem til alle som sitter å følger med på oss gjennom dagboken.

- Peter

 

Dei har landa i Afrika! Fekk akkurat dette biletet frå Peter i det dei gjekk inn for landing på Kilimanjaro International Airport for kort tid sidan. Kilimanjaro tronar gjennom skydekket. Toppen er til høgre i dette biletet. Om ei veke står dei der...

- Jarle

 

KILIMANJARO - DET HØGASTE FJELLET I AFRIKA

Rett sør for ekvator står det ein vulkan som ragar heile 5895 meter over havet. Den står heilt åleine og tronar over savannen. Og det er kanskje det som skiller Kilimanjaro mest frå dei fleste andre fjell i verda - at det står heilt åleine og ikkje er ein del av ein fjellkjede. Planteliv og dyreliv er også heilt spesielt. 

På onsdag reiser Hanna Kristine, Ingrid, Jørgen, Selina Fredrikke, Henrik, Benedikte, Ingrid, Sindre, Mathilde og Sunniva til Tanzania for å prøva seg på eit av Seven Summits - dei høgaste fjella på kvart kontinent. Peter Eikeland ledar denne turen saman med den lokale hovudguiden Bryson og hans dyktige og store gjeng med assistentguidar, kokkar, servitørar og bærarar. Dei gjer ein kjempejobb for at dei skal ha det så bra som mogeleg, og for at dei skal nå toppen. På Kilimanjaro er det "engelsk ekspedisjonsstil" som gjeld, og det betyr f.eks. at dei blir vekka om morgonen med ein kopp kaffi eller te mens dei fortsatt ligg i soveposen...

Dei startar fjellturen 11. juli, og dersom alt går bra står dei på toppen på formiddagen 16. juli. Etter fjellturen skal dei på ein spektakulær safari i Tarangire og Ngorongorokrateret, og nokre av dei avsluttar eventyret med eit opphald på Zanzibar, der dei kan nyte kvite strender og azurblått hav.

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen.
NB! Det kan vera dårleg dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.

Les alt om dagsprogram og andre detaljar om turen her

- Jarle

(Bilete frå ein tidlegare tur. Foto: Jarle Trå)